Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 5-10 Programme description

OPPBYGGING AV STUDIET

Grunnskulelærarutdanninga 5. - 10. trinn er ei femårig integrert utdanning med tre år på lågare grads nivå (syklus 1), og to år på høgare grads nivå (syklus 2).

Nedanfor skildrast fleirfagleg tematikk, samt tre gjennomgåande søyler i grunnleggjande ferdigheiter, profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) og FoU-kompetanse.

Syklus 1 (lågare grad)

I syklus 1 er faget pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng) obligatorisk. I tillegg skal studenten ha to fag på 60 studiepoeng. Ved opptak vel studenten 60 studiepoeng i anten engelsk, matematikk eller norsk. Studenten vel dei resterande 90 studiepoenga ut frå fagtilbodet på universitetet og etter dei retningslinjene som er fastsette i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2 (høgare grad)

I syklus 2 er faga pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitskapsteori og metode (15 studiepoeng) og ei masteroppgåve (30 studiepoeng) likt for alle. Dei resterande 45 studiepoenga kan vere fagdidaktikk i ulike fag eller pedagogikk, avhengig av fagval i syklus 1, tilgjengeleg studietilbod og etter nasjonale føringar.

Fagtilbodet kan variere

Målet er å kunne tilby eit stabilt fagtilbod frå studieår til studieår, men dette kan ikkje garanterast. Fagtilbodet vil kunne variere blant anna på grunn av dei fagvala studentane gjer. For å sikre eigne fagønske tilrår ein derfor studentane å velje fag som dei svært gjerne vil studere, ved første moglege høve. Samansetninga av faga i utdanninga bestemmer den enkelte studenten sjølv på grunnlag av det fagtilbodet som er tilbydd dei enkelte studieåra, nasjonale føringar og behovet for kompetanse i arbeidsmarknaden. Studentane får kvart studieår informasjon om fagtilbodet i god tid før fagvalet skal skje.

Lærarutdanningsfag

Studiefaga i grunnskulelærarutdanninga er lærarutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap vel studenten fag som førebur til arbeid med skulefag. Eit lærarutdanningsfag bygger på og hentar kunnskapsgrunnlaget sitt frå vitskapsfaget, frå skulefaget, frå fagdidaktisk forsking i og om læring i faget, og lener seg til forskingsbasert kunnskap om oppvekst, utvikling og læring til barn.

Skulerelevante fag

Skulerelevante fag er fag som ikkje er skulefag, men fagområde knytt til oppgåver og funksjonar i grunnskulen. Inntil 30 studiepoeng skulerelevante fag kan godkjennast som del av den valfrie delen av utdanninga på syklus 1. I 6. semester kan studenten velje mellom ulike skulefag eller velje et skulerelevant fag som til dømes fordjuping i profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk, spesialpedagogikk eller Sustainability in Education.

Plassering av fag i Grunnskulelærarutdanning for trinn 5. - 10. ved OsloMet

1. og 2. semester:

Eitt av faga (val skjer ved opptak) - 45 stp. - eksamen i 1. og 2. semester

• Engelsk
• Matematikk, emne 1 (15 stp.)
• Matematikk, emne 2 (10 stp.) (går over to semester, haust og vår)
• Norsk

og

• Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) - 15 stp. (med Det mangfaldige klasserommet tilsv. 5 stp.) - eksamen i 2. semester

3. semester:

• Engelsk/Matematikk/Norsk - 15 stp.
• (Matematikk, nasjonal deleksamen (5 stp.))

og

• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfaldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

4. semester:

• Val av eitt fag på 60 stp. over 4. og 5. semester

(Unntak: 30 stp. dersom val av Norsk teiknspråk, framandspråk, Engelsk, Matematikk eller Norsk i 5. og 6. semester)

Val mellom

RLE, Kroppsøving, Kunst og handverk, Musikk, Naturfag, Samfunnsfag

5. semester:

• Framhald med fag valt i 4. semester

eller

Norsk teiknspråk 60 stp. over heile tredje studieåret

eller

Framandspråk 60 stp. over heile tredje studieåret med val mellom:

• Fransk i Caen
• Tysk i Freiburg
• Spansk i Valencia

eller Engelsk 60 stp., Matematikk 60 stp. eller Norsk 60 stp. over heile tredje studieåret saman med 1. og 2. årsstudentar

6. semester:

Internasjonalt semester

• Val av eitt undervisningsfag - 30 stp.:

RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og handverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

eller

Pedagogikk med val mellom fordjupingane

• Profesjonsretta pedagogikk
• Digitalt støtta pedagogikk
• Spesialpedagogikk

eller

• Sustainability in Education - Place, Justice and Environmental Awareness

Studium i utlandet etter bestemte reglar

Halde fram med Norsk teiknspråk 60 stp.

