Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Programplan

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016,- justert etter revidert forskrift fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juli 2023.

OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) utdanner dyktige lærere til norsk skole. I løpet av grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisningen og læringen i fagene. Studentene vil gjennom sin integrerte, profesjonsnære, forskningsbaserte og utviklingsorienterte grunnskolelærerutdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, og solide ferdigheter i å undervise i fagene, lede en klasse og fylle rollen som kontaktlærer.

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er en femårig integrert masterutdanning (300 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1.-7. trinn. Utdanningen legger vekt på både breddekunnskap i fag og faglig spesialisering og fordypning.

Forskning viser at de første skoleårene er avgjørende for senere skolegang og yrkesliv. Begynneropplæring er et sentralt tema i alle lærerutdanningsfagene, men det legges i særlig grad vekt på den første lese-, skrive- og matematikkopplæringen i det tredje semesteret av utdanningen.

I alle fag i utdanningen blir det vektlagt å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og ferdigheter i bruk av estetiske arbeidsformer, og en flerfaglig og mangfoldig dimensjon vil være et gjennomgående trekk. Grunnleggende ferdigheter i alle fag og utvikling av studentenes kompetanse i forskning og utvikling (FoU) fram mot en praksisrettet masteroppgave har også en sentral plass i utdanningen.

Blant annet i arbeid med psykososialt læringsmiljø møter studentene studenter fra andre profesjonsutdanninger ved OsloMet, som barnevernspedagogutdanningen, helsesykepleierutdanningen og barnehagelærerutdanningen, for å lære om andre profesjoner og samtidig bli mer bevisst sin egen. Gjennom slike møter opparbeides en tverrprofesjonell kompetanse.

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide som grunnskolelærer på 1.-7. trinn.

Generell studiekompetanse.

Det er ikke mulig å søke opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse.

Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Når det gjelder mangfoldsbegrepet, er det en bred betydning av begrepet som er lagt til grunn. Det omfatter mangfold av kulturer, religioner, livssyn, sosioøkonomisk bakgrunn, språk, kjønn, seksuell legning, funksjonalitet, og identitet. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal være et fundament for arbeid i skolen og videre kompetanse- og profesjonsutvikling, slik det er definert i § 2 ”Læringsutbytte” i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage – skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
• har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i en skole og et samfunn preget av mangfold
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

STUDIETS OPPBYGGING

Grunnskolelærerutdanning 1. – 7. trinn er en femårig integrert utdanning med tre år på lavere grads nivå, (syklus 1), og to år på høyere grads nivå, (syklus 2).

Nedenfor beskrives flerfaglig tematikk, samt tre gjennomgående søyler i grunnleggende ferdigheter, profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) og FoU-kompetanse.

Syklus 1 (lavere grad)

I syklus 1 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) obligatoriske. Studenten velger de resterende 90 studiepoengene ut fra universitetets fagtilbud og etter de retningslinjer som er fastsatt i forskrift og nasjonale retningslinjer.

Syklus 2 (høyere grad)

I syklus 2 er fagene pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en masteroppgave (30 studiepoeng) likt for alle. De resterende 45 studiepoengene kan være fagdidaktikk i ulike fag, begynneropplæring eller pedagogikk, avhengig av fagvalg i syklus 1, tilgjengelig studietilbud og etter nasjonale føringer.

Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng

I forskriften er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer på syklus 1 skal ha et omfang på 60 studiepoeng. Dette faget bygger studenten videre på i syklus 2.

Fagtilbudet kan variere

Det tilstrebes å kunne tilby et stabilt fagtilbud fra studieår til studieår, men dette kan ikke garanteres. Fagtilbudet vil kunne variere blant annet på grunn av studentenes fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales derfor studentene å velge fag de svært gjerne vil studere ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag av det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår, nasjonale føringer og arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.

Lærerutdanningsfag

Studiefagene i grunnskolelærerutdanningen er lærerutdanningsfag. I tillegg til pedagogikk og elevkunnskap velger studenten fag som forbereder for arbeid med skolefag. Et lærerutdanningsfag bygger på og henter sin kunnskapsbase fra vitenskapsfag, fra skolefaget og fra fagdidaktisk forskning knyttet til elevers læring i faget og lener seg til forskningsbasert kunnskap om barns oppvekst, utvikling og læring.

Skolerelevante fag

Med skolerelevante fag menes fag som ikke er skolefag, men fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen. Inntil 30 studiepoeng skolerelevante fag godkjennes som del av den valgfrie delen av utdanningen på syklus 1. I 6. semester kan studenten velge mellom ulike skolefag eller velge et skolerelevant fag som for eksempel fordypning i profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk, spesialpedagogikk elller Sustainability in Education.

