Programplaner og emneplaner - Student
M5GKP3100 Kroppsøving 2, emne 2 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Physical Education 2, Subject 2
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1.
I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
- har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
- har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
- har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
- har kunnskap om bevegelsesmiljø, trening, livsstil og helse med formål om å fremme et aktivt liv for barn og unge
- har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk og kroppslig læring
- har grunnleggende kunnskap om perspektiver på helse
- har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter
Ferdigheter
Studenten
- kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
- kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
- kan legge til rette for elevenes læring og dannelse i kroppsøving
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
- kan bruke relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening og bevegelseslæring
- kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
- kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
- kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs
Generell kunnskap
Studenten
- kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
- kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
- kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer
Innhold
Kroppsøving 2, emne 2 består av:
- Aktivitetslære 2
- Fagdidaktikk 2
- Kropp og læring 2
- FoU-oppgaven
Aktivitetslære 2
- Ballspill 2 er en videreføring av ballkurset fra Kroppsøving 1, med fokus på nettspill og alternative ballspill. Studentene skal også utarbeide egenutviklede ballspill og gjennomføre studentstyrt undervisning.
- Dans gir et viktig bidrag til barn og unges helhetlige læring og utvikling. I dansen er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står det å eksperimentere med kropp og rytmer, lære danser fra ulike kulturer og skape egne danser.
- Akrobatikk og turn vil bygge videre på det grunnleggende fokuset fra Kroppsøving 1. Kurset vil ta for seg hvordan ulike læringslandskap kan skape bevegelsesglede og fysisk-motorisk utvikling.
- Alternative bevegelsesaktiviteter II er en videreføring av fokuset på kroppsøving I. Studentene vil få en bredere og mer allsidig erfaring med ulike bevegelsesaktiviteter.
- Friluftsliv skal gi studentene erfaring med opplevelse og mestring i natur. Naturen som matkilde, naturleikeplassen og turmetodikk er sentrale tema. Friluftslivsundervisningen er organisert som egne kurs og temadager. Ett av kursene vektlegger sjømiljø, selvberging og livberging i vann. Studentene skal også i grupper planlegge, gjennomføre og evaluere en egentur i nærmiljø.
Fagdidaktikk 2
- Fagdidaktikk 2 bygger videre på flere av temaene fra fagdidaktikk 1. Studentene skal reflektere videre rundt begrepene allmenndannelse, physical literacy og kroppslig dannelse. Mangfold, den flerkulturelle skolen, interkulturell læring og inkluderende læringsaktiviteter er sentrale temaer i faget. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om teorier som setter kroppslig læring og kroppen som erfaringsmedium i sentrum.
- Kroppen som symbol i kultur og samfunn står også sentralt, der spesielt kroppsøvingsfagets rolle og påvirkning på barn og unges kroppsbilde og fysiske selvoppfatning blir vektlagt. Helse- og fitnessdiskursen vil av den grunn være aktuelle tema i faget.
- Vurdering i kroppsøving kan oppleves som utfordrende i skolen. En ambisjon i undervisningen vil derfor være å komme fram til et tolkningsfellesskap om vurdering.
Kropp og læring 2
- Kropp, bevegelse og aktivitet. Temaet består av fysiologi og treningslære, og skal gi studentene kunnskap om hvordan man kan planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet og trening for å skape kroppslig utvikling i kroppsøvingsfaget. Temaet består av både praktisk og teoretisk undervisning.
- Kropp, bevegelse og funksjon. Temaet består av anatomi, bevegelseslære og motorikk, hvor man ønsker å skape en grunnleggende forståelse for hvordan man kan skape og utvikle en bevegelse både i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv.
FoU-oppgaven
Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.
Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.
I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Sikt (kunnskapssektorens tjenesteleverandør) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.
Arbeids- og undervisningsformer
I tillegg til fagets arbeids- og undervisningsformer, som er beskrevet i den innledende fagplandelen, er arbeidet med FoU-oppgaven organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.
Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er:
- Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
- Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
- Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
- Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket
Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.
FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Kunnskapsområdet vektlegger den pedagogiske lederrollen med fokus på ledelse, samarbeid og utvikling i barnehagen. Ledelse inkluderer pedagogisk ledelse, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsarbeid. Pedagogisk ledelse innbefatter lærings- og utviklingsprosesser i personalgruppen og i barnegruppen i samarbeid med personalet. Samarbeid omfatter også møter med foresatte og eksterne instanser. Barnehagesektoren har et mangfold i størrelse, eierformer, organisering samt personal- og barnegrupper, noe som stiller ulike krav til den pedagogiske lederrollen. Kunnskapsområdet tematiserer utvikling av egen lederrolle og vektlegger hvordan lederhandlinger kan styrke barnehagen som lærende organisasjon.
