M1GBO4110 Begynneropplæring 1 Emneplan

Begynneropplæring

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016.

Gjeldende fra høstsemesteret 2025.

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. September 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet -storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler språklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Et overordnet mål for fordypningen er at studentene skal tilegne seg forskningsbasert kunnskap og utvikle evne til kritisk refleksjon og handlingsrettet lærerkompetanse i arbeidet med begynneropplæring for 1. til 4. trinn.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Begynneropplæring emne 1 og 2 på syklus 2 krever fullført 60 studiepoeng i enten norsk eller matematikk på syklus I.

Begynneropplæring emne 3 er tilgjengelig som valgfag for alle aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 på OsloMet, uavhengig av valgt undervisningsfag, i tråd med utdanningens programplaner.

Studentene som velger Begynneropplæring 3, utgjør to grupper når det gjelder hvilken fagfordypning disse skal gjennomføre masteroppgaven sin i.

A: Studenter som har Begynneropplæring emne 1 + 2 fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i begynneropplæring.

B: Studenter som har fordypningsemne 1 + 2 i andre undervisningsfag fra før: Disse studentene skal gjennomføre sin masteroppgave i undervisningsfaget fra 4. studieår, og kan velge å rette denne mot begynneropplæring.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Begynneropplæring (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Begynneropplæring 1, Begynneropplæring 2 og Begynneropplæring 3.

Fordypningen i begynneropplæring skal knytte begynneropplæringens emner til ulike utdannings- og samfunnsmessige kontekster som klasserom, praksisfelt, historiske tradisjoner og samtidskultur. Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet skal være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon. Et sentralt mål er at studentene skal få kompetanse i å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Ledelse av undervisnings- og læringsprosesser i begynneropplæringen stiller krav til at læreren kjenner elevenes ulike utgangspunkt som skolestartere. Her vil alder, kjønn, sosial og språklig bakgrunn være variabler. Forskning om overgang fra barnehage til skole poengterer betydningen av at lærere kjenner barnehagens lærings- og arbeidsformer slik at barnas læringsprosesser situeres i noe som er kjent.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Kunnskap om den praktiserende lærers daglige arbeid med begynneropplæringen i skolen er representert i pensum. Gjennom dette møtet med klasseromsforskning får studentene innsikt i forskningens betydning for læreres praksis, og i hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis.

Kompetanseutvikling

Samfunnsutviklingen og skiftende læreplaner stiller krav til lærerens evne til selvstendig og kritisk tenkning. Gjennom læreplananalyse og læremiddelanalyse vil studentene kunne bidra til utviklingsarbeid og nytekning i skolen.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Begynneropplæring som masterfag er et flerfaglig studium der et helhetlig perspektiv på undervisningen av de yngste elevene vektlegges. Elevmangfoldet og barns ulike forutsetninger ved skolestart og de første årene i grunnskolen krever lærere som har utvidet kunnskap om ulike måter å lede klasser og elevgruppe på.

Internasjonale perspektiver

Pensum i faget er på engelsk og skandinaviske språk. Artiklene i alle tre emner gir studentene innsikt i forskjellige tilnærminger til begynneropplæringen i Norge og internasjonalt, men også forskning som betrakter kritisk eksisterende praksiser. Det kan være mulig å delta på studietur/ekskursjon til en av universitetets internasjonale samarbeidspartnere for å få innblikk i et annet lands begynneropplæring.

Praksistilknytning

Studiet ivaretar en tett tilknytning til begynneropplæringspraksis gjennom pensumartikler, oppgaver knyttet til studentenes egne praksisperioder og erfaringsdeling i seminargrupper.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på emnene vil i hovedsak være i form av forelesninger, studentaktive arbeidsformer og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum. Til de ulike emnene knytter det seg oppgaver om observasjon, deltakelse i praktisk- metodiske aktiviteter og undervisning i praksisfeltet, skriftlige oppgaver og muntlige seminarinnlegg. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger både vedskriftlige og muntlige arbeidskrav.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og praksisplanen. Arbeidskrav knyttet til praksiser beskrevet under de enkelte emnene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Det er krav om tilstedeværelse i enkelte seminartimer i forbindelse med muntlige arbeidskrav samt i økter med praktisk-metodiske aktiviteter. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Begynneropplæring. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier bokstavkarakterer

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne tilrefleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging avet godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier bestått / ikke bestått

Bestått: Viser bred faglig kunnskap og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser solid evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Ikke bestått: Har begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser mangelfull evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emne 1: Begynneropplæring i norskdidaktikk

Tre sentrale temaer i emnet er:

•Lekende og utforskende læring i norskfaget

•Motivasjon og mestring

•Tilpassa opplæring og vurdering

Se opptakskrav i fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om norskdidaktikk med relevans for begynneropplæring
• har inngående kunnskap om begynneropplæringselevens språklige forutsetninger i overgangen fra barnehage til skole
• har inngående kunnskaper om kognitive og sosiokulturelle tilnærminger til lesing og skriving
• har inngående kunnskap om lek og utforsking som tilnærming i begynneropplæring i norsk
• har fordypet kunnskap om vurdering av elevers læringsprosesser og i bruken av ulike vurderings- og kartleggingsverktøy i norskfaget
• har inngående kunnskap om digitalisering i norskfaget i et skole- og samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen i norsk på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av teorier og metoder
• kan analysere og kritisk vurdere læringsressurser med relevans for norskfaget
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere norskundervisning som ivaretar lekende og sosiale læringsprosesser med vekt på elevers medvirkning
• kan utvikle og lede inkluderende undervisning som er tilpassa et mangfoldig og flerspråklig klasserom
• kan observere, analysere og vurdere elevers læring og utvikling på en selvstendig og kritisk måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og argumentere for ulike lekende og utforskende og elevaktive arbeidsprosesser i norsk i begynneropplæringen
• kan reflektere rundt motivasjon, tilpassa opplæring og vurdering i norsk i begynneropplæringen i en mangfoldig skole
• kan argumentere for ulike norskfaglige perspektiver i begynneropplæringen ovenfor kollegaer, foresatte og elever.

Se fagplanen

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Formålet med arbeidskravene er å kople de teoretiske perspektivene i faget til praksis i skolen, samt utvikle et kritisk blikk på vitenskapelige tekster. Organiseringen er varierende med individuelt arbeid, i grupper og i seminarer for å både utvikle selvstendighet og evnen til å jobbe i profesjonelle fellesskap. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Gruppevis analyse og vurdering av digitale læringsressurser i norskfagets begynneropplæring. Leveres som multimodal digital presentasjon med lyd, omfang ca. 10 minutter.
• Gruppevis planlegging og gjennomføring av en norskdidaktisk metode i praksisperioden. Arbeidskravet er tredelt. Først en skriftlig plan som må godkjennes i forkant av praksisperioden. Omfang 700 ord +/- 10 %. Dernest gjennomføring av opplegget i praksis. Til slutt, etter praksisperioden leveres en tekst med analyse og drøfting av elevarbeider, med kopling til aktuell teori og forskning. Omfang 1500 ord +/- 10 %
• Individuell muntlig presentasjon og argumentasjon for norskdidaktiske og pedagogiske tilnærminger i begynneropplæringen for foresatte og/eller kolleger. Omfang ca. 5 minutter. Medstudenter gir respons.
• Aktiv deltakelse på to tekstseminar med pensumartikler. Studenter skal individuelt muntlig drøfte pensumartikler på ca. 5 minutter, som skal danne grunnlag for videre diskusjon i seminaret.

Nærmere retningslinjer for arbeidskrav og obligatorikk gis i undervisningsplanen.

Eksamensform

En individuell 5 dagers skriftlig hjemmeeksamen der studenten skal levere en fagartikkel på 3500 ord +/-10 % og en eller flere kortsvarsoppgaver på ca. 1000 ord (totalt 4500 ord +/- 10 %) som drøfter tematikk innen emnets områder. Temaet blir utdelt fem virkedager før innlevering av fagartikkelen. I besvarelsen skal studenten utnytte kunnskapsstoff fra pensum. Valgfri målform.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ordinær eksamen.

The students will learn how a process plant is designed, and how the pipe system in a process plant is designed in order to meet the requirements of the flowing medium, processing equipment and other external conditions. The students will learn how to apply a 3D modelling tool, as well as the calculation tool Caesar II for stress and flexibility analysis of a pipe system.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student has an understanding of the complexity of designing a process plant, and can construct a pipe system in such a process plant.

The students have insight into and can apply and develop the following:

• Documents used in piping projects
• Piping sizes and piping codes
• Piping components and equipment
• Loads in a piping system
• Stress and flexibility analysis
• Design Code B31.3
• Support design
• Load on pipe ends
• Flange leak, Kellogg’s theorem

Skills

The student is capable of

• using a 3D modelling tool to design an oil and gas production facility
• applying the calculation tool Caesar II to conduct a stress and flexibility analysis of a piping system

General competence

The student

• is capable of completing a mechanical design and carrying out a stress and flexibility analysis of an oil and gas production facility
• is familiar with the work methods used to carry out a large-scale engineering project
• is capable of cooperating and communicating with others in a project group, and of documenting the group’s work

Det benyttes intern og ekstern sensor.