Programplaner og emneplaner - Student
MGEN4100 Engelsk og engelskdidaktikk 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- English and English Subject Pedagogy I
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
-
Fagplan
Engelsk og engelskdidaktikk
(15+15+15 studiepoeng)
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016
Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 17. februar 2020
Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021
Gjeldende fra høstsemesteret 2021
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Engelskdidaktikk har som målsetning å gi inngående kunnskap for å forstå, vurdere og utvikle engelskundervisning i norsk grunnskole. Faget tar utgangspunkt i teoretiske og metodologiske tilnærminger til hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerspråklig samfunn møter engelskfaget i skolen. Faget fokuserer på tekst i vid forstand, dvs. muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Målet er å gi studentene inngående kunnskap i faget slik at de blir i stand til å utvikle sin egen og fremtidige elevers språk- og tekstkompetanse og videreutvikle sin egen profesjonalitet som engelsklærer.
Målgruppe
Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10.
Opptakskrav
Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.
Opptak til Engelskdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng engelsk på syklus 1.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Fagets innhold og oppbygging
Engelskdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp som tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Engelsk og engelskdidaktikk1, Engelsk og engelskdidaktikk 2 og Engelsk og engelskdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner, i tråd med nasjonale retningslinjer.
I Engelsk og engelskdidaktikk1: Analytisk profesjonsutøvelse får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (med vekt på begynneropplæringen for studenter på trinn 1-7), videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene, vurdering (inkludert e-assessment og utvikling av vurderingsoppgaver og vurderingskriterier), og valg av tekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. I arbeid med tekst legges det vekt på sammensatte tekster og tekstproduksjon (multimodal design). Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 1 står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, arbeid med vurdering og multimodal tekstproduksjon.
Engelsk og engelskdidaktikk 2: Det mangfoldige klasserommet legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om engelskfaget i flerspråklige og flerkulturelle klasserom, med særlig vekt på elevmangfold, lærerens egen språkbevissthet og det engelske språkets plass globalt og i norsk skole.
Engelsk og engelskdidaktikk 3: Læreren som forsker legger til rette for at studentene får utvikle avansert kunnskap om og ferdigheter i akademisk skriving på engelsk. Studentene får anledning til å utvikle en kritisk tilnærming til ulike sider ved læreplanverket for grunnskolen med vekt på engelskfaget. Gjennom deltakelse i studentledete seminarer analyserer og presenterer deltakerne faglitteratur og leder diskusjoner omkring selvvalgte forskningsartikler. Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 3 er arbeidet med prosjektskissen og gjennomgang av forskningslitteraturen som et steg mot selvstendig arbeid med masteroppgaven.
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen i Engelsk og engelskdidaktikk vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Faget krever stor grad av selvstendig arbeid med å lese, reflektere over og diskutere pensumtekster. Arbeidsspråket i faget er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk.
Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
Engelsk og engelskdidaktikk skal gi inngående kunnskap om faktorer som påvirker utvikling av barn og unges identitet, og hvordan opplæringen i engelskfaget kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Det legges vekt på studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for å komme den enkelte eleven og en mangfoldig elevgruppe i møte. Studentene får inngående kunnskap om ulike vurderingsmetoder.
Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
Forsknings- og utviklingsarbeid blir knyttet til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Faget gir forøvrig inngående kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap. Tradisjoner i praktisk skolearbeid er en del av innholdet, og det legges til rette for utvikling av studentenes eget FoU-arbeid. Deler av fagstoffet er praktisk-metodisk orientert og koblet med didaktisk refleksjon.
Utvikling av endringskompetanse
Gjennom å lese om og reflektere over nasjonal og internasjonal forskning, skal studentene bli i stand til å vurdere utviklingen av engelskfaget på nasjonale og internasjonale arenaer. Denne fagbaserte kunnskapen skal bidra til studentenes analytiske evne til vurdere utviklingen av og framtidige endringer i engelskfaget. Det legges vekt på studentens egen endringskompetanse, som forutsetter evne til å analysere og vurdere egne erfaringer i lys av forskning.
Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget
Studiet legger til rette for at studentene skal videreutvikle sin utøverkompetanse ved å få mer inngående kunnskap om og et kritisk blikk på læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring i engelsk og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette handler om læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen og utvikling av endringskompetanse.
Internasjonale perspektiver
Det internasjonale perspektivet står sentralt i engelskfaget. Engelsk er et verdensspråk og brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Språket har stor betydning for internasjonalisering innen utdanning, kultur- og arbeidsliv og fritid. Et språkfag som engelsk henter det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av verden, både når det gjelder språkopplæringen (engelsk i et flerspråklig perspektiv), flerkulturell kompetanse og interkulturell kommunikasjon. I Engelskdidaktikk foregår all undervisning på engelsk og store deler av pensum er på engelsk.
Praksistilknytning
I studiet er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn- og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom arbeidet i engelskfaget og i praksisperioder i skolen videreutvikles studentenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene i faget og de får en kritisk tilnærming til fagspesifikk literacy, lærersamarbeid, faglæreridentitet og sin egen endringskompetanse.
Praksisopplæring
Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings-/eksamensformer
Se punktet om Vurderings-/eksamensformer i emneplanene.
