EPN-V2

MGMT4200 Matematikk og matematikkdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Mathematics and Mathematics Education 2
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 med steinerpedagogikk
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Matematikk og matematikkdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Faget skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Arbeidsmåtene i kurset er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Faget behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. I tillegg til matematikkfaglige emner omhandler faget hvordan matematikken har utviklet seg historisk og hvordan matematikken er oppbygd, hvordan elever utvikler matematikkompetanse og hvordan undervisning og formidling av matematikk kan foregå på ulike nivåer i utdanningssystemet. Emnene skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Gjennom faget vil studentene utvikle inngående kunnskaper om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle inngående kunnskaper om hva nyere forskning sier om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Matematikkdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng matematikk på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikkdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Matematikkdidaktikk1, Matematikkdidaktikk 2 og Matematikkdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Gjennom emne 1 får studentene en dypere teoretisk forståelse for hvordan elevers læring av matematikk foregår. I emne 2 er vekten mer på ulike perspektiver på undervisning, og studentene arbeider med disse teoretisk og praktisk. Gjennomgående i studiet er det vekt på den enkelte elevens tenkning og å bygge videre på elevenes kompetanse, på kommunikasjon i klasserommet og den gode matematiske samtalen.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Matematikklærers daglige arbeid i skolen er også representert i pensum. Klasseromsforskning i matematikk danner en kilde for oppdatert kunnskap, og gir innsikt i forskningens betydning for lærers praksis, og hvordan systematisk innsamling av empiri kan utnyttes for å utvikle egen praksis. Et arbeidskrav i emne 2 består av et utviklingsarbeid i skolen.

Utvikling av endringskompetanse

Studentenes endringskompetanse utvikles gjennom en iterativ prosess av handling og refleksjon. I faget får studentene innsikt i samspillet mellom matematisk kompetanse, lærerkompetanse, identitet og profesjonsutøvelse. I tillegg møter studentene i emne 2 modeller som tillater dem å bruke denne innsikten til å endre sin praksis, for eksempel ved bruk av videoopptak fra egen undervisning og gjennom Lesson Study.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

I emne 3 møter studentene forskning som belyser lærerrollen og matematikkundervisningen, nasjonalt og internasjonalt. Gjennom syklus 1 og emne 1 og 2 har studentene fått et grunnlag for å vurdere kritisk hvordan klasseledelse i matematikkfaget kan utøves for å bidra til gode holdninger til matematikkfaget, læring og trivsel.

Internasjonale perspektiver

Matematikk og matematikkdidaktikk er internasjonale fagområder. Arbeid med matematikkhistorien viser studentene hvordan ulike sivilisasjoner har bidratt i matematikkens utvikling. Litteratur innen matematikkdidaktikken viser likheter og forskjeller mellom det norske matematikkfaget og faget i andre land. I emne 2 og 3 står det sentralt å anlegge et internasjonalt, komparativt perspektiv på undervisningstradisjoner, også gjennom klasseromsforskning om algebraundervisning i forskjellige land. Pensum vil være på engelsk og ulike skandinaviske språk.

Praksistilknytning

Ved siden av en forskningslitteratur som for en stor del er praksisbasert, vil studentene også selv gjennomføre arbeidskrav i praksisfeltet.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og plan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Matematikkdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning når det gjelder læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke Bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Innledning

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The student

  • can describe the purpose, organisation, and coordination of health and social services and be aware of relevant laws and regulations
  • can describe the UN's Sustainable Development Goals (SDGs) and their significance for public health
  • can explain how patients' health literacy affects lifestyle changes and shared decision-making
  • can explain the relationship between work, social participation, and health
  • can discuss factors influencing the environment in which children and young people grow up, and explain how activity and well-being affect health, well-being, and disease prevention for all population groups
  • can describe key issues related to women's health
  • can describe key issues related to sexual health and sexually transmitted diseases
  • can explain how migration, displacement, and legal status can impact an individual's health
  • can reflect on health promotion and prevention work at individual, group, and societal levels, emphasising how digital solutions can support preventive strategies and health-promoting measures
  • can describe fundamental concepts, mechanisms, and tools behind digitalisation and explain how digitalisation shapes public and private life
  • can describe the impact of digitalisation, technology availability, and the importance of digital competence on people's lives, public health, and social health disparities
  • can describe social inequality in health and be aware of national and global consequences of inequality
  • can explain how research can contribute to knowledge development to understand public health and societal needs, such as technological advancement
  • have knowledge of how different issues guide relevant research methods

