M1GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1 Emneplan

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Kroppsøving 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. januar 2018, 31. januar 2020 og 29. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget kroppsøving i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Undervisningen i faget er integrert, forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøvingsfaget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, utvikle kroppsøving som fag i framtida og ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn 1-7. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede er sentralt. Studiet skal styrke studentenes profesjonsidentitet og deres arbeid med mangfold og forskjellighet i skolen. Undervisningen skal utvikle studentens lærerkompetanse, både individuelt og i samarbeid med andre.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Kroppsøving 2 mens de fortsatt er aktive på Kroppsøving 1, kan få opptak uten å ha fullført Kroppsøving 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Opptak til Kroppsøving 2 krever fullført Kroppsøving 1 eller tilsvarende.

Dersom Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kroppsøving 1 er bestått før studenten begynner på Kroppsøving 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 (30 studiepoeng) består også av ett emne på 30 studiepoeng. Kroppsøving 2 bygger på Kroppsøving 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Kroppsøving skiller seg fra andre fag på flere måter. Bevegelsesglede er sentralt, elevens fysisk-motoriske kompetanse er svært synlig og mye kroppsøvingsaktivitet krever samarbeid. Undervisningen foregår på andre arenaer enn i klasserommet. Dette krever en tydelig lederrolle, god evne til å organisere, å innarbeide gode rutiner og til å påvirke til trygt læringsmiljø.

Begynneropplæring

Elever er lærende kropper i begynneropplæringa i kroppsøving og i alle andre fag. Mye leik er motorisk, og gjennom leiken får eleven venner. Kroppsøvingsfaget har ansvar for at studentene lærer å legge til rette for leik og aktiviteter i varierte miljø der elevene får øve motorikk, koordinasjon, fysiske egenskaper og samarbeid. Kunnskap om barns fysisk-motoriske utvikling og læring bidrar til at studentene kan bruke fysisk aktiv læring i andre fag.

Tilpasset opplæring

Kroppsøvingsfaget har et særlig ansvar for at den enkelte elev skal øve og lære å ha tiltro til sin egen fysisk-motoriske kompetanse. Å utvikle sitt eget fysisk-motoriske potensiale er avgjørende for alle og viktig for livslang bevegelsesglede.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

I kroppsøvingsfaget arbeider studentene med å utvikle og kommunisere tydelige mål til elevene i undervisningen. De øver på å gi konkrete, faglige relevante tilbakemeldinger, hvordan de kan legge til rette for og hjelpe elevene med egenvurdering og vurdering av elevenes læringsutbytte.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene får kunnskap om og erfaring med hvordan de kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter i kroppsøving ut fra fagets egenart. De får innblikk i hvordan fysisk aktiv læring i andre fag kan fremme utvikling av de grunnleggende ferdighetene.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens kroppsøvingsundervisning.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Gjennom studiet tar vi opp kroppsøvingsfagets utfordringer i den flerkulturelle skole. Studiet har et kjønns- og likestillingsperspektiv, og ser på betydningen av kjønn, etnisitet, kultur, ulike funksjonsnivå, klasse og religion for kroppsøvingsundervisningen. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i kroppsøvingsfaget.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

Læreplanen for kroppsøving er laget for hele det 13-årige løpet. Studentene blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget i de ulike hovedtrinnene i skolen.

Estetiske arbeidsmåter

Kroppsøving er et praktisk-estetisk fag og dette preger arbeidsmåter og arbeidskrav. Studentene øver kreativitet gjennom å skape, samhandle, reflektere og kommunisere. De får erfaring i hvordan de kan legge dette til rette for elevene.

Internasjonale perspektiver

Bevegelse er grunnleggende hos alle mennesker. På tvers av landegrenser er det mange fellestrekk i bevegelseskultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv. Fysisk aktivitet er på mange måter et internasjonalt språk, og norsk og internasjonal forskning bidrar til å videreutvikle feltet. Studiet inneholder både en flerkulturell og internasjonal dimensjon.

Praksistilknytning

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Forskningsforankring

Kroppsøvingsstudiet er forsknings- og utviklingsbasert. Forskningsbaserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjon slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle både seg selv, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. I Kroppsøving 2 inngår en FoU-oppgave. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap.

Psykososialt læringsmiljø

Gjennom kroppsøvingsstudiet får studentene erfaring og kompetanse om viktigheten av å skape et trygt og positivt læringsmiljø. Kroppsøving er et fag hvor elevene er ekstra synlige og derfor mer sårbare på mange måter. Studentene skal få kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Studenten skal kunne ha øye for elevenes psykiske helse og psykososiale risikofaktorer i skolehverdagen. På bakgrunn av faglige vurderinger skal studenten kunne iverksette nødvendige tiltak og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser. Studenten skal også ha kunnskap om og kunne identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og kjenne til hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes.

