Programplaner og emneplaner - Student
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 300 studiepoeng
- Varighet
- 10 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016.
OsloMet utdanner dyktige lærarar til norsk skule. I løpet av grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 skal studentane tileigne seg kunnskap, ferdigheiter og kompetanse som set dei i stand til å handsame heile mennesket gjennom undervisninga og læringa i faga. Studentane vil gjennom den integrerte, profesjonsnære, forskingsbaserte og utviklingsorienterte grunnskulelærarutdanninga utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk, og solide ferdigheiter i å undervise i faga, leie ein klasse og fylle rolla som kontaktlærar.
Grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 er ei femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillingar i grunnskulen på 5.-10. trinn. Utdanninga legg vekt på både fagleg spesialisering og fordjuping, samt breiddekunnskap i fag.
I alle fag i utdanninga blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse og ferdigheiter i bruk av estetiske arbeidsformer og ein fleirfagleg og mangfaldig dimensjon vil vere eit gjennomgåande trekk. Dei grunnleggande ferdigheitene har ein sentral plass i alle fag i utdanninga, og studentane utviklar kompetansen innan forsking og utvikling (FoU) gradvis fram mot ei praksisretta masteroppgåve i utdanninga.
Blant anna i arbeidet med psykososialt læringsmiljø møter studentane studentar frå andre profesjonsutdanningar ved OsloMet som barnevernspedagogutdanninga, helsesøsterutdanninga og barnehagelærarutdanninga, for å lære om andre profesjonar og samtidig bli meir bevisst sin eigen. Gjennom slike møte opparbeider dei ein tverrprofesjonell kompetanse.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
- Minst snittkarakter 3 i norsk (hovudmål, sidemål og munnleg)
- Minst snittkarakter 4 i matematikk (kan erstattast av bestått fag på høgare nivå frå vidaregåande skule)
- Minst 35 skulepoeng
Det er ikkje mogleg å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.
Læringsutbytte
Grunnskulelærarutdanninga skal kvalifisere lærarar til å utøve eit krevjande og komplekst yrke i eit samfunn som er prega av mangfald og endring. Ein må sjå læringsutbyttet i samanheng med innhaldet og arbeidsmåtane i faga. Kandidaten skal etter fullført grunnskulelærarutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skulen og vidare kompetanse- og profesjonsutvikling (jf. § 2 «Læringsutbytte» i forskrift om rammeplan for grunnskulelærerutdanninga for trinn 5-10):
KUNNSKAP
Kandidaten
- har avansert kunnskap anten i eit valt undervisningsfag og didaktikken i faget eller i profesjonsretta pedagogikk/spesialpedagogikk
- har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåva)
- har brei profesjonsretta kunnskap i dei andre faga som inngår i utdanninga
- har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
- har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnetrinn til ungdomssteg og frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring
- har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggjande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av læring og kva som fremmar læring i faga
- har inngåande kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklege og kulturelle kontekstar
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjonar, inkludert kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og barn og unges rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv,
- har brei kunnskap om lærarprofesjonen, eigenarten og historia til faga, og forståing av organisasjonen skulen og utviklinga av denne, mandatet til og verdigrunnlaget i skulen, og den plassen skulen har i samfunnet
FERDIGHETER
Kandidaten
- kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
- kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande læreplanar
- kan setje i verk tidleg innsats og sikre progresjon hos elevane i arbeid med grunnleggjande ferdigheter og fag
- kan skape inkluderande og helsefremmande læringsmiljø som bidreg til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
- kan analysere, vurdere og dokumentere læring, gi læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til dei føresetnadene og behova elevane har, bruke varierte undervisningsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
- kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og ressursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digitale ferdigheiter
- kan analysere og vere kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og bruke denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
- kan aleine, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av praksis, både i kollektivet på skulen og på eigenhand, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekter under rettleiing
- kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne setje i verk nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
- kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv i arbeidet på skulen , bidra til forståing av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og berekraftig utvikling
- kan initiere og ivareta eit godt skule-heim-samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skuleverksemda
- beherskar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
- kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytt til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
- kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av fagleg fellesskap på den enkelte skulen
- kan bidra i innovasjonsprosessar knytt til skuleverksemda og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv blir involvert i opplæringa
Innhold og oppbygging
STUDIETS OPPBYGGING
Grunnskolelærerutdanning 1. – 7. trinn er en femårig integrert utdanning med tre år på lavere grads nivå, (syklus 1), og to år på høyere grads nivå, (syklus 2).
