EPN-V2

M5GMT1100 Matematikk, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Mathematics, Subject 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Matematikk for trinn 5-10 i grunnskolen
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2025/2026
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Se fagplanen.

Innledning

I dette emnet arbeides det med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall med tilhørende utvikling av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Det arbeides også grundig med ulike aspekter ved algebra og funksjonslære og med ulike tilnærminger til matematikkundervisning.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
  • har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
  • har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
  • har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
  • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon.
  • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Generell Kompetanse

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Innhold

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

  • Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 % av undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
  • Deltakelse i fagdidaktiske verksteder. Det er krav om deltakelse på verkstedene fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, gis en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
  • Deltakelse på ekskursjoner. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
  • Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven (se under «Vurdering»).

Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 1. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

  • Arbeidskrav 1 emne 1: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Individuell innlevering.
  • Arbeidskrav 2 emne 1: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Arbeidskravet skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel. Individuell innlevering.
  • Arbeidskrav 3 emne 1: Et skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10%. Dette kan i tillegg innebære muntlig framføring på ca. 20 minutter (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
  • Arbeidskrav 4 emne 1: Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Vurdering og eksamen

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn med omfang på seks timer.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Ingen.

Sensorordning

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om læreplanen i skolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
  • har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget
  • har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
  • har kunnskap om et utvalg av kristne kirkesamfunn og kristendommens historie
  • har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
  • kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene
  • kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
  • kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

  • kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
  • kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
  • kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn