M5GSF3100 Social Studies 2, Part 2 Course description

Emnet bygger på humanbiologi tilsvarende det man får på bachelor i helsefaglige utdannelser.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om utvalgte teorier og forskningsmetoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• har dybdekunnskap om utvalgte tema i tilknytning til FoU-arbeid, fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfag i skolen
• har dybdekunnskap om urfolkstematikk i Norge og internasjonalt
• har dybdekunnskap om samspillet mellom menneske, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling, demografi og bærekraftig utvikling
• har dybdekunnskap om hvordan det digitale samfunnet påvirker samfunnsstrukturen
• har dybdekunnskap om sentrale forutsetninger og problemstillinger knyttet til statsdanning, menneskerettigheter, medborgerskap, demokrati og demokratiseringsprosesser
• har dybdekunnskap om utvalgte eksempler på konflikter og samarbeid i geografisk, historisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv
• har innsikt i sosiale og kulturelle faktorer som påvirker synet på kjønn, seksualitet og kjærlighet
• har kunnskap om økonomiske strukturer, forbruk, makt og marked
• har kunnskap om historiekultur og historiebruk
• har dybdekunnskap om sted og region som natur, kultur og historie

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, metoder og kritisk tenkning innenfor samfunnsfaget i eget FoU-arbeid
• kan bruke relevante digitale verktøy i arbeidet med og framstillingen av eget FoU-arbeid
• kan finne og tolke ulike kilder, og bruke dette til å utvikle elevene sin kritiske og kreative kompetanse
• kan bruke og vurdere ulike arbeidsmåter som stimulerer elevene til bevissthet om tid, rom og samfunnsprosesser
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn
• kan arbeide systematisk med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan ta i bruk ulike perspektiver i egen praksis og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at eleven skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster
• kan involvere lokalt samfunnsliv i opplæringen
• kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i samfunnsfaget i skolen

I emnet vil studenten møte varierte arbeids- og undervisningsformer i form av forelesninger, gruppearbeid, studentframlegg og ekskursjoner. Studenten vil få prøve ut og reflektere over undervisningsmetoden prosjektarbeid. Studenten vil få erfaringer med å formulere problemstillinger, innsamle, bearbeide og presentere eget datamateriale. Studietur og forberedelse/etterarbeid til studietur utgjør en sentral del av emne 3.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

I tillegg til faglige temaer skal undervisningen gi støtte til oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess der studenten gjennom en systematisk metodebruk skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette innebærer å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Mange studenter vil også samle empiri og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring i å søke og anvende litteratur både i og oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygd.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Retten til å avlegge deleksamen 1 forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Studietur

Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2500 ord (+/- 10 %). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region.

Feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver

Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn fra feltarbeidet i form av muntlig framlegg, film eller feltrapport. Formålet med arbeidskravet er å bli kjent med bruk av lokalmiljø som læringsarena i samfunnsfag for å utforske sammenhenger mellom natur og samfunn og/eller sammenhenger i samfunnet.

Deltakelse på eksamensseminar

Studentene arbeider med eksempeloppgaver og legger fram løsningsforslag for medstudenter og faglærere.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Innlevering av et notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Avsluttende vurdering i emnet består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Eksamensform

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Studentene har to timers forberedelsestid før eksamen. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på Universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid
• har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon
• har kunnskap om arbeidsdeling og ulike roller innen flermediale produksjoner
• har grunnleggende kunnskap om manusskriving og grunnelementer i storytelling
• har grunnleggende kunnskap om kommunikasjon på tvers av medieplattformer
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen flermedial produksjon.

Ferdigheter

Studenten

• kan produsere en reportasje for nett og tv
• har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon
• kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til flermedialitet og ulike distribusjonsplattformer.
• kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføring i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i og kan planlegge og gjennomføre en flermedial produksjon og kommunikasjon som involverer både web og en visuell produksjon.
• kan drøfte sentrale problemstillinger knytta til flermedial produksjon

Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. Undervisningen foregår fysisk, på campus.

I løpet av semesteret skal studentene lage en flermedial produksjon med tilhørende nettside og kommunikasjonsplan som et prosjektarbeid i grupper på normalt 4-6 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til produksjonen (se vurdering).

I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om:

• en avgrenset teoretisk problemstilling knyttet til prosjektarbeidet
• definert målgruppe
• en redegjørelse for idé, research og produksjon
• en prosjektplan
• en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca. 10 sider
• som vedlegg: siste versjon manus og prosjektplan

I samfunnsvitenskapen har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet, rase, seksualitet og alder tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som isolerte variabler i menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien -mann- eller kategorien -etnisk minoritet- som tillegges vekt? Tilbyr kategorien -kvinne- det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene -ung-, -gutt-, -innvandrer- andre betydninger knyttet til seg enn -ung-, -gutt-, norsk-?

Emnet gjennomgår teorier som adresserer hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre, samtidige kategoritilhørigheter. På bakgrunn av dette tilbyr emnet teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele emnet vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand.

Undervisningsspråk er norsk.