M1GMD2000 Matematikk 1, nasjonal deleksamen Emneplan

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om faglige og fagdidaktiske teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
• har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
• har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
• har kunnskap om sted og landskap som natur, kultur og historie
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk og internasjonal historie
• har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag, digitale dømmekraft og samfunnsdeltakelse
• har kunnskap om samarbeid og konflikt omkring bærekraftig utvikling, FN og menneskerettigheter i et nasjonalt og globalt perspektiv
• har kunnskap om ideologier, makt og det norske styringssystem
• har kunnskap om medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har kunnskap om samene som urfolk og de nasjonale minoritetene
• har kunnskap om kulturelt mangfold, globalisering og migrasjon
• har kunnskap om sosialisering, identitetsdanning og ulikhet i et samfunnsfaglig perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
• kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger, inkludert gjennom bruk av digitale medier.
• kan lede læringsprosesser i begynneropplæring med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
• kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
• kan fremme bærekraftig handlingskompetanse og aktivt demokratisk medborgerskap hos elevene
• kan arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring og respekt for mangfold og bruke dette som en ressurs i arbeidet med elevene
• kan fremme politisk sosialisering og kritisk tenkning omkring samfunnsfaglige spørsmål hos barn og unge

Generell kompetanse

Studenten

• har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
• kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn og i dimensjonene tid og sted
• kan legge til rette for demokratisk læringsfellesskap
• kan stimulere til at elevene kan undersøke selv, samarbeide og ta ansvar
• kan reflektere kritisk omkring læremidler og læringsressurser i samfunnsfag

Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 1.-7. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Estetiske arbeidskrav

Studentene utformer estetiske arbeidskrav knyttet til to av emnets undervisningstemaer, som f. eks. et storyline-produkt, podcast eller film/animasjon. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter. Studenten skal i grupper gjennomføre et etterarbeid og presentere dette for faglærere og medstudenter. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer i arbeid med fagstoff.

Didaktisk analyse av et undervisningsopplegg

Studentene utvikler et digitalt undervisningsopplegg knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og opplegget presenteres med muntlig framlegg på ca. 15 minutter. Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av undervisningsopplegget. Omfang 2000 ord (+/-10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes muntlige og skriftlige ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.

Gruppepresentasjon av praksiserfaringer

Praksisgruppene presenterer en problemstilling som bygger på erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur. Omfang av gruppepresentasjon er ca. 10 minutter. Gruppens presentasjon kan danne grunnlaget for den individuelle fagteksten som utgjør deleksamen 1.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglig arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Deltakelse på ekskursjon

I løpet av semesteret blir det gjennomført en eller flere kortvarige endagsekskursjoner, med obligatorisk deltagelse. Ekskursjonen(e) vil være tilknyttet sentrale undervisningstemaer i semesteret og vil kunne kreve studentaktivitet både i forkant og etterkant, så vel som underveis i ekskursjonen. Eksempel på et mulige ekskursjonsmål er Demokratisenteret på Eidsvoll. Ekskursjonenes formål er å utvikle faglig kompetanse i samfunnsfag, samt ekskursjon og bruk av lokal- og utemiljø som metode.

Deltakelse på eksamensseminar

Deltakelse på eksamensseminar der studentene diskuterer og legger fram løsningsforslag i grupper.

Deleksamen 1: Individuell skriftlig oppgave (fagtekst) med selvvalgt problemstilling, og som kan bygge på arbeidskravet der studentene presenterer erfaringer fra praksis. Fagteksten skal inkludere både faglige og fagdidaktiske perspektiver. Omfang: 4000 ord (+/- 10 %). Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart.

Deleksamen 2: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fem timer) uten hjelpemidler.

Deleksamen 1 og 2 vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått eksamen på deleksamen 1 har studenten anledning til å omarbeide tekstbesvarelsen fra ordinær eksamen til ny eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Se fagplanen.