M5GKP3100 Kroppsøving 2, emne 2 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1.

I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
• har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
• har kunnskap om bevegelsesmiljø, trening, livsstil og helse med formål om å fremme et aktivt liv for barn og unge
• har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk og kroppslig læring
• har grunnleggende kunnskap om perspektiver på helse
• har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

Ferdigheter

Studenten

• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan legge til rette for elevenes læring og dannelse i kroppsøving
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan bruke relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening og bevegelseslæring
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

Generell kunnskap

Studenten

• kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer

I tillegg til fagets arbeids- og undervisningsformer, som er beskrevet i den innledende fagplandelen, er arbeidet med FoU-oppgaven organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Kunnskapsområdet vektlegger den pedagogiske lederrollen med fokus på ledelse, samarbeid og utvikling i barnehagen. Ledelse inkluderer pedagogisk ledelse, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsarbeid. Pedagogisk ledelse innbefatter lærings- og utviklingsprosesser i personalgruppen og i barnegruppen i samarbeid med personalet. Samarbeid omfatter også møter med foresatte og eksterne instanser. Barnehagesektoren har et mangfold i størrelse, eierformer, organisering samt personal- og barnegrupper, noe som stiller ulike krav til den pedagogiske lederrollen. Kunnskapsområdet tematiserer utvikling av egen lederrolle og vektlegger hvordan lederhandlinger kan styrke barnehagen som lærende organisasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike ledelses- og organisasjonsteorier, profesjonsetikk og maktforhold innenfor et mangfoldig barnehagemiljø
• hvordan politiske prosesser kan påvirke barnehagens virksomhet og mandat
• hvordan relevant forskning, metoder og verktøy kan være grunnlag for ledelse, læring og utviklingsarbeid
• samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte, kollegaer og eksterne instanser

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere, bruke og kritisk reflektere over lovverk og styringsdokumenter som grunnlag for begrunnelser og beslutninger innenfor et mangfoldig barnehagemiljø
• lede, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere utviklingsarbeid i barnehagen selvstendig og i samarbeid med andre
• lede og inkludere personalet i lærings- og refleksjonsprosesser i tråd med barnehagens samfunnsmandat
• kritisk reflektere og analysere over hvordan egen lederrolle påvirker samarbeidsprosesser i og utenfor organisasjonen

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende og har innsikt i forskningsbasert kunnskap og profesjonsetikk i utvikling av egen lederrolle og barnehagens virksomhet
• lede og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon
• vise innsikt i hvordan strukturelle og kulturelle forhold i og utenfor organisasjonen legger føringer for lederrollen og barnehagens virksomhet
• reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk ledelse og dialog med medarbeidere, og balansen mellom å ta hensyn til egne behov og være andreorientert

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, turer og ekskursjoner, forelesninger og veiledning. Studentene skal arbeide med et prosjektarbeid gjennom semesteret som danner grunnlag for avsluttende vurdering, semesteroppgave.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 6. semester: 15 dager på eget arbeidssted - veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor (samtalepartner i barnehagen). Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen. Arbeidskrav blir vurdert og godkjent av lærer. Obligatoriske aktiviteter har medstudentvurdering/hverandrevurdering.

Arbeidskrav

• Individuell prosjektskisse, omfang 800 ord: Et endrings- og utviklingsarbeid i egen barnehage som utarbeides i samarbeid med kollegaer på arbeidsplassen. Skissen skal inneholde beskrivelse av: organisasjonsstrukturen, begrunnelse for valgt utviklingsområde, fremdriftsplan, valg av verktøy og metoder samt profesjonsetiske valg. Skissen presenteres for studiegruppen som gir respons til skissen, før den sendes til faglærer for godkjenning. Den individuelle prosjektskissen danner grunnlag for semesteroppgaven.

Formålet er å forberede endrings- og utviklingsarbeid i egen barnehage, samt øve på samarbeid og ledelse.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Analysere ulike organisasjonsstrukturer. A) Individuelt notat, 1200 ord (+/- 10 prosent) som deles i studiegruppen. Beskrivelse og analyse av strukturen og kulturen i egen barnehage. B) Studiegruppen deler notatene med hverandre og analyserer de organisasjonsteoretiske perspektivene på tvers av barnehagene. C) På bakgrunn av prosessen (A-B) over forbereder studiegruppen en muntlig presentasjon som holdes i seminargruppen, varighet 20 minutter.

Formålet med aktiviteten er å øke bevisstheten og evnen til å reflektere over ulike organisasjonsteoretiske perspektiver som ledd i forstå prosesser i en organisasjon samt skriftlig og muntlig formidling. Det er også et mål å trene studentene i å vurdere hverandres skriftlige tekster og muntlige fremføringer.

• Fokus på egen lederrolle: Individuell presentasjon, varighet 10 minutter i arbeidsgruppen.

Formålet med aktiviteten er å øve på muntlig presentasjon samt bevisstgjøring av egen lederrolle, og herunder kritisk reflektere og analysere over hvordan egen lederrolle påvirker samarbeidsprosesser i organisasjonen.

• Gjennomføre og dokumentere (digitalt) en veilednings- og refleksjonsprosess på egen arbeidsplass: A) Gjennomføre minimum tre veiledningsøkter hvor ulike verktøy/metoder benyttes. Prosessen dokumenteres underveis. B) Med utgangspunkt i dokumentasjonene forbereder studenten et digitalt multimodalt-notat der studenten tar et metaperspektiv på egen lederrolle i prosessen. Presentasjonene holdes i studiegruppene og hver student gir respons på medstudenter.

Formålet med aktivitetene er å øve på veiledningsferdigheter, reflektere over egen og andres lederrolle i et metaperspektiv, trene på å gi tilbakemelding samt øve på bruk av digitale verktøy.

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene.

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Individuell semesteroppgave, omfang 3000 ord, (+/- 10 prosent). Prosjektrapport hvor erfaringer fra prosjektarbeidet belyses i et teoretisk perspektiv.

Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.