MGPE3100 Pedagogikk fordypning 1: Profesjonsrettet pedagogikk: Læringsledelse, veiledning og skoleutvikling Emneplan

Pedagogikk fordypning 1: Profesjonsrettet pedagogikk

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høsten 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Profesjonsrettet pedagogikk omfatter et fellestema som gjelder alle fordypninger i pedagogikk i syklus 1, og et fordypningstema i profesjonsrettet pedagogikk. Profesjonsrettet pedagogikk danner samtidig grunnlag for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Profesjonsrettet pedagogikk er en fordypning som gir studentene innsikt i profesjonelt lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Fordypningen utfyller emnene i pedagogikk og elevkunnskap og bygger videre på studentenes refleksjon. over egen utvikling av profesjonell kompetanse.

Fellestemaet Et klasserom for alle støtter studentenes utvikling av profesjonell kompetanse innenfor områdene inkludering, veiledning, og utviklings- og endringsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «profesjonsrettet pedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i faget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid, forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og øvelser som for eksempel mikroundervisning.

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse og felles drøfting av sentrale problemstillinger og faglige begreper.

Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gjennom studiet vil det være ulike arbeidskrav og krav til deltakelse.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen.

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskapsoversikt om relevante utdanningspolitiske tema og nyere forskning knyttet til klasserom og skole
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, profesjonelt skjønn og profesjonsetikk
• har bred kunnskap om inkludering og mangfold på samfunns- og skolenivå
• har oppdatert kunnskap om sosialiseringsbetingelser i samfunnet og barn - og unges deltakelse på ulike sosialiseringsarenaer
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner
• har bred kunnskap om ulike veiledningsstrategier i samarbeid med kollegaer og andre aktører​
• har kunnskap om ledelse av forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter

Studenten

• kan på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap og utdanningspolitiske tema reflektere over problemstillinger knyttet til profesjonelle utfordringer på ulike arenaer i grunnskolen
• kan identifisere og analysere profesjonsetiske utfordringer knyttet til lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og forsknings- og utviklingsarbeid i profesjonsfelleskapet
• kan reflektere over hvordan ulike samfunnsbetingelser påvirker barn og unges muligheter for inkludering
• kan planlegge forsknings- og utviklingsarbeid i skolen utfra ulike modeller

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning innenfor de aktuelle temaene i emnet
• har evne til å reflektere over egen profesjonell utvikling
• kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i grunnskolen til beste for alle elever

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen i faget forutsetter 80% deltakelse i undervisningen på emnet og gjennomføring av tre fordypningsspesifikke arbeidskrav.

Læringsutbytte i pedagogikkfordypningene forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale tema og utfordringer i faget. Faget er profesjonsrettet og skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved individuelle selvstudier, men som utvikles i dialog og ved deltakelse i undervisning. Dette bidrar til sammenheng i studiet, evne til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon. Gjennom studentaktive arbeidsformer som for eksempel gruppearbeid, hverandreundervisning, øvelser i kommunikasjon, argumentasjon og muntlig fremstillingsevne gis muligheter for å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid.

Følgende arbeidskrav må være bestått for å kunne avlegge eksamen:

• En fagtekst der studenten synliggjør sentrale perspektiver innen temaet «Inkludering og klassen som fellesskap». I dette arbeidskravet inngår også muntlig presentasjon av fagteksten, og deltakelse i paneldebatt om sentrale temaer i arbeidskravet. Fagteksten skrives som individuelt arbeid og har et omfang på 2000 ord +/- 10 %.
• En fagtekst på bakgrunn av en samtale med en aktør på praksisskolen knyttet til et av fordypningstemaene. Fagteksten skrives som individuelt arbeid og har et omfang på 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres individuelt og skal også presenteres muntlig.
• På bakgrunn av videocase: identifisere og analysere utfordringer og planlegge og begrunne potensielle tiltak. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe, skal presenteres muntlig og dokumenteres som en fagtekst. Omfang ca. 1000 ord +/-10 %.

Formål med arbeidskravene: Fellestemaets deltemaer inngår som sentrale elementer i arbeidet med fordypningstema. Arbeidskravene forutsetter at studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor fellestemaets deltema, god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Krav om deltakelse skal bidra til å kvalifisere for eksamen og knytte studiet til profesjonsfeltet. Det er krav om deltakelse i følgende aktiviteter:

• Fellesforelesninger for de tre fordypningene. Her presenteres fagets innhold, og studenten får dypere innsikt i både fellesdelen og fagfordypningen
• Deltakelse i tre seminarer, ett for hver av arbeidskravene. Studenten skal trekke på kunnskaper fra både fellestema og fordypningstema og vurderer sammenhenger.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Vurderingsordning

Individuell hjemmeeksamen over en uke. Studenten skal belyse og drøfte momenter fra fellestemaet og fordypningstemaet. Nærmere beskrivelse vil bli gitt. Omfang 4000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.