Plassering av fag i grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet

1. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
• Matematikk - 10 stp.
• Norsk - 10 stp.

2. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp. - med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)
• Matematikk - 10 stp.
• Norsk - 10 stp.

3. semester:

Begynneropplæringssemesteret

• Pedagogikk og elevkunnskap - 10 stp.
• Matematikk, to eksamen av 5 studiepoeng, hvorav den ene er nasjonal deleksamen.
• Norsk - 10 stp.

4. semester:

• Ett av fagene - 30 stp.:

Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

5. semester:

• Fordypning i ett fag der en har 30 stp. fra før - 30 stp.:

Engelsk 2, RLE 2, Kroppsøving 2, Kunst og håndverk 2, Matematikk 2, Musikk 2, Naturfag 2, Norsk 2, Samfunnsfag 2 eller Norsk tegnspråk 60 stp. over hele tredje studieår

6. semester:

Internasjonalt semester

• Valg av ett undervisningsfag - 30 stp.:

Engelsk 1, RLE 1, Kroppsøving 1, Kunst og håndverk 1, Mat og helse 1, Musikk 1, Naturfag 1, Samfunnsfag 1

eller

• Pedagogikk fordypning - 30 stp. med valg mellom retningene
• Profesjonsrettet pedagogikk
• Digitalt støttet pedagogikk
• Spesialpedagogikk

eller

• Sustainability in Education - Place, Justice and Environmental Awareness – 30 stp.

Fortsette med Norsk tegnspråk 60 stp.

Studier i utlandet etter bestemte regler

7. semester:

• Vitenskapsteori og metode - 15 stp.
• og valg mellom

Masterfag undervisningsfag* - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. fra syklus 1

Masterfag begynneropplæring - del 1 - 15 stp. - bygger på 60 stp. matematikk eller norsk fra syklus 1

8. semester:

• Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 2 - 15 stp.
• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp. med Det mangfoldige klasserommet (tilsv. 5 stp.)

9. semester:

• Pedagogikk og elevkunnskap - 15 stp.

og valg mellom

• Masterfag - 15 stp. - avhengig av tidligere fagvalg
• Masterfag undervisningsfag/begynneropplæring - del 3
• Masterfag Profesjonsrettet pedagogikk
• Masterfag Digitalt støttet pedagogikk
• Masterfag Spesialpedagogikk

10. semester:

• Masteroppgave - 30 stp.

I undervisningsfag, begynneropplæring eller pedagogikk avhengig av tidligere fagvalg

* Undervisningsfag i syklus 2 er engelsk, RLE, kroppsøving, kunst og håndverk , matematikk, musikk, naturfag, norsk, norsk tegnspråk og samfunnsfag.

Masteroppgaven

Masteroppgaven skal være knyttet til undervisning og læring i fag, men innenfor disse rammene har studenten noen valg:

Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i fagdidaktikk i faget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.

Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i begynneropplæring dersom studenten har 60 studiepoeng i enten matematikk eller norsk.

Studenten kan velge å gjennomføre masteroppgave i en av de pedagogiske fordypningene profesjonsrettet pedagogikk, digital pedagogikk eller spesialpedagogikk. Dette forutsetter at studenten har valgt pedagogikk og samme fordypning i 6. semester. Velger studenten pedagogikk som masterfag skal studenten også ha 30 studiepoeng i syklus 2 i det undervisningsfaget studenten har 60 studiepoeng i fra syklus 1.

Det er viktig å merke seg at det studenten kan velge i syklus 2, er avhengig av valg gjort i syklus 1.

På grunnlag av prosjektskisser der studentene beskriver tema for masteroppgaven og om de vil gjennomføre oppgaven individuelt eller i gruppe på inntil tre, får hver student utnevnt veileder. Veileder tildeles senest i 9. semester.

STUDIETS INNHOLD

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er en lærerutdanning der det legges vekt på faglig bredde og spesialisering samt kontaktlærerrollen, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen.