Halde fram med framandspråk 60 stp.

Halde fram med Engelsk, Matematikk eller Norsk 60 stp.

7. semester:

• Vitskapsteori og metode -15 stp.
• Masterfag undervisningsfag* - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. frå syklus 1

8. semester:

• Masterfag undervisningsfag - del 2 - 15 stp.
• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfaldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

9. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.

og val mellom

• Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidlegare fagval
• Masterfag undervisningsfag - del 3
• Masterfag profesjonsretta pedagogikk
• Masterfag digitalt støtta pedagogikk
• Masterfag spesialpedagogikk

10. semester:

• Masteroppgåve - 30 stp.

I undervisningsfag eller pedagogikk avhengig av tidlegare fagval

Forklaringar:

*Undervisningsfag i syklus 2 er engelsk, RLE, kroppsøving, kunst og handverk, matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk teiknspråk og samfunnsfag.

Masteroppgåva

Masteroppgåva skal vere knytt til undervisning og læring i fag, men innanfor desse rammene har studenten somme val:

Studenten kan velje å gjennomføre masteroppgåve i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i frå syklus 1.

Studenten kan velje å gjennomføre masteroppgåve i ei av dei pedagogiske fordjupingane profesjonsretta pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette krev at studenten har valt pedagogikk og same fordjuping i 6. semester. Vel studenten pedagogikk som masterfag, skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 poeng i, frå syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velje i syklus 2, er avhengig av val gjort i syklus 1.

På grunnlag av prosjektskisse, der studentane beskriv tema for masteroppgåva og om dei vil gjennomføre oppgåva individuelt eller i gruppe på inntil tre, får kvar student tildelt rettleiar. Rettleiar vert tildelt seinast i 9. semester.

INNHALD I STUDIET

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei lærarutdanning der det blir lagt vekt på både fagleg breidde og spesialisering samt kontaktlærarrolla, i tråd med nasjonale rammer for utdanninga.

Nedanfor beskriv fleirfagleg tematikk, samt tre gjennomgåande søyler i grunnleggjande ferdigheiter, profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) og FoU-kompetanse.

Kontaktlæraren

Gjennom studiet skal studenten bli budd til å utføre dei sentrale oppgåvene kontaktlæraren har, i ein inkluderande og mangfaldig skule, særleg oppgåver overfor kvar enkelt elev og foreldre / dei føresette. Kontaktlæraren har hovudansvaret for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgåvene overfor kvar enkelt elev i ein klasse i grunnskulen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i kva desse oppgåvene omfattar. Kontaktlæraren skal arbeide for eit trygt læringsmiljø med høg grad av tilpassa opplæring. Studenten skal førebuast til å legge til rette for ei slik tilpassing ut frå fagleg og didaktisk forståing. Alle elevar har rett til samtalar med kontaktlæraren om si utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Studenten skal bli godt kjent med kva slike samtalar inneber og bli i stand til å gjennomføre dei. Dette vil samstundes vere ein del av ei løpande undervegsvurdering som kontaktlæraren har eit hovudansvar for. Kontaktlæraren har også eit hovudansvar for å skrive pedagogiske rapportar, heilårsvurderingar og individuelle opplæringsplanar (IOP). Studenten skal førebuast til å utføre desse oppgåvene. Kontaktlæraren har den næraste kontakten med heimen. Dette inneber blant anna foreldremøte og utviklingssamtalar kvart skuleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven saman med foreldre / dei føresette. Studenten vil få kjennskap til og øving i å leie slike møte og samtalar gjennom studiet, i praksisperiodar og på universitetet.