Samiske forhold og rettigheter

Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av kulturarven i Norge. Kroppsøvingsstudentene vil få noe innsikt i reindriftssamenes naturliv.

Bærekraftig utvikling

Kroppsøvingsstudiet skal bidra til å kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Særlig gjennom friluftsliv vil studenten lære om klima, miljø og utvikling og få kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæringen for trinn 1-7. For å sikre progresjon i praksisopplæringen, beskriver planen profesjonstemaene for de ulike studieårene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all studentaktiv og praktisk -metodisk undervisning. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.
• Deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene er involvert i sikring og mottak.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Studenter som har fravær som overstiger 20 % i praktisk undervisning, vil så langt det er praktisk mulig få tilbud om å gjennomføre tilsvarende undervisning sammen med andre studentgrupper. Hvis det ikke lar seg ordne, må studenten gjennomføre undervisningen sammen med neste års studentkull. Ved slike tilfeller er det studentens ansvar å ta kontakt med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til å levere/utføre arbeidskravet på nytt. Antall leveringer/utførelser vil kunne variere ut fra praktiske hensyn. Se emneplaner for hva som gjelder for hvert enkelt arbeidskrav. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det også være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om eksamens-/vurderingsformer finnes i emneplanene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier for Kroppsøving 1 og deleksamen 1 på Kroppsøving 2

Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamen:

A, Fremragende: Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C, God: Har tilfredsstillende kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D, Nokså god: Har kunnskaper under gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser delvis evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til kunnskap både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser mangelfull evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

F, Ikke bestått: Kandidaten tilfredsstiller ikke det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen:

A, Fremragende: Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper.

B, Meget god: Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper.

C, God: Viser evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser tilfredsstillende faglig oversikt.

D, Nokså god: Viser under gjennomsnittlig evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser faglig oversikt under gjennomsnittet.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller kun minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser mangelfull evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller kun minimumskravene til faglig oversikt.

F, Ikke bestått: Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å praktisere som kroppsøvingslærer.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 på Kroppsøving 2 (FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på trinn 1-7 i grunnskolen. Det legges vekt på kroppsøving som en del av begynneropplæringen i skolen og på at faget har et særlig ansvar for allsidig kroppslig læring og opplevelse. Tilrettelegging for leik i varierte former, bruk av nærmiljø og begynneropplæring i idretts- og bevegelsesaktiviteter, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studenten får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Sentralt står refleksjon over hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede for alle elever. Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis, hvor samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Se fagplanen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• kan anvende og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra flere av fagområdene i bachelorstudiet til løsning av en realistisk ingeniøroppgave

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre et større prosjekt innen sitt fagområde
• kan lede prosjektmøter og kommunisere løsninger både skriftlig og muntlig
• har praktisk erfaring med grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeidsmetode, herunder søk etter, vurdering og bruk av faglitteratur samt skriving av en faglig rapport
• kan søke etter og vurdere faglig relevant litteratur og skrive teoridelen av en vitenskapelig rapport basert på dette

Generell kompetanse

Studenten:

• kan omsette sin kunnskap i praktiske løsninger
• kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling
• kan formidle elektrofaglig kunnskap både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk
• behersker å arbeide selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av et større ingeniørfaglig prosjekt
• kan vise en ansvarlig og etisk holdning til sin yrkeskompetanse

Tildeling av bacheloroppgave skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Oppgaven gjøres fortrinnsvis i samarbeid med næringsliv eller forskningsmiljø. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet, blir det også utnevnt en ekstern veileder.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• to forelesninger (oppstart og om rapportskriving)
• forprosjekt (et nettskjema med prosjektplan må fylles ut før 15. november)
• et møte med emneansvarlig
• en muntlig presentasjon

Oppgaven kan kreves skrevet på engelsk.

Vurdering av bacheloroppgaven i gruppe på 3-4 studenter vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapport, poster og den muntlige presentasjonen.

• Gjennomføringen, muntlig presentasjon med demovideo og poster på engelsk teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for veileder/oppdragsgiver.
• Rapporten teller 60 % og vurderes ut fra problemforståelse, grundighet i dokumentasjon, diskusjon, kritisk vurdering, oversiktlighet, systematikk, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Hele gruppen blir vurdert til en felles karakter på rapporten.

Kun eksamensresultat på rapporten kan påklages. Eksamensresultat på gjennomføring og muntlig presentasjon kan ikke påklages. Det vil være mulighet for individuell karakter på den muntlige delen.

Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Kalkulator - ikke programmerbar.

Formelhefte vil være tilgjengelig på eksamen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.