Nedenfor beskrives flerfaglig tematikk, samt tre gjennomgående søyler i grunnleggende ferdigheter, profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og FoU-kompetanse.
Syklus 1 (lavere grad)
I syklus 1 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) obligatoriske. Studenten velger de resterende 90 studiepoengene ut fra universitetets fagtilbud og etter de retningslinjer som er fastsatt i forskrift og nasjonale retningslinjer.
Syklus 2 (høyere grad)
I syklus 2 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en masteroppgave (30 studiepoeng) likt for alle. De resterende 45 studiepoengene kan være fagdidaktikk i ulike fag, begynneropplæring eller pedagogikk, avhengig av fagvalg i syklus 1, tilgjengelig studietilbud og etter nasjonale føringer.
Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng
I forskriften er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer på syklus 1 skal ha et omfang på 60 studiepoeng. Dette faget bygger studenten videre på i syklus 2.
Fagtilbudet kan variere
Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Fagtilbudet vil kunne variere blant annet på grunn av studentenes fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales derfor studentene å velge fag de svært gjerne vil studere ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag av det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår, nasjonale føringer og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.
Lærerutdanningsfag
Studiefagene i grunnskolelærerutdanningen er lærerutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap velger studenten fag som forbereder for arbeid med skolefag. Et lærerutdanningsfag bygger på og henter sin kunnskapsbase fra vitenskapsfag, fra skolefaget og fra fagdidaktisk forskning knyttet til elevers læring i faget og lener seg til forskningsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring.
Skolerelevante fag
Med skolerelevante fag menes fag som ikke er skolefag, men fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen. Inntil 30 studiepoeng skolerelevante fag godkjennes som del av den valgfrie delen av utdanningen på syklus 1. I 6. semester kan studenten velge mellom ulike skolefag eller velge et skolerelevant fag som for eksempel fordypning i profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk, spesialpedagogikk elller Sustainability in Education.
Plassering av fag i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet
1. semester:
- Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
- Matematikk - 10 stp.
- Norsk - 10 stp.
2. semester:
- Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
- Matematikk - 10 stp.
- Norsk - 10 stp.
3. semester:
Begynneropplæringssemesteret
- Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp.
- Matematikk, to eksamen av 5 studiepoeng, hvorav den ene er nasjonal deleksamen.
- Norsk - 10 stp.
4. semester:
- Ett av fagene - 30 stp.:
Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1
5. semester:
- Fordypning i ett fag der en har 30 stp. fra før - 30 stp.:
Engelsk 2, RLE 2, Kroppsøving 2, Kunst og håndverk 2, Matematikk 2, Musikk 2, Naturfag 2, Norsk 2, Samfunnsfag 2 eller Norsk tegnspråk 60 stp. over hele tredje studieår
6. semester:
Internasjonalt semester
- Valg av ett undervisningsfag - 30 stp.:
Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1
eller
- Pedagogikk fordypning - 30 stp. med valg mellom retningene
- Profesjonsrettet pedagogikk
- Digitalt støttet pedagogikk
- Spesialpedagogikk
eller
- Sustainability in Education - Place, Justice and Environmental Awareness – 30 stp.
Fortsette med Norsk tegnspråk 60 stp.
Studier i utlandet etter bestemte regler
7. semester:
- Vitenskapsteori og metode - 15 stp.
- og valg mellom
Masterfag undervisningsfag* - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. fra syklus 1
Masterfag begynneropplæring - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. matematikk eller norsk fra syklus 1
8. semester:
- Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 2 - 15 stp.
- Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
9. semester:
- Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.
og valg mellom
- Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidligere fagvalg
- Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 3
- Masterfag Profesjonsrettet pedagogikk
- Masterfag Digitalt støttet pedagogikk
- Masterfag Spesialpedagogikk
10. semester:
- Masteroppgave - 30 stp.
I undervisningsfag, begynneropplæring eller pedagogikk avhengig av tidligere fagvalg
* Undervisningsfag i syklus 2 er engelsk, RLE, kroppsøving, kunst og håndverk , matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk og samfunnsfag.
Masteroppgaven
Masteroppgaven skal være knyttet til undervisning og læring i fag, men innenfor disse rammene har studenten noen valg:
Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.
Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i begynneropplæring dersom studenten har 60 studiepoeng i enten matematikk eller norsk.
Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i en av de pedagogiske fordypningene profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette forutsetter at studenten har valgt pedagogikk og samme fordypning i 6. semester. Velger studenten pedagogikk som masterfag skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.
Det er viktig å merke seg at det studenten kan velge i syklus 2, er avhengig av valg gjort i syklus 1.
På grunnlag av prosjektskisser der studentene beskriver tema for masteroppgaven og om de vil gjennomføre oppgaven individuelt eller i gruppe på inntil tre, får hver student utnevnt veileder. Veileder tildeles senest i 9. semester.
STUDIETS INNHOLD
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en lærerutdanning der det legges vekt på faglig bredde og spesialisering samt kontaktlærerrollen, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen.
Begynneropplæring
Studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal bli spesialister i begynneropplæring. Etter fullført utdanning skal studentene ha inngående kunnskap om begynneropplæring, med særlig vekt på grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Begynneropplæring er derfor et temaområde som vies særskilt oppmerksomhet gjennom hele studiet. Å være lærer på 1. – 4. trinn fordrer kunnskap om barns språklige og sosiale utvikling og innsikt i hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Det fordrer også kunnskap om barns ulike forutsetninger i overgangen mellom barnehage og skole. Studiet skal utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. I tillegg til at temaet er gjennomgående i utdanningen, har studentene et semester om begynneropplæring (3. semester). De har også praksis på småskoletrinnet i sitt andre studieår. I begynneropplæringssemesteret arbeider studentene ettfaglig, tverrfaglig og flerfaglig med begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk med støtte i andre relevante fag. Studentene skriver en flerfaglig oppgave knyttet til begynneropplæring med utgangspunkt i observasjoner på grunnskolens 1.trinn. Retningslinjer for oppgaven finnes i emneplanene for norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Skolefagene studentene velger fra og med 4. semester skal også legge vesentlig vekt på begynneropplæring. I sammenheng med fagområdene i skolefagene skal studiet gi studentene innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse. Studentene skal utvikle innsikt i hvordan et allsidig læringsmiljø preget av estetiske læringsprosesser og elevaktive og utforskende arbeidsformer i tverrfaglige læringssammenhenger, bruk av digitale verktøy og på ulike læringsarenaer kan bidra til dybdelæring. Barnet utvikler grunnleggende ferdigheter og forståelse gjennom å undersøke, bruke fantasien, skape og oppleve i et trygt og inkluderende fellesskap. Studenter som velger begynneropplæring som fagfordypning på masternivå vil bli eksperter på begynneropplæring gjennom å tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.
Kontaktlæreren
Gjennom studiet skal studenten forberedes til å utføre kontaktlærerens sentrale oppgaver i en inkluderende og mangfoldig skole, særlig oppgaver knyttet til hver enkelt elev og deres foreldre/foresatte. Kontaktlæreren har hovedansvaret for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgavene overfor hver enkelt elev i en klasse i grunnskolen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i hva disse oppgavene omhandler. Kontaktlæreren skal arbeide for et trygt læringsmiljø med høy grad av tilpasset opplæring. Studenten skal forberedes til å legge til rette for en slik tilpassing ut fra faglig og didaktisk forståelse. Alle elever har rett til samtaler med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemål i fagene. Studenten skal bli godt kjent med hva slike samtaler innebærer og bli i stand til å gjennomføre dem. Dette vil samtidig være en del av en løpende underveisvurdering som kontaktlærer har et hovedansvar for. Kontaktlærer har også et hovedansvar for å skrive pedagogiske rapporter, helårsvurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP). Studenten skal forberedes til å kunne utøve disse oppgavene. Kontaktlærer har den nærmeste kontakten med hjemmet. Dette innebærer blant annet foreldremøter og utviklingssamtaler hvert skoleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven sammen med sine foreldre/foresatte. Studenten vil få kjennskap til og trening i å lede slike møter og samtaler gjennom studiet, i praksisperioder og på universitetet.