Tilpassa opplæring

Ifølge Opplæringslova § 11-1 skal opplæringa vere «tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utbytte og utvikla evnene sine». Dette inneber at læraren må tilpasse undervisninga til det faglege nivået, språkkompetansen og læringsføresetnadane til eleven, slik at elevane opplev tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Tilpassa opplæring er eit grunnleggande prinsipp i opplæringa i skulen. Det er derfor viktig at studentane både har kunnskap om dette, og korleis ein kan arbeide for å tilpasse opplæringa. Studentane vil få kjennskap til regelverket rundt tilpassa opplæring, og korleis tilpassa opplæring fungerer som eit verkemiddel for å støtte læring for alle elevar. Studentane vil også få innblikk i relevant og aktuell forsking på feltet og korleis denne forskinga kan reflekterast i praksis. Vidare vil studentane bli presenterte for ulike arbeidsmåtar for å differensiere undervisninga. Differensiering er eit verktøy for å tilpasse opplæringa til elevane i klassen, og studentane vil få kjennskap til ulike måtar å differensiere undervisninga på, og korleis ein gjennom differensiering kan møte ulike elevstrategiar for læring. Vidare vil studentane bli presenterte for samanhengen mellom tilpassa undervisning og vurdering, og korleis dei kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisninga undervegs og dermed tilpasse opplæringa etter læringsbehova til elevane.

Læraren og språket – utvikling av kommunikasjonsferdigheiter

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5. - 10. skal kvalifisere studentane til å kunne bruke språket munnleg og skriftleg både på bokmål og nynorsk i profesjonssamanheng. Det inneber at studentane skal utvikle språkleg kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktørar i og utanfor skulen og til å kunne utføre den skriftlege dokumentasjonen lærararbeidet krev.

«Læraren og språket» er ei fleirfagleg temaveke første studieår i utdanninga. Målet med veka er å gjere studentane medvitne om ulike språklege føresetnader, samt bidra med kunnskap og ferdigheiter knytt til mangfaldig språkbruk og kommunikasjon i læraryrket.

Studentane skal få kunnskap om forholdet mellom opplæringsspråk og undervisningsspråk. Skriftleg opplæringsspråk i Noreg er norsk (bokmål og nynorsk) og i visse samanhengar samisk, og viser til det språket eller det målet elevane sjølv skal vidareutvikle. Undervisningsspråk er det språket læraren bruker.

Vidare skal studenten få kunnskap om at språkmangfaldet i Noreg utover bokmål, nynorsk og samisk som offisielle skriftspråk også omfattar mange ulike dialekter og sosiolekter, minoritetsspråk og impulsar frå engelsk.

I temaveka vil introduksjonsforelesingar bli følgt opp av studentaktive arbeidsformer der studenten får høve til praktiske øvingar knytt til undervisning og ulike samtaleformer, samt ulik skriftleg dokumentasjon i lærararbeidet.

Språkkompetanse på bokmål og nynorsk

Grunnskulelæraren skal meistre norsk språk, både munnleg og skriftleg i profesjonell samanheng. Lærarstudentane skal derfor kunne skrive akademiske tekstar på både bokmål og nynorsk. Dei fleste studentane treng å forsterke kompetansen i den målforma dei ikkje bruker dagleg. Dei som vel faget norsk får denne opplæringa i norskundervisninga. For studentar som ikkje vel faget norsk, vil utdanninga tilby eit tilpassa kursopplegg i den målforma studentane ikkje bruker som si primære målform.

Forsking har vist at det er mindre behov for å gi et slikt tilbod til studentar som bruker nynorsk til dagleg. OsloMet har derfor valt å gi opplæring i nynorsk til dei som har bokmål som si primære målform.

Opplæringa blir organisert som eit samarbeid mellom faga norsk og pedagogikk, og den vil bli integrert i studieopplegget for pedagogikk og elevkunnskap. Opplæringa omfattar undervisning, arbeidskrav og obligatorisk elektronisk prøve.

Det fleirkulturelle og fleirspråklege aspektet - mangfaldskompetanse

Gjennom utdanninga lærer studentane å bruke pedagogiske og fagdidaktiske reiskapar for undervisning av elevar med variert kulturell, språkleg, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn. For å få til dette treng studentane relasjonelle ferdigheiter og avansert kunnskap om livsverd og identitetsdanning til barn og unge i og utanfor skulen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentane eit nødvendig grunnlag for å bruke mangfaldet som ressurs og for å kunne samarbeide med heimen. Den interkulturelle kompetansen omfattar kunnskap om ulike religionar og livssyn i Noreg, innvandringshistoria, historia til dei nasjonale minoritetane og samisk historie. Den omfattar også kunnskap om urfolksrettar og minoritetsrettar, og kunnskap om interaksjonen mellom desse gruppene og norske institusjonar og profesjonar.

