MGPE5300 Special Needs Education 2 Course description

Pedagogikk fordypning 2: Spesialpedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Spesialpedagogikk 2 gir studenten en utvidet mulighet til å utforske det pedagogiske kunnskapsområdet og utvidet kompetanse for å legge til rette opplæringstilbud for alle. Det krever evne til å sette seg inn i både generelle spesialpedagogiske perspektiver, og i konkret vanske- og diagnosekunnskap som blir relevant for å gjøre valg om metoder, tiltak og arbeidsmåter i den inkluderende skolen.

Videre krever det innsikt i prinsipper og dilemmaer, både på individ- og systemnivå, for arbeid med elever som ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, som befinner seg i en vanskelig livssituasjon eller har andre forutsetninger for å delta i klassefellesskapet.

Undervisningen vil fokusere på både læreren som samarbeids- og rådgivningspartner for aktørerene rundt eleven (skole, kolleger, hjem, andre instanser) og læreren som den som har den daglige nærkontakten med elevene, som er klasseleder og relasjonsbygger.

Oppmerksomheten rettes derfor mot både systemforståelse, sakkyndighet, inkluderingsteori, skolekultur og den spesialpedagogiske tiltakskjeden, og mot lærerens rolle som faglig veileder, rådgiver og samtalepartner.

Faget gir en bred fordypning i sentrale spesialpedagogiske tema og problemstillinger for å kunne skrive en masteroppgave der fokus er inkluderende opplæring, spesialpedagogiske perspektiver eller elevgrupper med andre forutsetninger for læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk fordypning 2: Spesialpedagogikk (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger, kontakt med spesialpedagogiske institusjoner eller organisasjoner, og seminar om vansker og diagnoser. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom deltakelse på forelesninger og andre aktiviteter, drøftinger, framleg og diskusjoner om tenkte eller erfarte situasjoner.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurdering - vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Individuell skriftleg mappeeksamen.

Studentane vel tre tekstar frå arbeidsmappa (sjå under arbeidskrav over) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst på 700 ord +/- 10 %, der dei mellom anna grunngir vala av tekstar til vurderingsmappa. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei valde tekstane.

Målform: nynorsk.

Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane i den skriftlege digitale arbeidsmappa, får ikkje levere vurderingsmappe, og alle tekstane i arbeidsmappa må vere vurderte til godkjent for at studenten skal få levere vurderingsmappa.

Dersom studenten har stroke, kan han levere utbetra vurderingsmappe til ny eksamen. Også refleksjonsteksten må skrivast om for å gjere greie for endringane i tekstane i vurderingsmappa.

Det er tillate å bruke alle typar kjelder, ordbøker og oppslagsverk med unntak av omsettingsprogram.

Det blir nytta ein karakterskala frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

En fagtekst basert på et intervju med en fagperson om spesialpedagogisk arbeid i et individ- og systemperspektiv (omfang 800-1000 ord). Gjennomføres som pararbeid.

Arbeidskrav 2

En skriftlig gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema (omfang 1600 ord +/-10%). Arbeidskravet gjennomføres individuelt, eller i par eller grupper på tre for studenter som planlegger å skrive masteroppgaven sammen.

Arbeidskrav 3

Studentene velger tema for masteroppgaven og leverer en prosjektplan for masteroppgaven (omfang 1800 ord +/-10%). Arbeidskravet gjennomføres individuelt, eller i par eller grupper på tre for studenter som planlegger å skrive masteroppgaven sammen.

Arbeidskrav 2 og 3 er knyttet til masteroppgaven som skal leveres påfølgende semester, men alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten formelt blir tildelt veileder for oppgaven.

Krav om obligatorisk deltakelse:

Studenten må delta på minst 80% av obligatoriske aktiviteter, som omfatter

• 4 masteroppgaveseminarer (MOS) i gruppe i løpet av semesteret
• Deltakelse i «veiledningsrollespill» i forbindelse med fire økter undervisning om veiledning og rådgivning, gennomføres i gruppe.
• Seminar om vansker, utfordringer og diagnoser
• Seminar med pensumarbeid og eksamensforberedelse

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Det blir nytta to interne sensorar. Ein tilsynsensor er tilknytta emnet.

Emne 2 tar føre seg det særskilde ved fiksjonstekstar og grunngivingar for at lesing av fiksjonstekstar er sentral i norskopplæringa. Elevar omgir seg med eit mangfald av fiksjonstekstar gjennom bruk av ulike medium fordi desse tilbyr oppleving. Eit didaktisk mål i undervisningssamanheng er å styrke elevane si fiksjonsforståing ved å utvikle deira tolkande, analytiske og kritiske haldning. Ei slik haldning øver opp kontekstmedvit og retorisk medvit. Litteraturpensum skal dekkje litteratur på bokmål, nynorsk, dansk og svensk samt eldre og yngre litteratur. Pensum skal dekkje bøker av mannlege og kvinnelege forfattarar

• Lesestrategiar og teoriar om lesing
• Barnelitteratur, ungdomslitteratur og litteratur for vaksne
• Litterære sjangrar: epikk, drama og lyrikk
• Litteraturhistorie og kanon
• Skjønnlitteratur i nordisk perspektiv
• Litteraturteori og litteraturdidaktikk
• Teori om munnlege ferdigheiter

Det benyttes gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen blir vurdert av en ekstern og en intern sensor.