Samlet vurdering
Det gis ingen samlet vurdering i Engelsk og engelskdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet - storbyuniversitet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
-
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om ernæring, mathygiene og om matens og måltidets rolle i et sosialt og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om barn og unges fysiske, psykiske og sosiale utvikling og om ungdomskultur, oppvekstmiljø og rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskaper om likestilling, livsmestring og mangfold
- har kunnskap om ungdoms muligheter til yrkesvalg og karriere
- ha kunnskaper om styringsdokumenter for fag i ungdomstrinnet og videregående opplæring
Ferdigheter
Studenten
- kan gi anbefalinger, veilede og tilrettelegge for et sunt kosthold og fysisk aktivitet for ulike målgrupper
- kan lage og vurdere trygg, bærekraftig og ernæringsmessig sunn mat, og bruke måltidet som arena for sosialisering og danning
- kan observere og identifisere tegn på for eksempel vold, seksuelle overgrep, mobbing, rus og ekstremisme, og gi omsorg ved sorg og kriser
- kan anvende og veilede ungdom i kildekritikk, nettvett og kritisk bruk av sosiale medier
Generell kompetanse
Studenten
- kan planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere praktisk undervisning i kosthold og fysisk aktivitet samt tilpasse til ulike grupper med henblikk på å ivareta religiøse, kulturelle, sosiale og etiske hensyn
- kan vurdere, og være kritisk til reklame og informasjon fra media, basert på råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet fra helsemyndighetene
- kan drøfte særskilte utfordringer knyttet til undervisning og opplæring i kosthold og fysisk aktivitet
- kan drøfte utviklingen innen kosthold og fysisk aktivitet i et historisk, kulturelt, økonomisk og globalt perspektiv og ha oversikt over relevant forbrukerpolitikk
-
Læringsutbytte
Dialogbasert undervisning, forelesninger, erfaringsdeling, prosessuell undervisning, individuelt arbeid, gruppeprosesser og gruppearbeid, praktisk undervisning.
-
Innhold
I Engelsk og engelskdidaktikk 1 får studentene avansert kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk (med vekt på begynneropplæringen for studenter på trinn 1-7) og videreutvikling av de grunnleggende ferdighetene. Sentralt står også vurdering (inkludert e-assessment og utvikling av vurderingsoppgaver og -kriterier) og valg av tekster som kan bidra til elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til refleksjon. I arbeid med tekst legges det vekt på studiet av sammensatte tekster og tekstproduksjon (multimodal design). Sentralt i Engelsk og engelskdidaktikk 1 står utvikling av avansert digital kompetanse hos studentene, arbeid med vurdering og multimodal tekstproduksjon.
-
Arbeids- og undervisningsformer
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:
Arbeidskrav 1
Individuell faglig forankret skriftlig oppgave. Arbeidskravet løses etter nærmere retningslinjer fra emneansvarlig. Omfang 2000 ord (+/- 10 %) + litteraturliste og evt. vedlegg. Hensikten med arbeidskravet er å skrive en tverrfaglig oppgave knyttet til yrkesfaglig praksis.
Arbeidskrav 2
Individuell refleksjon fra 10 dagers ungdomsskolepraksis. Arbeidskravet løses etter nærmere retningslinjer fra emneansvarlig. Omfang: 2000 ord (+/- 10%) + litteraturliste og evt. vedlegg. Hensikten med arbeidskravet er å reflektere og dokumentere erfaringer fra praksis i ungdomstrinnet.
Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.
Praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet.
Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Ved fravær i pedagogisk praksis må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Eksamen består av to deler.
Del 1: Praktisk eksamen i grupper à tre til fire studenter. Praktisk gjennomføring av undervisningsopplegg innen gitt temaet i mat og helse som inkluderer en undervisningsplan, varighet 30 minutter per gruppe. Eksamen vurderes gruppevis med bokstavkarakter A-F.
Del 2: Individuell muntlig høring, varighet inntil 15 minutter per student. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F. Del 1 må være bestått for å kunne gjennomføre del 2.
Del 1 og del 2 må være bestått for å få samlet karakter på emnet, del 1 teller 40% og del 2 teller 60% på samlet karakter for emnet.
Ny og utsatt eksamen
- Ved stryk eller gyldig fravær arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes grupper legges det til rette for individuell gjennomføring av del 1 i 10 minutter og del 2 gjennomføres i inntil 30 minutter.
- Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
- Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb.
-
Vurdering og eksamen
Del 1: alle hjelpemidler tillatt
Del 2: n A4 side med stikkord
-
Hjelpemidler ved eksamen
Del 1: Gradert skala A-F hvor A til E er bestått og F er ikke bestått, teller 40 % av karakteren
Del 2: Gradert skala A-F hvor A til E er bestått og F er ikke bestått, teller 60 % av karakteren
-
Vurderingsuttrykk
Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor er knyttet til emnet, for å føre tilsyn med eksamens- og sensurordningen, og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.
-
Sensorordning
- spisevaner og måltidsmønster i ulike sosiale grupper i ett flerkulturelt og religiøst perspektiv
- måltid, matkultur, norske og samiske mattradisjoner og nye trender
- matvarekunnskap, matlagingsteknikker og mathygiene
- ernæring og kosthold for ulike grupper
- praktisk matlaging i alle nevnte temaområder
- sensorikk, estetikk
- folkehelse, livsmestring og mangfold
- forbrukerkunnskap, etikk, bærekraft og mat
- kostholdsinformasjon, registrering, beregning og veiledning av kosthold og fysisk aktivitet
- ungdomskultur, barn og unges utvikling og identitet
- barn og unges oppvekstvilkår / rettigheter
- sosiale medier, nettvett og kildekritikk
- omsorg ved krise og sorg
- karriereveiledning og yrkesvalg
- oversikt over fag, valgfag og ulike strukturer i ungdomstrinnet.
- fysisk aktivitet og friluftsliv
- ulike undervisningsmetoder
Praksis
- 10 dager yrkesfaglig praksis
- 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, 3. periode