Tilpasset opplæring
Ifølge opplæringsloven § 11-1 skal opplæringen være "tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine" Dette innebærer at læreren må tilpasse undervisningen til elevenes faglige nivå, språkkompetanse og læringsforutsetninger slik at elevene opplever tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for alt undervisningsarbeid i skolen, og det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om tilpasset opplæring, og om hvordan man kan arbeide for å tilpasse opplæringen. Studentene vil få kjennskap til regelverket rundt tilpasset opplæring, og til hvordan tilpasset opplæring fungerer som et virkemiddel for å støtte læring for alle elever. Studentene vil også få innblikk i relevant og aktuell forskning på feltet og hvordan denne reflekteres i praksis. Videre vil studentene bli presentert for ulike arbeidsmåter for å differensiere undervisningen. Differensiering er et verktøy for å tilpasse opplæringen til elevene i klassen, og studentene vil få kjennskap til hvordan man gjennom differensiering kan møte elevers ulike strategier for læring. Videre vil studentene bli presentert for sammenhengen mellom tilpasset undervisning og vurdering, og hvordan de kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisningen underveis og dermed tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov.
Læreren og språket – utvikling av kommunikasjonsferdigheter
Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7. skal kvalifisere studentene til å kunne bruke språket muntlig og skriftlig. Lærerstudentene skal kunne skrive både på bokmål og nynorsk. Det innebærer at studentene skal utvikle språklig kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktører i og utenfor skolen i hele landet, og kunne utføre den skriftlige dokumentasjonen lærerarbeidet krever.
Det flerkulturelle og flerspråklige aspektet – mangfoldskompetanse
Gjennom utdanningen tilegner studentene seg pedagogiske og fagdidaktiske redskaper for undervisning av elever med variasjoner i kulturell, språklig, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn eller med ulik seksuell legning. For å få til dette trenger studentene relasjonelle ferdigheter og avansert kunnskap om barn og unges livsverden og identitetsdannelse i og utenfor skolen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentene et nødvendig grunnlag for å bruke mangfoldet som ressurs og for å kunne samarbeide med hjemmet. Den interkulturelle kompetansen innbefatter kunnskap om innvandringen til Norge i historisk lys, ulike religioner og livssyn i Norge, nasjonale minoriteters historie, samisk historie, disse gruppenes rettigheter og interaksjonen mellom dem og norske institusjoner og profesjoner.
Kjønns-, likestillings- og mangfoldsperspektivet
Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Et gjennomgående normkritisk perspektiv i utdanningen kan bidra til at studentene forstår hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig, som for eksempel kjønn, seksualitet, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studenter skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker “vi” og “dem” - oppfatninger. Dette åpner opp for å etablere normer i klasserommet som fremmer fellesskap, mangfold og demokratisk medborgerskap.
Gjennom utdanningen tilegner studentene seg kunnskap om didaktiske strategier som fremmer refleksjon og kritisk bevissthet rundt maktforhold. Slike didaktiske strategier kan for eksempel være å la elever erfare og skape kunstneriske og estetiske uttrykk, eller dialogbasert undervisning der elevenes holdninger og verdier utforskes og utfordres. Studentene arbeider med problemstillinger knyttet til sosial og kulturell variasjon i undervisningen og i samfunnet, og forutsetninger for likeverdig utdanning for enkeltelever og grupper av elever. Gjennom dette arbeidet bearbeider studentene egne forutgående forestillinger og verdier og tilegner seg refleksiv kompetanse. Skolen har en rekke utfordringer som overskrider lærerens kjernekompetanse. Studentene trenger derfor kunnskap om hvordan samarbeid med andre profesjoner og institusjoner potensielt kan bidra til realiseringen av skolens demokratiske samfunnsmandat: faglig og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevers aktive samfunnsdeltakelse. Studentene møter denne tematikken i Det mangfoldige klasserommet som er et flerfaglig tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i de ulike studiefagene.
Samiske emner
I Norge har vi både en urbefolkning, nasjonale minoriteter og personer som har innvandret til landet i nyere tid. Samene i Norge har politiske, språklige og kulturelle rettigheter som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærerutdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk.
Mangfoldet i samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåter og politiske rettigheter - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevers særlige rettigheter i norsk grunnopplæring og om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen. Studentene møter samiske emner i Det mangfoldige klasserommet og i flere studiefag.