Kjønns-, likestilling- og mangfaldsperspektivet

Kjønn kan spele ei rolle for korleis eleven opptrer i det sosiale rommet i klassen og i relasjon til læraren, og det er kjønnsskilnader i leseferdigheit og andre skuleprestasjonar. Dette er problemstillingar som vil bli belyst i alle fag i Grunnskulelærarutdanninga. Gjennom utdanninga får studentane innsikt i mangfaldet av kjønns- og likestillingsutfordringar som møter læraren i grunnskulen. Eit gjennomgåande normkritisk perspektiv i utdanninga kan bidra til at studentane forstår korleis mobbing, trakassering og krenking ofte speler på fleire identitetskategoriar samstundes, som til dømes kjønn, seksuell legning, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studentar skal kunne kjenne att og utfordre normer og diskursar som reproduserer og forsterkar “vi” og “dei”-oppfatningar. Dette opnar opp for å etablere normer i klasserommet som fremmar fellesskap, mangfald og demokratisk medborgarskap.

Gjennom utdanninga tileignar studentane seg kunnskap om didaktiske strategiar som fremmar refleksjon og kritisk medvit om maktforhold. Slike didaktiske strategiar kan for eksempel vere å la elevar erfare og skape kunstnariske og estetiske uttrykk, eller å ha dialogbasert undervisning der haldningar og verdiar som elevane har, blir utforska og utfordra. Studentane arbeider med problemstillingar knytt til sosial og kulturell variasjon i undervisinga og i samfunnet, og føresetnader for likeverdig utdanning for enkeltelevar og grupper av elevar. Gjennom dette arbeidet arbeider studentane med eigne etablerte førestillingar og verdiar og tileignar seg refleksiv kompetanse. Skulen har ei rekke utfordringar som overskrid kjernekompetansen til læraren. Studentane treng derfor kunnskap om korleis samarbeid med andre profesjonar og institusjonar potensielt kan bidra til realiseringa av det demokratiske samfunnsmandatet til skulen: fagleg og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevar til aktiv samfunnsdeltaking. Studentane møter denne tematikken i Det mangfaldige klasserommet som er eit fleirfagleg tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i dei ulike studiefaga.

Samiske emne

I Noreg har vi både eit urfolk, nasjonale minoritetar og personar som har innvandra til landet i nyare tid. Samane i Noreg har politiske, språklege og kulturelle rettar som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærarutdanninga skal kvalifisere studenten til å ivareta opplæring om samiske forhold, rettane til samiske barn og den statusen samane har som anerkjent urfolk. Mangfaldet i samisk kultur og samfunnsliv er ein viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåtar og politiske rettar – i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om dei særlege rettane til samiske elevar i norsk grunnopplæring og om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane for grunnopplæringa. Studentane møter samiske emne i Det mangfaldige klasserommet og i fleire studiefag.

Grunnleggande ferdigheiter og kompetansar

Dei grunnleggande ferdigheitene – å kunne lese, skrive, rekne, å kunne uttrykke seg munnleg og digitale ferdigheiter – er ferdigheiter som er spesifikke for kvart fag, og som må forståast som ein del av faget og tenkemåtane i faget. Dei grunnleggande ferdigheitene er nøkkelferdigheiter både når studentane sjølv skal lære fag på universitetsnivå og når dei skal utvikle dei grunnleggande ferdigheitene til elevane i skulefaga. Fagplanane spesifiserer kva som kjenneteiknar tekstane i studiefaga, og i undervisninga er det lagt til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagtekstar, samt gjennom faglege samtalar, presentasjonar og andre fagspesifikke arbeidsmåtar. På den måten blir studentane rettleidd inn i dei ulike fagkulturane på faglege premiss. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggande ferdigheiter gjennom Grunnskulelærarutdanninga, skal studentane oppnå ei reell forståing av korleis desse er ein del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere dei grunnleggande ferdigheitene i undervisninga i skulefaga, og slik legge til rette for elevanes læring og forståing av eigne læringsprosessar. Pedagogikk og elevkunnskap har eit særleg ansvar for å løfte fram refleksjon hos studentane, både når det gjeld kva dei har lært om grunnleggande ferdigheiter i faga og korleis denne kunnskapen kan brukast i skulen.

Søyla for utvikling av grunnleggande ferdigheiter og kompetansar

1. studieår:

Studentane lærer å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og munnleg kompetanse i studiefaga.

Fagovergripande tema med eigen organisering:

• Akademisk skriving
• Læraren og språket

2. studieår:

Integrering av grunnleggande ferdigheiter i undervisning:

• Tilrettelegging av læring for elevar
• Bruk og vurdering av læremiddel i skulefaga

I studiefaga jobbar studentane i tillegg med å lære å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og munnleg kompetanse.