Begynneropplæring

Studentene på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 skal bli spesialister i begynneropplæring. Etter fullført utdanning skal studentene ha inngående kunnskap om begynneropplæring, med særlig vekt på grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Begynneropplæring er derfor et temaområde som vies særskilt oppmerksomhet gjennom hele studiet. Å være lærer på 1. – 4. trinn fordrer kunnskap om barns språklige og sosiale utvikling og innsikt i hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Det fordrer også kunnskap om barns ulike forutsetninger i overgangen mellom barnehage og skole. Studiet skal utvikle studentenes evne til å sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. I tillegg til at temaet er gjennomgående i utdanningen, har studentene et semester om begynneropplæring (3. semester). De har også praksis på småskoletrinnet i sitt andre studieår. I begynneropplæringssemesteret arbeider studentene ettfaglig, tverrfaglig og flerfaglig med begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk med støtte i andre relevante fag. Studentene skriver en flerfaglig oppgave knyttet til begynneropplæring med utgangspunkt i observasjoner på grunnskolens 1.trinn. Retningslinjer for oppgaven finnes i emneplanene for norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. Skolefagene studentene velger fra og med 4. semester skal også legge vesentlig vekt på begynneropplæring. I sammenheng med fagområdene i skolefagene skal studiet gi studentene innsikt i betydningen av barns behov for læring gjennom lek og aktiv fysisk utfoldelse. Studentene skal utvikle innsikt i hvordan et allsidig læringsmiljø preget av estetiske læringsprosesser og elevaktive og utforskende arbeidsformer i tverrfaglige læringssammenhenger, bruk av digitale verktøy og på ulike læringsarenaer kan bidra til dybdelæring. Barnet utvikler grunnleggende ferdigheter og forståelse gjennom å undersøke, bruke fantasien, skape og oppleve i et trygt og inkluderende fellesskap. Studenter som velger begynneropplæring som fagfordypning på masternivå vil bli eksperter på begynneropplæring gjennom å tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn. ​

Kontaktlæreren

Gjennom studiet skal studenten forberedes til å utføre kontaktlærerens sentrale oppgaver i en inkluderende og mangfoldig skole, særlig oppgaver knyttet til hver enkelt elev og deres foreldre/foresatte. Kontaktlæreren har hovedansvaret for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske oppgavene overfor hver enkelt elev i en klasse i grunnskolen. Studenten må få god innsikt og kompetanse i hva disse oppgavene omhandler. Kontaktlæreren skal arbeide for et trygt læringsmiljø med høy grad av tilpasset opplæring. Studenten skal forberedes til å legge til rette for en slik tilpassing ut fra faglig og didaktisk forståelse. Alle elever har rett til samtaler med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemål i fagene. Studenten skal bli godt kjent med hva slike samtaler innebærer og bli i stand til å gjennomføre dem. Dette vil samtidig være en del av en løpende underveisvurdering som kontaktlærer har et hovedansvar for. Kontaktlærer har også et hovedansvar for å skrive pedagogiske rapporter, helårsvurderinger og individuelle opplæringsplaner (IOP). Studenten skal forberedes til å kunne utøve disse oppgavene. Kontaktlærer har den nærmeste kontakten med hjemmet. Dette innebærer blant annet foreldremøter og utviklingssamtaler hvert skoleår. I utviklingssamtalen deltar gjerne eleven sammen med sine foreldre/foresatte. Studenten vil få kjennskap til og trening i å lede slike møter og samtaler gjennom studiet, i praksisperioder og på universitetet.

Tilpasset opplæring

Ifølge opplæringsloven § 11-1 skal opplæringen være "tilpassa, det vil seie at elevane får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av føresetnader, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine" Dette innebærer at læreren må tilpasse undervisningen til elevenes faglige nivå, språkkompetanse og læringsforutsetninger slik at elevene opplever tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for alt undervisningsarbeid i skolen, og det er derfor viktig at studentene både har kunnskap om tilpasset opplæring, og om hvordan man kan arbeide for å tilpasse opplæringen. Studentene vil få kjennskap til regelverket rundt tilpasset opplæring, og til hvordan tilpasset opplæring fungerer som et virkemiddel for å støtte læring for alle elever. Studentene vil også få innblikk i relevant og aktuell forskning på feltet og hvordan denne reflekteres i praksis. Videre vil studentene bli presentert for ulike arbeidsmåter for å differensiere undervisningen. Differensiering er et verktøy for å tilpasse opplæringen til elevene i klassen, og studentene vil få kjennskap til hvordan man gjennom differensiering kan møte elevers ulike strategier for læring. Videre vil studentene bli presentert for sammenhengen mellom tilpasset undervisning og vurdering, og hvordan de kan bruke vurderingsinformasjon for å justere undervisningen underveis og dermed tilpasse opplæringen etter elevenes læringsbehov.

Læreren og språket – utvikling av kommunikasjonsferdigheter

Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1.-7. skal kvalifisere studentene til å kunne bruke språket muntlig og skriftlig. Lærerstudentene skal kunne skrive både på bokmål og nynorsk. Det innebærer at studentene skal utvikle språklig kompetanse til å kunne undervise og kommunisere med ulike aktører i og utenfor skolen i hele landet, og kunne utføre den skriftlige dokumentasjonen lærerarbeidet krever.