Grunnleggende ferdigheter og kompetanser
De grunnleggende ferdighetene – å kunne lese, skrive, regne, å kunne uttrykke seg muntlig og inneha digitale ferdigheter – er ferdigheter som er spesifikke for hvert fag, og som må forstås som en del av faget og dets tenkemåter. Det dreier seg om nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetsnivå og for å kunne utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i skolefagene. Fagplanene spesifiserer hva som kjennetegner studiefagenes tekster, og i undervisningen legges det til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagets tekster, samt gjennom faglige samtaler, presentasjoner og andre fagspesifikke arbeidsmåter. På den måten veiledes studentene inn i fagets kultur på hvert fags premisser. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggende ferdigheter gjennom grunnskolelærerutdanningen, skal studentene oppnå en reell forståelse av hvordan disse utgjør en del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen i skolefagene, og slik legge til rette for elevenes læring og forståelse av egne læringsprosesser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å løfte fram studentenes refleksjon, både om hva de har lært om grunnleggende ferdigheter i fagene og om hvordan denne kunnskapen kan brukes i skolen.
Søyla for utvikling av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
1. studieår
- Studentene lærer å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet i studiefagene
- Flerfaglig tema: grunnleggende ferdigheter - språk og læring. Kunnskap om og refleksjon rundt betydningen av grunnleggende ferdigheter for språk og læring
2. studieårIntegrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:
- Tilrettelegging for elevenes læring
- Bruk og vurdering av læremidler i skolefagene
- Begynneropplæring i alle fag
I fag 3 jobber studentene i tillegg med å lære å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet
3. studieår
Integrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:
- Undervisningsplanlegging som knytter forbindelsen mellom elevenes læring og grunnleggende ferdigheter
4. studieår
- Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy, lærersamarbeid og faglæreridentitet i et begynneropplæringsperspektiv
5. studieår
- Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy og endringskompetanse
Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)
Lærerstudenten på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn skal i løpet av sin utdanning utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) på et avansert nivå. Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse beskriver lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse som bestående av syv komponenter:
- Fag og grunnleggende ferdigheter: studentene utvikle forståelse for hvordan den digitale utviklingen påvirker innholdet i fagene
- Skolen i samfunnet: studentene får kjennskap til problemstillinger og perspektiver på digital utvikling og digitale mediers rolle
- Etikk: studentene får innsikt i gjeldende regelverk og etiske problemstillinger slik som opphavsrett, personvern, digitale mobbing
- Pedagogikk og fagdidaktikk: studenten forstår hvordan digitale omgivelser både utfordrer og påvirker undervisningen
- Ledelse av læringsprosesser: studentene forstår hvordan digitale omgivelser forandrer og utfordrer lærerrollen
- Samhandling og kommunikasjon: studentene bruker digital teknologi i informasjon, kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsdeling med elever og andre aktører
- Endring og utvikling: studentene skal være bevisst på at utvikling og utøving av digital kompetanse er dynamisk, situert og fleksibel
Undervisning i profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er både integrert i fagene og blir gitt som fagovergripende emne i utdanningsløpet. På den måten skal studenten utvikle avansert digital kompetanse for å undervise med, i og om teknologi. Progresjonen vil ivaretas gjennom bruk av verktøy i fagene gjennom hele utdanningsløpet.
Det vil også legges til rette for at lærerstudenten utvikler en robust digital kompetanse for å mestre studiehverdagen. Planen for utvikling av og innhold i den digitale kompetansen er presentert i søyla nedenfor, og i fagenes fag-/emneplaner.
Søyla for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)
1. studieår
- Valg og vurdering av digital læremidler
- Digital læringsdesign
- Digitale trender
- Digitale verktøy i fag
- Grunnleggende digital kompetanse for egen studiehverdag og administrative sider ved læreryrket
2. studieår
- Digital samhandling
- Klasseledelse i teknologirike klasserom
- Verktøy for begynneropplæring
- Digital dømmekraft (personvern/nettvett)
- Digitale verktøy i fag
3. studieår
- Nettbasert undervisning
- Digital dømmekraft (opphavsrett og kildekritikk)
- Digital støtte til akademisk skriving
- Digitalt støtte til forskning
- Datasikkerhet
- Digitale verktøy i fag
4. studieår
- Digital fagdidaktikk
- Digitalt støttet vurdering
5. studieår
- Digital skoleutvikling
- Etiske dilemmaer i en digital tid
Oppbygging av studentenes FoU-kompetanse
En forsknings- og utviklingsbasert grunnskolelærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studenter til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskolen med høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å begrunne og utvikle lærerarbeid i klasserommet utfra relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene få kompetanse til å delta i utvikling av faglige profesjonsfellesskap og kollektive praksiser i en grunnskole i stadig endring.Studentene skal også kvalifisere for deltakelse i eller videre studier innen utdanningsforskning.
Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse innebærer at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, å skrive selvstendige akademiske tekster og i tillegg få kunnskap om metodiske tilnærminger og vitenskapsfaglige tradisjoner.Dette skal stimulere studentenes faglige nysgjerrighet og fremme selvstendighet når det gjelder ansvar for egen faglig oppdatering og utforsking.
Utvikling av studentenes FoU-kompetanse er gjennomgående i de fem studieårene. I syklus 1 legges det vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet i forbindelse med studentenes FoU-oppgave i fordypningsfagene. I syklus 2 videreutvikles studentenes FoU-kompetanse knyttet til arbeidet med masteroppgaven.
FoU-oppgaven er et selvstendig arbeid der studenten skal undersøke en faglig problemstilling ved bruk av valgt metodisk tilnærming. Studentene skal også dokumentere at de kan anvende relevant forskning og teori for å belyse problemstillingen. I masteroppgaven skal studenten dokumentere en avansert FoU-kompetanse. Godkjent prosjektskisse og kurs i vitenskapsteori og metode er forutsetninger for oppstart av arbeidet med masteroppgaven.
Søyla for utvikling av studentenes FoU-kompetanse
1. studieår
- Akademisk skriving 1
- Lesegruppe 1
- Litteratursøk og kildekritikk
- Forskningsmetode: Observasjon
2. studieår
- Akademisk skriving 2
- Forskningsmetode: Aksjonsforskning og -læring
- Den første FOU-oppgaven - begynneropplæringsoppgaven
- Lesegruppe 2
- Forskningsmetode: Kvalitativt intervju
3. studieår
- Akademisk skriving 3
- Vitenskapsteori og forskningsmetode, kvalitative og kvantitative metoder
- Pedagogisk utviklingsarbeid
- Forskningsetiske perspektiver
- FoU-oppgaven
4. studieår
- Vitenskapsteori og forskningsmetode
5. studieår
- Godkjenning prosjektskisse for masteroppgave
- Litteraturgjennomgang
- Masteroppgaven
Læringsledelse
Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap og i lærerutdanningsfagene vil studentene få kunnskap og ferdigheter knyttet til de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring: støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur. En god læringsleder i et profesjonelt fellesskap legger vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling gjøres synlig så man vet om man er på rett vei til å gi den kompetansen eleven trenger videre i livet. I syklus 2 utvikler studenten ytterligere kompetanse i læringsledelse.
Psykososialt læringsmiljø
På skolen skal elevene oppleve trygghet og mestring. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette, og lærerutdanningen må gi lærerstudentene kompetanse for å håndtere dette ansvaret og tilrettelegge for et godt psykososialt læringsmiljø. Studentene vil i utdanningen også få erfaring med å samarbeide på tvers av profesjoner.
For det første må lærere legge grunnlaget for et godt læringsmiljø gjennom sitt daglige virke. Det psykososiale læringsmiljøet blir påvirket av alt læreren gjør, for eksempel gjennom klasseregler, arbeidsmåter, tilbakemeldinger og væremåte. De enkelte fagene arbeider med hvordan man gjennom undervisningen kan fremme fagglede og lærelyst og motvirke prestasjonsangst og resignasjon. Gjennom faget pedagogikk og elevkunnskap læres teorier og strategier for motivasjon og miljøskapende arbeid, og i praksisopplæringen får studentene jobbe med dette. Normkritisk pedagogikk er sentralt for å motvirke "vi og de"-følelse, ved å se kritisk på de normene som gjelder på skolen for hva som er "normalt".
Kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge
For det andre må lærere raskt oppdage krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til skolen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motvirke dette. I faget pedagogikk og elevkunnskap får studentene kunnskap om teorier og metoder, og i praksisopplæringen får de se ulike skolers antimobbearbeid.
For det tredje må lærere ha øye for hvordan elever har det, også knyttet til forhold utenfor skolen, inkludert omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. De må kjenne til og kunne oppdage tegn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik loven krever og på en hensiktsmessig måte. Studentene får innsikt i dette gjennom pedagogikkfaget og flerfaglige opplegg, også på tvers av utdanninger.