3. studieår:

Integrering av grunnleggande ferdigheiter i undervisning:

• Undervisningsplanlegging som knyter samband mellom korleis elevane lærer og grunnleggande ferdigheiter

4. studieår:

Vidareutvikling grunnleggande ferdigheiter hos studentane: Fagspesifikk literacy, lærarsamarbeid og faglæraridentitet

5. studieår:

Vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter hos studentane: Fagspesifikk literacy og endringskompetanse

Profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK)

Lærarstudenten på grunnskulelærarutdanninga 5. - 10. trinn skal i løpet av utdanninga utvikle profesjonsfagleg digital kompetanse på eit avansert nivå. Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse beskriv PfDK som sett saman av sju komponentar:

• Fag og grunnleggjande ferdigheiter: lærarstudentane utviklar forståing for korleis den digitale utviklinga påverkar innhaldet i faga
• Skulen i samfunnet: lærarstudentane får kjennskap til problemstillingar og perspektiv på digital utvikling og den rolla dei digitale medium spelar
• Etikk: lærarstudenten får innsikt i gjeldande regelverk og etiske problemstillingar slik som opphavsrett, personvern og digital mobbing
• Pedagogikk og fagdidaktikk: lærarstudenten forstår korleis digitale omgjevnader både utfordrar og påverkar undervisninga
• Leiing av læringsprosessar: lærarstudenten forstår korleis digitale omgjevnader endrar og utfordrar lærarrolla
• Samhandling og kommunikasjon: lærarstudenten bruker digital teknologi i informasjon, kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsdeling med elevar og andre aktørar
• Endring og utvikling: lærarstudenten skal vere bevisst på at utvikling og utøving av digital kompetanse er dynamisk, situert og fleksibel

Undervisning i profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK) er både integrert i faga og blir gitt som fagovergripande emne i utdanningsløpet. På den måten skal studenten utvikle avansert digital kompetanse for å undervise med, i og om teknologi. Progresjonen vil bli tatt i vare gjennom bruk av verktøy i faga gjennom heile utdanningsløpet.

Det vil også bli lagt til rette for at lærarstudenten utviklar ein robust digital kompetanse for å meistre studiekvardagen. Planen for utvikling av og innhald i den digitale kompetansen er presentert i søyla nedanfor og i fagplanar og emneplanar i faga.

Søyla for profesjonsfagleg digital kompetanse (PfDK)

1. studieår

• Val og vurdering av digitale læremiddel
• Digital læringsdesign
• Digitale trendar
• Digitale verktøy i fag
• Grunnleggande digital kompetanse for eigen studiekvardag og administrative sider ved læraryrket

2. studieår

• Digital samhandling
• Klasseleiing i teknologirike klasserom
• Digital dømmekraft (personvern/nettvett)
• Digitale verktøy i fag

3. studieår

• Nettbasert undervisning
• Digital dømmekraft (opphavsrett og kjeldekritikk)
• Digital støtte til akademisk skriving
• Digitalt støtte til forsking
• Datasikkerheit
• Digitale verktøy i fag

4. studieår

• Digital fagdidaktikk
• Digitalt støtta vurdering

5. studieår

• Digital skuleutvikling
• Etiske dilemma i ei digital tid

Yrkesretting av studiefaga

Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5. - 10. seier at studentane etter enda utdanning skal ha inngåande kunnskap om overgangen frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring. Studentar på grunnskulelærarutdanninga har oftast bakgrunn frå studieførebuande linjer på vidaregåande skule, og det er derfor ekstra viktig at studentane gjennom grunnskulelærarutdanninga får kunnskap om dei yrkesfaglege studieretningane og lærlingordninga som del av vidaregåande opplæring. Det blir gitt høve til at fem av praksisdagane kan leggast til den vidaregåande skulen, i særleg grad til yrkeslinjene, i tråd med nasjonale føringar.

Studentane får kunnskap om korleis dei kan legge til rette for at elevar på Ungdomssteget kan førebu seg for vidaregåande opplæring. Dei får kunnskap om dei ulike linjene vidaregåande opplæring består av og kva val elevane har. Dei får også kunnskap om gjeldande tiltak og fag på Ungdomssteget med føremål å førebu elevane for vidaregåande opplæring. I eit demokratisk samfunn er det ei oppgåve for skulen å førebu elevane for eit framtidig yrkesliv og bidra til den personlege utviklinga og danninga deira. Studentane må få erfare korleis dei ulike faga kan tilpasse undervisning og gjere den praktisk og relevant for eit breitt spekter av ulike yrke. Dette kan gjerast ved at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert og integrert i alle fag. I praksis på ungdomssteget vil studentane møte faga utdanningsval og arbeidslivsfag.