Vurdering og eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- ulike ledelses- og organisasjonsteorier, profesjonsetikk og maktforhold innenfor et mangfoldig barnehagemiljø
- hvordan politiske prosesser kan påvirke barnehagens virksomhet og mandat
- hvordan relevant forskning, metoder og verktøy kan være grunnlag for ledelse, læring og utviklingsarbeid
- samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte, kollegaer og eksterne instanser
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere, bruke og kritisk reflektere over lovverk og styringsdokumenter som grunnlag for begrunnelser og beslutninger innenfor et mangfoldig barnehagemiljø
- lede, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere utviklingsarbeid i barnehagen selvstendig og i samarbeid med andre
- lede og inkludere personalet i lærings- og refleksjonsprosesser i tråd med barnehagens samfunnsmandat
- kritisk reflektere og analysere over hvordan egen lederrolle påvirker samarbeidsprosesser i og utenfor organisasjonen
Generell kompetanse
Studenten kan
- anvende og har innsikt i forskningsbasert kunnskap og profesjonsetikk i utvikling av egen lederrolle og barnehagens virksomhet
- lede og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon
- vise innsikt i hvordan strukturelle og kulturelle forhold i og utenfor organisasjonen legger føringer for lederrollen og barnehagens virksomhet
- reflektere over balansen mellom målstyrt pedagogisk ledelse og dialog med medarbeidere, og balansen mellom å ta hensyn til egne behov og være andreorientert
Hjelpemidler ved eksamen
Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).
Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, turer og ekskursjoner, forelesninger og veiledning. Studentene skal arbeide med et prosjektarbeid gjennom semesteret som danner grunnlag for avsluttende vurdering, semesteroppgave.
Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.
Fordeling av praksisperiodene: 6. semester: 15 dager på eget arbeidssted - veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor (samtalepartner i barnehagen). Dagene fordeles i utgangspunktet med 3 dager i fem uker og kombineres med ordinære samlinger og knyttes opp mot arbeidskravet.
Vurderingsuttrykk
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen. Arbeidskrav blir vurdert og godkjent av lærer. Obligatoriske aktiviteter har medstudentvurdering/hverandrevurdering.
Arbeidskrav
- Individuell prosjektskisse, omfang 800 ord: Et endrings- og utviklingsarbeid i egen barnehage som utarbeides i samarbeid med kollegaer på arbeidsplassen. Skissen skal inneholde beskrivelse av: organisasjonsstrukturen, begrunnelse for valgt utviklingsområde, fremdriftsplan, valg av verktøy og metoder samt profesjonsetiske valg. Skissen presenteres for studiegruppen som gir respons til skissen, før den sendes til faglærer for godkjenning. Den individuelle prosjektskissen danner grunnlag for semesteroppgaven.
Formålet er å forberede endrings- og utviklingsarbeid i egen barnehage, samt øve på samarbeid og ledelse.
Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger
- Analysere ulike organisasjonsstrukturer. A) Individuelt notat, 1200 ord (+/- 10 prosent) som deles i studiegruppen. Beskrivelse og analyse av strukturen og kulturen i egen barnehage. B) Studiegruppen deler notatene med hverandre og analyserer de organisasjonsteoretiske perspektivene på tvers av barnehagene. C) På bakgrunn av prosessen (A-B) over forbereder studiegruppen en muntlig presentasjon som holdes i seminargruppen, varighet 20 minutter.
Formålet med aktiviteten er å øke bevisstheten og evnen til å reflektere over ulike organisasjonsteoretiske perspektiver som ledd i forstå prosesser i en organisasjon samt skriftlig og muntlig formidling. Det er også et mål å trene studentene i å vurdere hverandres skriftlige tekster og muntlige fremføringer.
- Fokus på egen lederrolle: Individuell presentasjon, varighet 10 minutter i arbeidsgruppen.
Formålet med aktiviteten er å øve på muntlig presentasjon samt bevisstgjøring av egen lederrolle, og herunder kritisk reflektere og analysere over hvordan egen lederrolle påvirker samarbeidsprosesser i organisasjonen.
- Gjennomføre og dokumentere (digitalt) en veilednings- og refleksjonsprosess på egen arbeidsplass: A) Gjennomføre minimum tre veiledningsøkter hvor ulike verktøy/metoder benyttes. Prosessen dokumenteres underveis. B) Med utgangspunkt i dokumentasjonene forbereder studenten et digitalt multimodalt-notat der studenten tar et metaperspektiv på egen lederrolle i prosessen. Presentasjonene holdes i studiegruppene og hver student gir respons på medstudenter.
Formålet med aktivitetene er å øve på veiledningsferdigheter, reflektere over egen og andres lederrolle i et metaperspektiv, trene på å gi tilbakemelding samt øve på bruk av digitale verktøy.
- Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene.
Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.
Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning
Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.
Sensorordning
Individuell semesteroppgave, omfang 3000 ord, (+/- 10 prosent). Prosjektrapport hvor erfaringer fra prosjektarbeidet belyses i et teoretisk perspektiv.
Ny/utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.
Opptakskrav
Alle hjelpemidler tilgjengelig så lenge regler for kildehenvisning følges.