EPN-V2

M1GNO3100 Norsk 2, emne 4 Emneplan

Engelsk emnenavn
Norwegian 2, Subject 4
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Forkunnskapskrav

Pass/fail.

Læringsutbytte

Two examiners assess the examination papers. At least 10% of the examination papers will be assessed by an external examiner. The external examiner’s assessment shall benefit all students.

Innhold

Undervisninga i Norsk 2 knyter linjer tilbake til og utdjupar kunnskapen og ferdigheitene studenten har tileigna seg gjennom arbeidet med emna i Norsk 1. Sentrale tema i undervisninga er tekstanalyse og tolking, med vekt på barne- og ungdomslitteratur. Det historiske perspektivet og didaktisk bruk av skjønnlitterære klassikarar for vaksne og barn er ein viktig del av litteraturstudiet, saman med samtidslitteratur, bildebøker og samansette tekstar i ulike sjangrar.

Undervisninga gjev også utvida kunnskap om den første og den andre lese- og skriveopplæringa i eit notidig og historisk perspektiv. Lese- og skrivestrategiar og arbeid med fagtekstar, tilpassa undervisning, vurdering og kartlegging er viktige tema. Undervisninga går djupare inn på temaet norskopplæring for elevar med norsk som andrespråk er enn det Norsk 1 gjev høve til. Språkhistorie og språk- og dialektkunnskap gjev nøklar til å forklare variasjon og endring i talespråk og skriftkulturverk i dagens samfunn. Språkmangfald i Noreg og Norden blir vektlagt.

Sentralt i emne 4 er FoU-oppgåva. Oppgåva skal ha ei klårt formulert problemstilling som det må vera høve til å undersøke og utdjupe. I FoU-oppgåva skal studentane belyse og drøfte eit norskfagleg problem som er relevant i grunnskulen. Slik skal oppgåva gje studentane høve til å dokumentere fagleg kunnskap og innsikt. Studentane skal velje å fordjupe seg i eitt eller fleire tema i planen for Norsk 2, og kan velje å skrive ei teoretisk oppgåve, ei empirisk oppgåve eller ein kombinasjon. Ei teoretisk oppgåve tar utgangspunkt i analysar og drøftingar i aktuelle forskingsarbeid innan eit område og oppsummerer og samanliknar. Ei empirisk oppgåve bygger på ny informasjon som studenten sjølv samlar inn, eller bygger vidare på analyse av materiale som andre har samla inn.

Arbeids- og undervisningsformer

Sjå i fagplanen om arbeids- og undervisningsformer i norskfaget. I tillegg skal studenten dette semesteret arbeide med FoU-oppgåva.

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i norsk 2 skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

  • Grunnlagsspørsmål og relevante problemstillingar i norskfaget
  • Sentrale metodar i norskfaget
  • Forskingsetikk

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Sikt ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til eksamen. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Til saman tre arbeidskrav, eitt til kvar av dei tre hovudemna i undervisninga (språklege emne, litteratur, grunnleggjande ferdigheiter).

1. Litteratur- gruppeoppgåve

2. Grunnleggjande ferdigheiter - individuell innlevering

3. Språklege emne- individuell innlevering

Formålet med arbeidskrava er å vise didaktisk og fagleg refleksjon rundt sentrale emne i undervisninga. Arbeidskrava kan vere skriftelege, digitale eller munnlege. Dei skriftlege arbeidskrava skal ha eit omfang på 1500 ord (+/- 10%). Dei digitale eller munnlege arbeidskrava skal ha eit omfang på 5-8 minutt. Framstilling og omfang etter nærare retningslinjer i semesterplanen.

Arbeidskrav og deltaking i faglege aktivitetar knytt til FoU-oppgåva

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte før FoU-oppgåva kan leverast til sensur:

  • Innlevering av eit notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgåva. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål studenten vil undersøke, aktuell forskingslitteratur og anna fagstoff han eller ho forventar å sette seg inn i som del av arbeidet med oppgåva, kva slags materiale studenten planlegg å samle inn og undersøke, forskingsmetode studenten skal bruke og skisse til oppgåvedesign. Same målform som FoU-oppgåva.
  • Notat før siste rettleiing med utdrag av oppgåvetekst på 1500 ord +/- 10 %. Same målform som FoU-oppgåva.
  • Delta på fleirfagleg undervisning om utdanningsvitskap og metode, forskingsetikk og grunnlagsspørsmål
  • Delta på to rettleiingar i seminar eller individuelt. Rettleiaren set opp tidspunkt og krav til bidrag.
  • Delta på delingskonferanse med eige framlegg og respons på medstudentar sine framlegg

Dersom dei skriftlege arbeidskrava ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til. Dersom studentane ikkje møter til den munnlege framføringa, eller denne ikkje blir godkjend, kan dei etter nærare vurdering få eitt nytt høve til å presentere gruppeoppgåva.

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, drama, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff.

Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.

Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Vurdering og eksamen

SYKK2000 and SYKP2000 overlap 100 %.

Hjelpemidler ved eksamen

Deleksamen 1:

I førebuinga til eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, men under eksamen er det ikkje tillatt med hjelpemiddel.

Deleksamen 2:

Alle hjelpemiddel tillatne.

Vurderingsuttrykk

Det blir nytta ein gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikkje bestått eksamen.

Sensorordning

Deleksamen 1:

Det blir nytta ekstern og intern sensor på den munnlege eksamenen.

Deleksamen 2:

Det blir nytta ekstern og intern sensor. Normalt er rettleiaren den interne sensoren.