Oppbygging av FoU-kompetansen til studentane

Ei forskings- og utviklingsbasert grunnskulelærarutdanning skal bidra til å kvalifisere studentar til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskulen med høg kvalitet. Studentane skal utvikle kompetanse til å grunngi og utvikle lærararbeid i klasserommet med relevant forsking og teori. Gjennom å utføre sjølvstendig forskings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentane få kompetanse til å delta i utvikling av faglege profesjonsfellesskap og kollektive praksisar i ein grunnskule i stadig endring. Studentane skal også kvalifisere for deltaking i eller vidare studiar innan utdanningsforsking.

Å utvikle sjølvstendig FoU-kompetanse inneber at studenten får erfaring med å lese forskingslitteratur og vitskapelege tekstar, og med å skrive sjølvstendige akademiske tekstar, i tillegg får dei kunnskap om metodiske tilnærmingar og vitskapsfaglege tradisjonar. Dette skal stimulere den faglege nysgjerrigheita til studentane og fremme sjølvstende når det gjeld ansvar for eigen fagleg oppfatning og utforsking.

Utvikling av FoU-kompetansen er gjennomgåande i dei fem studieåra. I syklus 1 blir det lagt vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet med FoU-oppgåva i fordjupingsfaga. I syklus 2 blir FoU-kompetansen vidareutvikla og er tett knytt til arbeidet med masteroppgåva.

FoU-oppgåva er eit sjølvstendig arbeid der studenten skal undersøke ei fagleg problemstilling ved bruk av valt metodisk tilnærming. Studentane skal også dokumentere at dei kan bruke relevant forsking og teori for å belyse problemstillinga. I masteroppgåva skal studenten dokumentere ein avansert FoU-kompetanse. Godkjend prosjektskisse og kurs i vitskapsteori og metode er føresetnader for å begynne arbeidet med masteroppgåva.

Søyla for utvikling av FoU-kompetansen til studentane

1. studieår:

• Litteratursøk og kjeldekritikk
• Lesegruppe 1
• Forskingsmetode: Observasjon
• Akademisk skriving 1

2. studieår:

• Akademisk skriving 2
• Forskingsmetode: Kvalitativt intervju, aksjonsforsking og -læring
• FoU-arbeid
• Lesegruppe 2

3. studieår:

• Akademisk skriving 3
• Vitskapsteori og forskingsmetode
• Kvalitative og kvantitative metodar
• Pedagogisk utviklingsarbeid
• Forskingsetiske perspektiv
• FoU-oppgåva

4. studieår:

• Vitskapsteori og forskingsmetode
• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgåve

5. studieår:

• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgåve
• Litteraturgjennomgang
• Masteroppgåva

Læringsleiing

Læraren er ein viktig faktor for læringa til elevane. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap, men også i lærarutdanningsfaga vil studentane få kunnskap om dei faktorane som har størst innverknad på læring og utvikling av ferdigheiter, samt ferdigheiter som gjer dei i stand til å støtte læring og utvikling av ferdigheiter hos elevar; støttande relasjonar, struktur og reglar, motivasjon og forventningar samt læringskultur. Ein god læringsleiar i eit profesjonelt fellesskap legg vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling bli synleggjort, så ein veit om ein er på rett veg til å gi den kompetansen eleven treng vidare i livet. I syklus 2 utviklar studenten ytterlegare kompetanse i læringsleiing.

Psykososialt læringsmiljø

På skulen skal elevane oppleve tryggleik og meistring. Lærarar har eit ansvar for å legge til rette for dette og lærarutdanninga må gi lærarstudentane kompetanse til å handtere dette ansvaret og leggje til rette for eit godt psykososialt arbeidsmiljø. Studentane vil også få erfaring med å samarbeide på tvers av profesjonar i utdanninga.