Temaet er med gjennom de ulike studieårene med særlig oppmerksomhet i det tredje semestret der psykososialt miljø er et av de fagovergripende temaene. Både forebyggings- og avdekkingsperspektivet er med i samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse.
Bærekraft og innovasjon
Felles samfunnsutfordringer knyttet til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løses gjennom bærekraftige løsninger og nytenkning. Grunnskolelærerutdanningen må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentene erfarer hvordan man kan gjennomføre utdanning for bærekraftig utvikling, i tråd med UNESCOs målsetting, i og mellom fag, og lære å bruke skolehverdagen som læringsarena. Studentene må kunne stille spørsmål, se sammenhenger og identifisere problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag, men ivaretas også gjennom et flerfaglig prosjekt i tredje studieår.
Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor en klar sammenheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape. Det å kunne omsette en idé til handling eller et produkt er en viktig kompetanse morgendagens skole skal utdanne til.
Flerfaglighet og fagovergripende oppgaver
Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesse, og der de har mulighet for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av studietiden møter studentene flerfaglige temaer som skal gjøre dem i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for de respektive fag. En oversikt over temaene finnes nedenfor.
Studentene deltar også i undervisningsopplegget INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth). Gjennom INTERACT får studentene forskningsbasert kunnskap om temaer knyttet til barn og unges hverdag. Samtidig får de trening i tverrprofesjonelt samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved OsloMet. Slik legger INTERACT grunnlaget for bedre samordning av samfunnets tjenester på tvers av profesjoner, rettet mot barn og unge og deres foresatte. Undervisningsopplegget består av seminardager i andre, fjerde og sjette semester (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), der det blant annet er case-baserte oppgaver om relevante temaer i grupper med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved universitetet.
Oversikt over øvrige fagovergripende temaer og oppgaver med egen organisering
1. studieår:
- Grunnleggende ferdigheter: Læreren og språket
- Kurs i muntlig fortelling
- Sang- og stemmebruk
- Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100)
2. studieår:
- Temaperiode om helse og psykososialt læringsmiljø
- Demokrati og menneskerettigheter
- Førstehjelpskurs
- Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1200)
3. studieår:
- Bærekraft og innovasjon - med praktisk-estetiske elementer
- Internasjonal utdanning
- Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1300)
4. studieår:
- Læringsverksted
Estetisk dimensjon:
1. studieår:
- Dramakurs
- Læringsverksted (PEL): Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser
- Kurs i stemmebruk
- Kurs i muntlig fortelling (norsk). Knyttes til arbeidskrav i praksis: bruke muntlig fortelling som metode i andre fag.
2. studieår:
- Estetiske arbeidsmåter i fag 3:
- For de estetiske fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i norsk og matematikk?
- For de andre fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i faget?
- For 3. semester: Kurs i kunst og håndverk. Lage bildebok (norsk), kurs i musikk (norsk), kurs i kroppsøving. Knyttet til begynneropplæring (PEL), læringsverksted: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser (PEL)
3. studieår:
- Praktisk-estetiske elementer i det flerfaglige arbeidet med bærekraft og innovasjon.
4. studieår:
- Læringsverksted i pedagogikk og elevkunnskap: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser.
Læringsmiljø og studieinnsats
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er et femårig heltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøvelse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:
- Det gis relevant undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper
- Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret
- Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid
- Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp
- Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
- Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom
- Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i universitetets kvalitetssikringssystem
Progresjonskrav i studiet
For å kunne starte i tredje studieår må minst 90 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Alle eksamener fra første studieår må være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår.
For å kunne starte i fjerde studieår (7. semester), må studenten ha bestått minst 150 studiepoeng fra utdanningens tre første studieår. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieår.
I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått innen utgangen av 8. semester for at studenten skal kunne fortsette på 9. semester. Dette progresjonskravet gjelder for kull i utdanningen med oppstart høsten 2019 og senere. For kull med oppstart høsten 2017 og høsten 2018 gjelder følgende: Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.
Bestemmelser med hensyn til bestått praksis
Progresjonskrav
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.
Antall forsøk for å bestå praksisDersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 4-4, punkt e).
Skikkethet
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig
fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.