Det flerkulturelle og flerspråklige aspektet – mangfoldskompetanse

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg pedagogiske og fagdidaktiske redskaper for undervisning av elever med variasjoner i kulturell, språklig, religiøs/livssynsmessig og sosioøkonomisk familiebakgrunn eller med ulik seksuell legning. For å få til dette trenger studentene relasjonelle ferdigheter og avansert kunnskap om barn og unges livsverden og identitetsdannelse i og utenfor skolen. Utvikling av interkulturell kompetanse vil gi studentene et nødvendig grunnlag for å bruke mangfoldet som ressurs og for å kunne samarbeide med hjemmet. Den interkulturelle kompetansen innbefatter kunnskap om innvandringen til Norge i historisk lys, ulike religioner og livssyn i Norge, nasjonale minoriteters historie, samisk historie, disse gruppenes rettigheter og interaksjonen mellom dem og norske institusjoner og profesjoner.

Kjønns-, likestillings- og mangfoldsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Et gjennomgående normkritisk perspektiv i utdanningen kan bidra til at studentene forstår hvordan mobbing, trakassering og krenkelser ofte spiller på flere identitetskategorier samtidig, som for eksempel kjønn, seksualitet, funksjonalitet, etnisitet og religion. Studenter skal kunne gjenkjenne og utfordre normer og diskurser som reproduserer og forsterker “vi” og “dem” - oppfatninger. Dette åpner opp for å etablere normer i klasserommet som fremmer fellesskap, mangfold og demokratisk medborgerskap.

Gjennom utdanningen tilegner studentene seg kunnskap om didaktiske strategier som fremmer refleksjon og kritisk bevissthet rundt maktforhold. Slike didaktiske strategier kan for eksempel være å la elever erfare og skape kunstneriske og estetiske uttrykk, eller dialogbasert undervisning der elevenes holdninger og verdier utforskes og utfordres. Studentene arbeider med problemstillinger knyttet til sosial og kulturell variasjon i undervisningen og i samfunnet, og forutsetninger for likeverdig utdanning for enkeltelever og grupper av elever. Gjennom dette arbeidet bearbeider studentene egne forutgående forestillinger og verdier og tilegner seg refleksiv kompetanse. Skolen har en rekke utfordringer som overskrider lærerens kjernekompetanse. Studentene trenger derfor kunnskap om hvordan samarbeid med andre profesjoner og institusjoner potensielt kan bidra til realiseringen av skolens demokratiske samfunnsmandat: faglig og sosial utvikling og kvalifisering av alle elevers aktive samfunnsdeltakelse. Studentene møter denne tematikken i Det mangfoldige klasserommet som er et flerfaglig tema i pedagogikk og elevkunnskap i både syklus 1 og syklus 2, men også i de ulike studiefagene.

Samiske emner

I Norge har vi både en urbefolkning, nasjonale minoriteter og personer som har innvandret til landet i nyere tid. Samene i Norge har politiske, språklige og kulturelle rettigheter som urfolk, jf. ILO-konvensjonen nr. 169. Lærerutdanningen skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk.

Mangfoldet i samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studenten skal derfor få kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, naturforvaltning, levemåter og politiske rettigheter - i både fortid og nåtid. Studenten skal i tillegg få kunnskap om samiske elevers særlige rettigheter i norsk grunnopplæring og om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen. Studentene møter samiske emner i Det mangfoldige klasserommet og i flere studiefag.

Grunnleggende ferdigheter og kompetanser

De grunnleggende ferdighetene – å kunne lese, skrive, regne, å kunne uttrykke seg muntlig og inneha digitale ferdigheter – er ferdigheter som er spesifikke for hvert fag, og som må forstås som en del av faget og dets tenkemåter. Det dreier seg om nøkkelferdigheter både for studentenes egen læring av fagene på universitetsnivå og for å kunne utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i skolefagene. Fagplanene spesifiserer hva som kjennetegner studiefagenes tekster, og i undervisningen legges det til rette for læring gjennom skriving og lesing av fagets tekster, samt gjennom faglige samtaler, presentasjoner og andre fagspesifikke arbeidsmåter. På den måten veiledes studentene inn i fagets kultur på hvert fags premisser. Ved aktivt å lære og bruke grunnleggende ferdigheter gjennom grunnskolelærerutdanningen, skal studentene oppnå en reell forståelse av hvordan disse utgjør en del av faget. Dette er nødvendig for å kunne integrere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen i skolefagene, og slik legge til rette for elevenes læring og forståelse av egne læringsprosesser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særlig ansvar for å løfte fram studentenes refleksjon, både om hva de har lært om grunnleggende ferdigheter i fagene og om hvordan denne kunnskapen kan brukes i skolen.