For det første må lærarar legge grunnlaget for eit godt læringsmiljø gjennom det daglege virket. Det psykososiale læringsmiljøet blir påverka av alt læraren gjer, for eksempel gjennom klassereglar, arbeidsmåtar, tilbakemeldingar og veremåte. Dei enkelte faga arbeider med korleis ein gjennom undervisinga kan fremme fagglede og lærelyst og motverke prestasjonsangst og resignasjon. I faget pedagogikk og elevkunnskap arbeider studentane med teoriar og strategiar for motivasjon og miljøskapande arbeid, og i praksisopplæringa får studentane realisere teoriane i praksis. Normkritisk pedagogikk er sentral for å motverke "vi og dei"-kjensle, ved å sjå kritisk på dei normene som gjeld på skulen for kva som er "normalt".

Kunnskap om vald og seksuelle overgrep mot barn og unge

For det andre må lærarar raskt oppdage krenking, mobbing, trakassering og diskriminering knytt til skulen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motverke det. I pedagogikk og elevkunnskap får studentane kunnskap om teoriar og metodar, og i praksisopplæringa får studentane sjå korleis ulike skular driv antimobbearbeid.

For det tredje må lærarar ha auge for korleis elevar har det, også knytt til omstende utanfor skulen, inkludert omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep. Dei må kjenne til og kunne oppdage teikn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik lova krev og på ein føremålstenleg måte. Studentane får innsikt i dette gjennom pedagogikk og elevkunnskap, og fleirfaglege opplegg, også på tvers av utdanningar.

Temaet blir arbeidd med dei ulike studieåra, men blir gitt særleg merksemd i det tredje semesteret der det blir gjennomført ei fleirfagleg veke om barn, ungdom og helse. Den fleirfaglege veka er eit samarbeid med andre profesjonsutdanningar for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse hos studentane, og både førebyggings- og avdekkingsperspektivet er med.

Barn, ungdom og helse

I St. Meld. 28 (2015-2016) «Fag – Fordypning – Forståelse» - ei fornying av kunnskapsløftet, er folkehelse og livsmeistring eitt av tre tverrfaglege tema som skal prioriterast i norsk skule. Skulen har derfor eit ansvar og er ein viktig arena for å fremme god helse hos elevane. Gode helseval er ein del av å meistre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvensar av livsstil har stor tyding.

Skal skulane kunne jobbe tverrfagleg med slike omfattande tema og ei heilskapleg tenking rundt eleven, er det viktig at dette også blir spegla att i Grunnskulelærarutdanninga. Barn, ungdom og helse er ei slik tverrfagleg samarbeidsveke som skal gi studentane eit innblikk i og auka kunnskap om viktige område innanfor barns psykiske og fysiske helse. Studentane blir presentert for forsking og kunnskap innanfor eit vidt spekter av tema som alle er viktige for helsa til barn og unge. Korleis problem/utfordringar blir identifisert, behandla og følgt opp gjennom nødvendige endringstiltak vil bli vektlagt i undervisninga. Dette kan handle om psykiske problem, vald, mobbing og seksuelle overgrep. Vidare vil studentane også bli presentert for den viktige rolla fysisk aktivitet speler, og korleis og kvifor skulen er ein viktig arena for dagleg fysisk aktivitet.

Berekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringar knytt til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løysast gjennom berekraftige løysingar og nytenking. Grunnskulelærarutdanninga må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentane erfarer korleis ein kan gjennomføre utdanning for berekraftig utvikling i tråd med måsettinga til UNESCO og kunne bruke skulekvardagen som læringsarena. Studentane må kunne stille spørsmål, sjå samanhengar og identifisere problem. Denne kompetansen må utviklast gjennom heile studietida, knytast til alle fag, men også ivaretakast gjennom eit fleirfagleg prosjekt i tredje studieåret.

Etisk refleksjon og evne til å sjå nye moglegheiter er avgjerande for berekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor ein klar samanheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløysing. Skulen i morgon/framtida krev lærarar som kan inspirere elevane til å utforske og skape. Det å kunne omsette ein idé til handling eller eit produkt er ein viktig kompetanse skulen i morgon/framtida skal utdanne til.

Fleirfaglegheit og fagovergripande oppgåver

Fleirfaglegheit tar utgangspunkt i kunnskapsområde og problemstillingar der faga har felles interesse og der dei har høve for fordjuping gjennom samarbeid. I løpet av studietida møter studentane fleirfaglege tema som skal gjere studentane i stand til fordjuping samt arbeide på tvers av fag. Dei fleirfaglege temaa blir omtalt i fagplanane for dei respektive faga. Ei oversikt over emna finn ein nedanfor.