Skills

The student

  • can reflect on ethical aspects related to public health efforts aimed at behavior change
  • can identify various health promotion and preventive strategies and measures and evaluate them considering the Sustainable Development Goals
  • can reflect on the Sami people's status as indigenous people related to the design of health and social services
  • can provide examples of how digital solutions can affect social determinants related to health and lifestyle
  • can apply professional knowledge and scientific methods to plan and execute a project in health promotion and preventive work
  • can reflect on quality concepts in qualitative versus quantitative methods such as validity, reliability, validity, and reliability
  • can reflect on ethical dilemmas related to the collection and use of health data in various contexts
  • can identify ethical challenges in the use of health technology in the health service
  • can master general first aid

General competence

The student

  • can discuss factors influencing disease, health, and quality of life in groups or the population as a whole
  • can discuss how technology and digital strategies can contribute to achieving the Sustainable Development Goals
  • can reflect on health risks in individuals dealing with demanding caregiving tasks, family substance abuse problems, individuals who have experienced neglect and/or violence in close relationships
  • can discuss how digital technologies can build and influence interprofessional collaboration in healthcare
  • can reflect on how different methodological choices can yield different types of knowledge
  • knows measures to preserve life and health in the event of major accidents and in crisis and disaster situations

Forkunnskapskrav

Lectures, teaching programs from the University Library, project-based practical training (five weeks) group work, first aid course, self-study, and participation with presentations at seminars.

Læringsutbytte

The following must have been completed and approved in order for a student to take the exam:

Part 1

  • Project-based practical training, 90 % attendance of timetabled activity marked as compulsory.

Part 2

  • Course i first aid

Innhold

I dette emnet er det matematikkundervisningen som står i fokus. På den ene siden ser vi på en del overordnede teorier for matematikkundervisning og har et komparativt perspektiv på disse.

Vi bygger på teorier om lærerkompetanse (sett i sammenheng med teoriene ovenfor) og hvordan lærerkompetanse kan utvikles, for eksempel gjennom Lesson Study. Videre er teorier om utvikling av undervisningsforløp og -ressurser relevant.

På den annen side arbeider vi med et matematisk emne, algebra, og ser på forskning om algebraundervisning, herunder også algebraundervisning basert på matematikkhistorien. En del av litteraturen er forskjellig for studenter på utdanningen for trinn 1-7 og studenter på trinn 5-10, med vekt på henholdsvis begynneropplæring og ungdomstrinnet.

En sentral del av emnet er å bruke utvalgte teorier for å utvikle, prøve ut og evaluere undervisningsopplegg.

Arbeids- og undervisningsformer

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis, for studenter som har dette.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. Det er også læringsutbyttebeskrivelser som krever planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

  • Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
  • En skriftlig oppgave i gruppe knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10 %.

For studenter på masterstudium skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

  • Studentene skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studentene se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Vurdering og eksamen

Part 1 and part 2:

All answers are assessed by two examiners.

An external examiner is used regularly, at a minimum of every third completion of the course. When selecting answers for external evaluation, a minimum of 10 percent of the answers shall be included, with no fewer than 5 answers. The external examiner’s assessment of the selected answers shall benefit all students

Hjelpemidler ved eksamen

  • 5 ECTS overlap with xx1050 Public Health and Health Management, 5 ECTS.
  • 5 ECTS overlap with SYKK/SYKPPRA40 Promotion of Health and Prevention of Illness, 5

ECTS.

  • 10 ECTS overlap with SYKK/PPRA45 Public Health, 10 ECTS.
  • 20 ECTS overlap with med SYK2900 Public Health in a Global Perspective, 20 ECTS.
  • SYKK2200x, SYKP2200x and SYKD2200 are fully overlapping.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.