M5GNA3100 Naturfag 2, emne 3 Emneplan

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kva som kjenneteiknar eit utval skjønnlitterære tekstar, på nynorsk og bokmål, og i Norden, i ulike sjangrar og medium, for barn, unge og vaksne
• har omfattande kunnskap om lesing og om kva rolle fiksjonstekstar har i tekstopplæringa
• har kunnskap om litteraturhistorie og omfattande kunnskap om litteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne
• har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv
• har kunnskap om sentrale omsette barne- og ungdomsbøker på norsk
• har kunnskap om samisk litteratur og kultur
• har kunnskap om relevante teoriar for munnleg opplæring
• har kunnskap om retorikk, munnlege tradisjonar, opplesing, stemmebruk og drama som metode

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kunnskap om litteratur i fagleg arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar
• kan legge til rette for at elevane får lese, skrive og samtale om fiksjonstekstar i ulike sjangrar og medium
• kan kartlegge og vurdere leseferdigheiter og gi læringsfremjande respons
• kan legge til rette for at elevar får lese og skrive fiksjonstekstar for ulike formål og i ulike sjangrar og medium
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid med skjønnlitteratur frå ulike perspektiv og for ulike formål
• kan grunngje kvifor fiksjonstekstar utgjer ein viktig del av tekstopplæringa
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar.

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elev- og trinntilpassa fagdidaktiske val
• kan formidle fagstoff om fiksjon i relevante uttrykksformer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har kunnskap om kretsløp, uorganiske og organiske stoffer og deres reaksjoner og betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk, utforskende og kontekstbasert undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt i vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Naturfag 2, emne 3 er delt i seks hovedtemaer:

• Naturfagdidaktikk 2
• Jorda 2
• Kjemi 2
• Fysikk 2
• Teknologi og Design 2
• Miljø og bærekraftig utvikling

FoU-oppgaven

Sentralt i Naturfag 2 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere fagdidaktisk kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av en naturfaglig/miljøfaglig problemstilling som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Sjå fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav til deleksamen 1

Følgende arbeidskrav må være godkjent før deleksamen 1 kan avlegges:

I temaet Kjemi 2:

• Individuell test i navnsetting og kjemiske beregninger (30 minutter).

I temaene Miljø- og bærekraftig utvikling/Naturfagdidaktikk 2:

• Utvikle et undervisningsopplegg hvor estetiske læringsprosesser står sentralt. Presenteres i gruppe (15 minutter).

I temaet Jorda 2:

• Digital rapport fra feltarbeid (poster-presentasjon), samt samling av 20 karakteristiske objekter fra feltlokaliteten. Presenteres i gruppe (10-15 minutter).

Aktiviteter med obligatorisk deltagelse

Fordi erfaringsdeling krever tilstedeværelse, og noen typer kunnskap er vanskelig å tilegne seg eller krever avansert utstyr er det knyttet 100% deltakelse til aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I temaene Miljø- og bærekraftig utvikling/Naturfagdidaktikk 2

• Presentasjonsdag for undervisningsopplegg

I temaet Jorda 2/Naturfagdidaktikk 2:

• Uteundervisning, inkludert feltkurs med for- og etterarbeid, med omfang på 2-4 dager. Dersom studenten har gyldig fravær, vil det bli tilrettelagt for ny gjennomføring.

I temaet Teknologi og design 2:

• All undervisning (inntil 4 dager).

Arbeidskrav til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav, som alle er en del av studentenes arbeid med FoU-oppgaven, må være godkjent før deleksamen 2 kan avlegges:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse til deleksamen 2

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget fremlegg med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Retten til å avlegge eksamen har som vilkår godkjente arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

• Mappeskriving: Fire tekstar knytt til arbeid med fiksjon. Individuelt.Respons med bruk av digitale verktøy. Målet er oppøving i lesing av, skriving om og vurdering av skjønnlitterære tekstar, og erfaring med mappe som vurderingsform. Målform: nynorsk. Omfang for kvart arbeidskrav: Frå 800 til 3000 ord. Sjå nærare instruksar i Mappeskrivdokumentet.
• Individuell framføring av munnleg forteljing. Målet er å kunne fortelje utan manus og formidle tradisjonsstoff til medstudentar og elevar. Omfang: ca. 5 minutt per student.

Individuell skriftleg mappeeksamen.

Studentane vel tre tekstar frå arbeidsmappa (sjå under arbeidskrav over) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen. I tillegg skriv dei ein refleksjonstekst på 700 ord +/- 10 %, der dei mellom anna grunngir vala av tekstar til vurderingsmappa. Refleksjonsteksten inngår i vurderingsmappa saman med dei valde tekstane.

Målform: nynorsk.

Studentar som utan gyldig grunn ikkje har lagt inn tekstar innan fristane i den skriftlege digitale arbeidsmappa, får ikkje levere vurderingsmappe, og alle tekstane i arbeidsmappa må vere vurderte til godkjent for at studenten skal få levere vurderingsmappa.

Dersom studenten har stroke, kan han levere utbetra vurderingsmappe til ny eksamen. Også refleksjonsteksten må skrivast om for å gjere greie for endringane i tekstane i vurderingsmappa.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.