Studentane deltek også i undervisningsopplegget INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth). Gjennom INTERACT får studentane forskingsbasert kunnskap om tema som er knytt til kvardagen til barn og unge. Samtidig får dei trening i tverrprofesjonelt samarbeid med studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet. Slik legg INTERACT grunnlaget for betre samordning av tenester i samfunnet på tvers av profesjonar, retta mot barn og unge og føresette. Undervisningsopplegget består av seminardagar i andre, fjerde og sjette semester (INTER 1100, 1200, 1300, sjå tabell 3), der det blant anna er case-baserte oppgåver om relevante tema i grupper med studentar frå andre profesjonsutdanningar ved universitetet.

Oversikt over andre fagovergripande tema og fleirfaglege oppgåver med eiga organisering

1. studieår:

• Akademisk skriving
• Læraren og språket
• Kurs i munnleg fortelling
• Drama som metode
• Song- og stemmebruk
• Kurs: lage bildebok
• Lærarverkstad
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:

• Psykososialt miljø med vekt blant anna på tverrprofesjonell kompetanse
• Demokrati og menneskerettar
• Førstehjelpskurs
• Bruk av estetiske læringsprosessar i fag
• Lærarverkstad
• Tverrfagleg samarbeidsveke: Barn, ungdom og helse
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1200)

3. studieår:

• Berekraft, innovasjon og entreprenørskap
• Internasjonal utdanning
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1300)

4. studieår:

• Lærarverkstad
• Avansert digital kompetanse

Estetisk dimensjon

1. studieår:

• Kurs i kunst og handverk. Lage bildebok (norsk)
• Dramakurs. Utvalde metodar blir følgt opp i engelsk, norsk og matematikk.
• Lærarverkstad (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar. Kurs i stemmebruk.
• Kurs i munnleg fortelling (norsk). Blir knytt til arbeidskrav i praksis: bruke munnleg fortelling som metode i andre fag.
• Lærarverkstad (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar.

2. studieår:

For dei estetiske faga:

• Korleis bruke estetiske læringsprosessar i norsk og matematikk?

For dei andre faga:

• Korleis bruke estetiske læringsprosessar i faget?
• Lærarverkstad (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar.

3. studieår:

• Framlegg i samband med fagovergripande tema (berekraft, innovasjon og entreprenørskap )

4. studieår:

• Lærarverkstad i pedagogikk og elevkunnskap (PEL): Øve på praksissituasjonar gjennom estetiske læringsprosessar.

Læringsmiljø og studieinnsats

Femårig grunnskulelærarutdanning er eit fulltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøving. Gode læringsprosessar er den beste motivasjonen til innsats. Tiltak som utdanninga vil satse spesielt på for å sikre ein høg studieinnsats:

• Relevant undervisning som er kopla til for- og etterarbeidet til studentane, aleine og i grupper
• Vurderingsordningar og vurderingskriterium er tydeleg relevante for framtidig yrke og knytt til jamt arbeid gjennom semesteret
• Det blir lagt til rette for jamn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant anna ved at arbeidskrav og andre oppgåver er tilgjengelege i god tid
• Studiemiljøet blir jamleg evaluert, og tiltak vurderte og følgde opp
• Studentane blir årleg kalla inn til ein kontaktlærarsamtale
• Studentane vel ved starten av kvart studieår representantar til fagutval for faga. Fagutvala møter faglærarar og studieleiar med jamne mellomrom.
• Fagutvala, studieevalueringane og kontaktlærarsamtalane er viktige element i kvalitetssikringssystemet på universitetet.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieåret må studenten ha bestått minst 90 studiepoeng frå dei to første studieåra i utdanninga. Alle eksamenane frå det første studieåret må være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­året.

For å kunne starte i fjerde studieåret, syklus 2 (7. semester), må studenten ha bestått minst 150 studiepoeng frå dei tre første studieåra i utdanninga. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studie­året.

I tredje studieåret skal studentane skrive ei profesjonsretta FoU-oppgåve i kombinasjon mellom eit undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgåva må vere bestått innan utgangen av 8. semester for at studenten skal kunne fortsette på 9. semester. Dette progresjonskravet gjeld for kull i utdanninga med oppstart hausten 2019 og seinare. For kull med oppstart hausten 2017 og hausten 2018 gjeld dette: Oppgåva må vere bestått før studenten kan begynne på masteroppgåva.

Reglar/avgjersler med omsyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarande krav gjeld for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus 1 må vere bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antal forsøk på å bestå praksisDersom praksisstudiet ikkje er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytast, (jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 4-4, punkt e).

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærer, kan fattast gjennom heile studiet.