2. studieår
3. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 1
4. semester
Valgfritt fag - Mat og helse 1
4. semester
Valgfritt fag - Musikk 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Engelsk 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - RLE1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Kroppsøving 1
4. semester
Valgfritt fag - Naturfag 1, trinn 1-7
4. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 1, trinn 1-7
4. semester
3. studieår
Valgfritt fag - Tegnspråk (del 2 av 2)
6. semester
Pedagogikk fordypning 1: Digitalt støttet pedagogikk
Valgfritt fag - Engelsk 1
6. semester
Valgfritt fag - Engelsk2
5. semester
Valgfritt fag - RLE1
6. semester
Valgfritt fag - RLE2
5. semester
Valgfritt fag - Kroppsøving 1
6. semester
Valgfritt fag - Kroppsøving 2
5. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 1
6. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 2
5. semester
Valgfritt fag - Mat og helse 1
6. semester
Valgfritt fag - Matematikk 2
5. semester
Valgfritt fag - Musikk 1
6. semester
Valgfritt fag - Musikk 2
5. semester
Valgfritt fag - Naturfag 1
6. semester
Valgfritt fag - Naturfag 2
5. semester
Valgfritt fag - Norsk 2
5. semester
Pedagogikk fordypning 1: Profesjonsrettet pedagogikk
6. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 1
6. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag 2
5. semester
Pedagogikk fordypning 1: Spesialpedagogikk
Sustainability in Education
Valgfritt fag - Tegnspråk (del 1 av 2)
5. semester
6. semester
4. studieår
7. semester
8. semester
Valgfritt fag - Engelsk og engelskdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Engelsk og engelskdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 1: Fagdidaktikk – kunst og design
7. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 2: Fagdidaktikk – kunst og design
8. semester
Valgfritt fag - Matematikk og matematikkdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Matematikk og matematikkdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Musikk og musikkdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Musikk og musikkdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Naturfag og naturfagdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Naturfag og natursfagdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Norsk og norskdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Norsk og norskdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - RLE og RLE-didaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - RLE og RLE-didaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 1
7. semester
Valgfritt fag - Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 2
8. semester
Valgfritt fag - Begynneropplæring 1
7. semester
Valgfritt fag - Begynneropplæring 2
8. semester
5. studieår
9. semester
10. semester
Pedagogikk fordypning 2: Digitalt støttet pedagogikk
Valgfritt fag - Engelsk og engelskdidaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Kunst og håndverk 3: Fagdidaktikk – kunst og design
9. semester
Valgfritt fag - Matematikk og matematikkdidaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Musikk og musikkdidaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Naturfag og naturfagdidaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Norsk og norskdidaktikk 3
9. semester
Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk
Valgfritt fag - RLE og RLE-didaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3
9. semester
Pedagogikk fordypning 2: Spesialpedagogikk
9. semester
Valgfritt fag - Tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3
9. semester
Valgfritt fag - Begynneropplæring 3
Arbeids- og undervisningsformer
Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer.
I stedet for emnet Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 stp.), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk.
Studenten kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige.
Studenten har mulighet for å gjennomføre praksis som delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeidsavtaler med. Studenter kan gjøre dette i 2. studieår i 4. semester eller i 3. studieår i 5. semester. Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise. Se egne nettsider for detaljert informasjon.
Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.
Praksisstudier
Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.
Hensikten med arbeidskravene er å
- fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
- stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
- legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål
Vurdering av arbeidskrav
Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.
Gyldighet på arbeidskrav
Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.
Ikke godkjente arbeidskrav
Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.
Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.
Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.
Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.
Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.
Internasjonalisering
Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.
Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i praksisstudiene.
De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.
Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Klage på karakter
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.
Vurdering i praksisstudier
Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemner. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger.
Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden.
Praksis vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.
Vurderingsskjema fra praksisperiodene
Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. Studenten skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet.
Overføringssamtale
Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:
- å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet skikkethetsvurdering.
SKIKKETHETSVURDERING
Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Godkjent i studieutvalget HF: 11.04.2012
Sist endret av prodekan: 23.03.2018
Vurdering og sensur
Godkjent av studieutvalet 16. november 2016. Redaksjonell endring lagt inn 29. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019. Gjeldande frå haustsemesteret 2019.
Øvrig informasjon
Godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.
Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021.
Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.
Gjeldende fra høstsemesteret 2021.
Redaksjonell endring lagt inn høst 2025