M5GKP3100 Kroppsøving 2, emne 2 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1.

I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om utvalgte teorier og forskningsmetoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har dybdekunnskap om utvalgte tema i tilknytning til FoU-arbeid, fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfag i skolen
• har dybdekunnskap om urfolkstematikk i Norge og internasjonalt
• har dybdekunnskap om samspillet mellom menneske, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling, demografi og bærekraftig utvikling
• har dybdekunnskap om hvordan det digitale samfunnet påvirker samfunnsstrukturen
• har dybdekunnskap om sentrale forutsetninger og problemstillinger knyttet til statsdanning, menneskerettigheter, medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har dybdekunnskap om utvalgte eksempler på konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
• har innsikt i sosiale og kulturelle faktorer som påvirker synet på kjønn, seksualitet og kjærlighet
• har kunnskap om økonomiske strukturer, forbruk, makt og marked
• har kunnskap om historiekultur og historiebruk
• har dybdekunnskap om sted og region som natur, kultur og historie

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, metoder og kritisk tenkning innenfor samfunnsfaget i eget FoU-arbeid
• kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med og framstillingen av eget FoU-arbeid
• kan finne og tolke ulike kilder, og bruke dette til å utvikle elevene sin kritiske og kreative kompetanse
• kan bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som stimulerer elevene til bevissthet om tid, rom og samfunnsprosesser
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
• kan arbeide systematisk med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan ta i bruk ulike perspektiver i egen praksis og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at eleven skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster
• kan involvere lokalt samfunnsliv i opplæringen
• kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i samfunnsfaget i skolen

I emnet vil studenten møte varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. Studenten vil få prøve ut og reflektere over undervisningsmetoden prosjektarbeid. Studenten vil få erfaringer med å formulere problemstillinger, innsamle, bearbeide og presentere eget datamateriale. Studietur og forberedelse/etterarbeid til studietur utgjør en sentral del av emne 3.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

I tillegg til faglige temaer skal undervisningen gi støtte til oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess der studenten gjennom en systematisk metodebruk skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette innebærer å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Mange studenter vil også samle empiri og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring i å søke og anvende litteratur både i og oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygd.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Retten til å avlegge deleksamen 1 forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Studietur

Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2500 ord (+/- 10 %). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region.

Feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver

Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn fra feltarbeidet i form av muntlig framlegg, film eller feltrapport. Formålet med arbeidskravet er å bli kjent med bruk av lokalmiljø som læringsarena i samfunnsfag for å utforske sammenhenger mellom natur og samfunn og/eller sammenhenger i samfunnet.

Deltakelse på eksamensseminar

Studentene arbeider med eksempeloppgaver og legger fram løsningsforslag for medstudenter og faglærere.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Innlevering av et notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Avsluttende vurdering i emnet består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Eksamensform

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Studentene har to timers forberedelsestid før eksamen. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på Universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Deleksamen 1: Studentene kan benytte gjeldende lærerplan og inntil 15 sider notater. Sidene må være paginerte.

Deleksamen 2: Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Deleksamen 2: Det benyttes intern og ekstern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.

Emnet «Fordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk» tar utgangspunkt i og bygger videre på «Innføring i samfunnsfag» (emne 1) og «Norge i verden» (emne 2). Kunnskapen og ferdighetene studentene tilegnet seg i emne 1 og 2 bygges ut og settes i en større sammenheng, samtidig som de profesjonsrettede elementene betones med økt vektlegging av elevenes læring i klasserommet.

Emnet har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Studentenes grunnleggende forståelse for kildearbeid og kildekritikk utvides. Regionstudier og kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner inngår i emnet og styrker samfunnsfagets internasjonale profil. Som en integrert del av studiet arrangeres en studietur til et europeisk land (alternerer mellom Russland/Estland, Skottland og Tyskland). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Studenter som ikke har mulighet til å delta, kan utføre et alternativt opplegg etter avtale med faglærer.

Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes aktive læring og kunnskapskonstruksjon. Undervisningen vil legge vekt på stimulering av elevenes utforskende, analyserende og problematiserende evner. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende fagdidaktisk forskning, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive enten en teoretisk oppgave, som tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner, eller en oppgave basert på egen empiri som drøftes i lys av relevant teori og forskning. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. Dette drøftes i lys av relevant teori og annen forskning.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.