Søyla for utvikling av grunnleggende ferdigheter og kompetanser

1. studieår

• Studentene lærer å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet i studiefagene
• Flerfaglig tema: grunnleggende ferdigheter - språk og læring. Kunnskap om og refleksjon rundt betydningen av grunnleggende ferdigheter for språk og læring

2. studieårIntegrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:

• Tilrettelegging for elevenes læring
• Bruk og vurdering av læremidler i skolefagene
• Begynneropplæring i alle fag

I fag 3 jobber studentene i tillegg med å lære å lære gjennom fagspesifikk skriving, lesing og muntlighet

3. studieår

Integrering av grunnleggende ferdigheter i undervisning:

• Undervisningsplanlegging som knytter forbindelsen mellom elevenes læring og grunnleggende ferdigheter

4. studieår

• Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy, lærersamarbeid og faglæreridentitet i et begynneropplæringsperspektiv

5. studieår

• Videreutvikling av studentenes grunnleggende ferdigheter: Fagspesifikk literacy og endringskompetanse

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Lærerstudenten på grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn skal i løpet av sin utdanning utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) på et avansert nivå. Rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse beskriver lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse som bestående av syv komponenter:

• Fag og grunnleggende ferdigheter: studentene utvikle forståelse for hvordan den digitale utviklingen påvirker innholdet i fagene
• Skolen i samfunnet: studentene får kjennskap til problemstillinger og perspektiver på digital utvikling og digitale mediers rolle
• Etikk: studentene får innsikt i gjeldende regelverk og etiske problemstillinger slik som opphavsrett, personvern, digitale mobbing
• Pedagogikk og fagdidaktikk: studenten forstår hvordan digitale omgivelser både utfordrer og påvirker undervisningen
• Ledelse av læringsprosesser: studentene forstår hvordan digitale omgivelser forandrer og utfordrer lærerrollen
• Samhandling og kommunikasjon: studentene bruker digital teknologi i informasjon, kommunikasjon, samarbeid og kunnskapsdeling med elever og andre aktører
• Endring og utvikling: studentene skal være bevisst på at utvikling og utøving av digital kompetanse er dynamisk, situert og fleksibel

Undervisning i profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) er både integrert i fagene og blir gitt som fagovergripende emne i utdanningsløpet. På den måten skal studenten utvikle avansert digital kompetanse for å undervise med, i og om teknologi. Progresjonen vil ivaretas gjennom bruk av verktøy i fagene gjennom hele utdanningsløpet.

Det vil også legges til rette for at lærerstudenten utvikler en robust digital kompetanse for å mestre studiehverdagen. Planen for utvikling av og innhold i den digitale kompetansen er presentert i søyla nedenfor, og i fagenes fag-/emneplaner.

Søyla for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

1. studieår

• Valg og vurdering av digital læremidler
• Digital læringsdesign
• Digitale trender
• Digitale verktøy i fag
• Grunnleggende digital kompetanse for egen studiehverdag og administrative sider ved læreryrket

2. studieår

• Digital samhandling
• Klasseledelse i teknologirike klasserom
• Verktøy for begynneropplæring
• Digital dømmekraft (personvern/nettvett)
• Digitale verktøy i fag

3. studieår

• Nettbasert undervisning
• Digital dømmekraft (opphavsrett og kildekritikk)
• Digital støtte til akademisk skriving
• Digitalt støtte til forskning
• Datasikkerhet
• Digitale verktøy i fag

4. studieår

• Digital fagdidaktikk
• Digitalt støttet vurdering

5. studieår

• Digital skoleutvikling
• Etiske dilemmaer i en digital tid

Oppbygging av studentenes FoU-kompetanse

En forsknings- og utviklingsbasert grunnskolelærerutdanning skal bidra til å kvalifisere studenter til å utøve profesjonelt arbeid i grunnskolen med høy kvalitet. Studentene skal utvikle kompetanse til å begrunne og utvikle lærerarbeid i klasserommet utfra relevant forskning og teori. Gjennom å utføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal studentene få kompetanse til å delta i utvikling av faglige profesjonsfellesskap og kollektive praksiser i en grunnskole i stadig endring.Studentene skal også kvalifisere for deltakelse i eller videre studier innen utdanningsforskning.

Å utvikle selvstendig FoU-kompetanse innebærer at studenten får erfaring med å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, å skrive selvstendige akademiske tekster og i tillegg få kunnskap om metodiske tilnærminger og vitenskapsfaglige tradisjoner.Dette skal stimulere studentenes faglige nysgjerrighet og fremme selvstendighet når det gjelder ansvar for egen faglig oppdatering og utforsking.

Utvikling av studentenes FoU-kompetanse er gjennomgående i de fem studieårene. I syklus 1 legges det vekt på opplæring som skal danne grunnlaget for arbeidet i forbindelse med studentenes FoU-oppgave i fordypningsfagene. I syklus 2 videreutvikles studentenes FoU-kompetanse knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

FoU-oppgaven er et selvstendig arbeid der studenten skal undersøke en faglig problemstilling ved bruk av valgt metodisk tilnærming. Studentene skal også dokumentere at de kan anvende relevant forskning og teori for å belyse problemstillingen. I masteroppgaven skal studenten dokumentere en avansert FoU-kompetanse. Godkjent prosjektskisse og kurs i vitenskapsteori og metode er forutsetninger for oppstart av arbeidet med masteroppgaven.

Søyla for utvikling av studentenes FoU-kompetanse

1. studieår

• Akademisk skriving 1
• Lesegruppe 1
• Litteratursøk og kildekritikk
• Forskningsmetode: Observasjon

2. studieår

• Akademisk skriving 2
• Forskningsmetode: Aksjonsforskning og -læring
• Den første FOU-oppgaven - begynneropplæringsoppgaven
• Lesegruppe 2
• Forskningsmetode: Kvalitativt intervju

3. studieår

• Akademisk skriving 3
• Vitenskapsteori og forskningsmetode, kvalitative og kvantitative metoder
• Pedagogisk utviklingsarbeid
• Forskningsetiske perspektiver
• FoU-oppgaven

4. studieår

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

5. studieår

• Godkjenning prosjektskisse for masteroppgave
• Litteraturgjennomgang
• Masteroppgaven

Læringsledelse

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. Både i faget pedagogikk og elevkunnskap og i lærerutdanningsfagene vil studentene få kunnskap og ferdigheter knyttet til de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring: støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur. En god læringsleder i et profesjonelt fellesskap legger vekt på læringsmål og at læring, trivsel og utvikling gjøres synlig så man vet om man er på rett vei til å gi den kompetansen eleven trenger videre i livet. I syklus 2 utvikler studenten ytterligere kompetanse i læringsledelse.

Psykososialt læringsmiljø

På skolen skal elevene oppleve trygghet og mestring. Lærere har et ansvar for å legge til rette for dette, og lærerutdanningen må gi lærerstudentene kompetanse for å håndtere dette ansvaret og tilrettelegge for et godt psykososialt læringsmiljø. Studentene vil i utdanningen også få erfaring med å samarbeide på tvers av profesjoner.

For det første må lærere legge grunnlaget for et godt læringsmiljø gjennom sitt daglige virke. Det psykososiale læringsmiljøet blir påvirket av alt læreren gjør, for eksempel gjennom klasseregler, arbeidsmåter, tilbakemeldinger og væremåte. De enkelte fagene arbeider med hvordan man gjennom undervisningen kan fremme fagglede og lærelyst og motvirke prestasjonsangst og resignasjon. Gjennom faget pedagogikk og elevkunnskap læres teorier og strategier for motivasjon og miljøskapende arbeid, og i praksisopplæringen får studentene jobbe med dette. Normkritisk pedagogikk er sentralt for å motvirke "vi og de"-følelse, ved å se kritisk på de normene som gjelder på skolen for hva som er "normalt".

Kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge

For det andre må lærere raskt oppdage krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til skolen, også digitalt, og kunne sette i gang nødvendige tiltak for å motvirke dette. I faget pedagogikk og elevkunnskap får studentene kunnskap om teorier og metoder, og i praksisopplæringen får de se ulike skolers antimobbearbeid.

For det tredje må lærere ha øye for hvordan elever har det, også knyttet til forhold utenfor skolen, inkludert omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. De må kjenne til og kunne oppdage tegn på dette, og kunne bruke hjelpeapparatet slik loven krever og på en hensiktsmessig måte. Studentene får innsikt i dette gjennom pedagogikkfaget og flerfaglige opplegg, også på tvers av utdanninger.

Temaet er med gjennom de ulike studieårene med særlig oppmerksomhet i det tredje semestret der psykososialt miljø er et av de fagovergripende temaene. Både forebyggings- og avdekkingsperspektivet er med i samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger for å utvikle tverrprofesjonell kompetanse.

Bærekraft og innovasjon

Felles samfunnsutfordringer knyttet til klima, forbruk og fordelingspolitikk må løses gjennom bærekraftige løsninger og nytenkning. Grunnskolelærerutdanningen må gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis bidra til at studentene erfarer hvordan man kan gjennomføre utdanning for bærekraftig utvikling, i tråd med UNESCOs målsetting, i og mellom fag, og lære å bruke skolehverdagen som læringsarena. Studentene må kunne stille spørsmål, se sammenhenger og identifisere problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag, men ivaretas også gjennom et flerfaglig prosjekt i tredje studieår.

Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Det er derfor en klar sammenheng mellom kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape. Det å kunne omsette en idé til handling eller et produkt er en viktig kompetanse morgendagens skole skal utdanne til.

Flerfaglighet og fagovergripende oppgaver

Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesse, og der de har mulighet for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av studietiden møter studentene flerfaglige temaer som skal gjøre dem i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for de respektive fag. En oversikt over temaene finnes nedenfor.

Studentene deltar også i undervisningsopplegget INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth). Gjennom INTERACT får studentene forskningsbasert kunnskap om temaer knyttet til barn og unges hverdag. Samtidig får de trening i tverrprofesjonelt samarbeid med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved OsloMet. Slik legger INTERACT grunnlaget for bedre samordning av samfunnets tjenester på tvers av profesjoner, rettet mot barn og unge og deres foresatte. Undervisningsopplegget består av seminardager i andre, fjerde og sjette semester (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), der det blant annet er case-baserte oppgaver om relevante temaer i grupper med studenter fra andre profesjonsutdanninger ved universitetet.

Oversikt over øvrige fagovergripende temaer og oppgaver med egen organisering

1. studieår:

• Grunnleggende ferdigheter: Læreren og språket
• Kurs i muntlig fortelling
• Sang- og stemmebruk
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1100)

2. studieår:

• Temaperiode om helse og psykososialt læringsmiljø
• Demokrati og menneskerettigheter
• Førstehjelpskurs
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1200)

3. studieår:

• Bærekraft og innovasjon - med praktisk-estetiske elementer
• Internasjonal utdanning
• Tverrprofesjonelt samarbeid: INTERACT (INTER1300)

4. studieår:

• Læringsverksted

Estetisk dimensjon:

1. studieår:

• Dramakurs
• Læringsverksted (PEL): Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser
• Kurs i stemmebruk
• Kurs i muntlig fortelling (norsk). Knyttes til arbeidskrav i praksis: bruke muntlig fortelling som metode i andre fag.

2. studieår:

• Estetiske arbeidsmåter i fag 3:
• For de estetiske fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i norsk og matematikk?
• For de andre fagene: Hvordan bruke estetiske læringsprosesser i faget?
• For 3. semester: Kurs i kunst og håndverk. Lage bildebok (norsk), kurs i musikk (norsk), kurs i kroppsøving. Knyttet til begynneropplæring (PEL), læringsverksted: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser (PEL)

3. studieår:

• Praktisk-estetiske elementer i det flerfaglige arbeidet med bærekraft og innovasjon.

4. studieår:

• Læringsverksted i pedagogikk og elevkunnskap: Øve på praksissituasjoner gjennom estetiske læringsprosesser.

Læringsmiljø og studieinnsats

Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 er et femårig heltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøvelse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:

• Det gis relevant undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper
• Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret
• Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid
• Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp
• Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale
• Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom
• Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i universitetets kvalitetssikringssystem

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieår må minst 90 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Alle eksamener fra første studieår må være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studie­år.

For å kunne starte i fjerde studieår (7. semester), må studenten ha bestått minst 150 studiepoeng fra utdanningens tre første studieår. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studie­år.

I tredje studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått innen utgangen av 8. semester for at studenten skal kunne fortsette på 9. semester. Dette progresjonskravet gjelder for kull i utdanningen med oppstart høsten 2019 og senere. For kull med oppstart høsten 2017 og høsten 2018 gjelder følgende: Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven.

Bestemmelser med hensyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk for å bestå praksisDersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 4-4, punkt e).

Skikkethet

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig

fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil også variere fra fag til fag. Eksempler på dette er rollespill og casearbeid i pedagogikk og elevkunnskap, regneverksteder i matematikk, øvelser i muntlig formidling i norsk, strukturelle filosofiske samtaler i RLE, «Tren tanken» i samfunnsfag, ekskursjoner i kroppsøving, praktiske forsøk i naturfag, skapende arbeid i musikk og mye mer. I alle fag integreres digitale læringsressurser.

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis og er lagt til grunnskolens barnetrinn. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet, samt to dager observasjon i 1./2. klasse, hvor temaet overgangen barnehage - skole vektlegges.

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Oversikten under viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene.

