M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3 Emneplan

For studentar som tar faget i 3. studieår

Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.

Undervisninga i emnet skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:

• Utdanningsvitskap for lærarar, sentrale forskingstradisjonar og metodar.
• Forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Seminar i pedagogikk som tek opp sentrale utfordringar i dagens grunnskole.
• Skriving i forsking om skole og undervisning og i læraryrket.

Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.

FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.

I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

For studentar som tar faget i 1. og 2. studieår

• Individuell tale eller kåseri. Målet er trening i faglege, munnlege framstillingsformer. Omfang: 10 minutt. Respons frå medstudentar og faglærar.
• Samandrag og problemstilling om FoU-arbeid. Målet med arbeidet er at studenten skal komme i gang med planlegginga av FoU-arbeidet. Omfang: 800 ord. Målform: valfri.

For studentar som tar faget i 3. studieår

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte før FoU-oppgåva kan leverast til sensur:

• Innlevering av eit notat på 400 ord +/- ti prosent om opplegg for oppgåva. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål studenten vil undersøke, aktuell forskingslitteratur og anna fagstoff han eller ho forventar å sette seg inn i som del av arbeidet med oppgåva, kva slags materiale studenten planlegg å samle inn og undersøke, forskingsmetode studenten skal bruke og skisse til oppgåvedesign. Same målform som FoU-oppgåva.
• Notat før siste rettleiing med utdrag av oppgåvetekst på 1500 ord +/- ti prosent. Same målform som FoU-oppgåva.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking:

• Delta på fleirfagleg undervisning om utdanningsvitskap og metode, forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Delta på kurs i akademisk skriving og IKT.
• Delta på to rettleiingar i seminar eller individuelt. Rettleiaren set opp tidspunkt og krav til bidrag.
• Delta på delingskonferanse med eige framlegg og respons på medstudentar sine framlegg.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan drive en kan dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har kunnskap om kretsløp, uorganiske og organiske stoffer og deres reaksjoner og betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk, utforskende og kontekstbasert undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ikke bestått

Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder. Universitetets veileder deltar i midtvurdering. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Se Vurdering/eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.