Omfang og innhold i praksisopplæringen

Syklus 1

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

Klasseledelse

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skole-hjem-samarbeidet

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Antall dager:

1. år – på mellomtrinnet

• Høst: 5 dager observasjonspraksis
• Vår: 20 dager praksis

Mellomtrinnet

2. år – på småskoletrinnet, 2 dager observasjon

• Høst: 15 dager praksis skole
• Vår: 15 dager praksis

3. år – på 1.-7. trinn

• Høst: 15 dager praksis
• Vår: 15 dager praksis

Syklus 2

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Utvikling av endringskompetanse

Antall dager:

4. år – på 1.-7. trinn

Høst: 10 dager praksis og

Vår: 20 dager praksis, hvorav 10 dager er klasse/trinnovertakelse

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og alt lærerarbeid i lærerutdanningen. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle læringsmiljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som lærer blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

I utdanningen legges det til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale avtaler lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder både fagstudium og praksisopphold. 6. semester er spesielt tilrettelagt for utvekslinger, men er også mulig andre semestre avhengig av eget fagvalg. Det 6. semesteret, det internasjonale semesteret, er ikke bare lagt opp med tanke på utveksling, men også med internasjonalt perspektiv for studenter som studerer hjemme. Det fagovergripende temaet dette semesteret er internasjonal utdanning. Læringsarbeidet på campus benytter seg av den ressursen internasjonale studenter og de utenlandske forelesere våre lærere samhandler med, innehar. Det vil også trekkes veksler på kompetansen til internasjonale organisasjoner som Redd Barna og Røde Kors. Pensum i alle fag inneholder oppdatert litteratur på engelsk. Det er i løpet av studiet mulig å velge engelskspråklige emner der interne studenter møter internasjonale studenter. Den internasjonale dimensjonen blir tillagt økt vekt gjennom utdanningsløpet. I fagplanene er det beskrevet hvordan de ulike studiefagene arbeider med internasjonalisering.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har som hovedregel en ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, har ikke krav på et nytt forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i fagplan for praksis.

Krav om deltakelse og flerfaglige opplegg

Grunnskolelærerutdanningene utdanner studenter til et yrke som ikke kan læres ene og alene gjennom å lese teori. Mye av kunnskapen må utvikles sammen med andre gjennom samtaler, diskusjoner, gruppearbeid, hverandreundervisning m.m. I tillegg er det en løpende skikkethetsvurdering gjennom lærerstudiet.Av denne grunn er mye av den timeplanlagt undervisning på syklus 1, de første 3 årene, obligatorisk. På syklus 2, 4. og 5. studier er det noe obligatorikk knyttet til bestemte aktiviteter.

Det er krav om deltakelse på det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemålet. Dette kravet gjelder for kull i utdanningen med oppstart høsten 2020 og senere.

Andre krav om deltakelse er nedfelt i den enkelte fag- og emneplan og i fagplan for praksis. Det er i tillegg krav om deltakelse knyttet til flerfaglige opplegg, og disse må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet studenten tar det semesteret.

Nærmere informasjon om flerfaglige opplegg i 1.-3. semester er lagt inn i emneplanene.

I 4. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

Demokrati og menneskerettigheter

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Førstehjelpskurs i teori og praksis

Førstehjelpskurset vil foregå over tre dager med både teoretiske og praktiske økter. Det er krav om at studenten må delta på alle øktene. Fravær på de teoretiske øktene må kompenseres med en skriftlig tekst om temaet/temaene som tas opp i undervisningen. Krav om antall ord i teksten vil være styrt av hvor mange økter som studenten ikke har deltatt på. Det er krav om at teksten følger retningslinjer for APA-stilen. Fravær på praktisk del må kompenseres med tilsvarende praktisk kurs på et senere tidspunkt.

I 6. semester er det to flerfaglige opplegg med krav om obligatorisk deltakelse:

Internasjonale dager

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Bærekraft og innovasjon – med praktisk-estetiske elementer

Det er krav om at studenten må delta i de flerfaglige øktene og utføre arbeidsoppgaver som er inkludert i opplegget. Ved fravær over 20 % må studenten gjøre et kompensatorisk, skriftlig arbeid. Krav om innhold og omfang til det kompensatoriske arbeidet avhenger av de flerfaglige og didaktiske perspektivene studenten har mistet på grunn av fraværet.

Disse kravene konkretiseres i årsplanen for studieåret som er klar ved studieårets begynnelse.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to hensikter, både å kunne vurdere alle sider ved studentenes lærerkvalifisering, samt å gi studentene erfaring med ulike vurderingsmetoder som er relevante for deres seinere arbeid i skolen med elevenes læring og vurdering. Nærmere informasjon finnes i den enkelt fag- og emneplan.

Godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Redaksjonell endring foretatt 3. juli 2017, 15. mai og 5. juni 2018 og 7. mars og 25. juni 2019.

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 25. januar 2021.

Redaksjonell endring lagt inn 11. mai 2021.

Gjeldende fra høstsemesteret 2021.

Redaksjonell endring lagt inn høst 2025