Programplaner og emneplaner - Student
M5GNO2100 Norsk, emne 4 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Norwegian, Subject 4
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
HØST 2025
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Fagplanen som høyrer til dette emnet er lagt på emne M5GNO1100 Norsk, emne 1.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sjangrar, deriblant akademiske teksttypar
- har kunnskap om læremiddel, digitale og andre
- har kunnskap om og oversyn over teori knytt til faget
- har kunnskap om kriterium for vurdering av munnlege og skriftlege kunnskapar
- har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag
- kjenner til fagdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar
- har kunnskap om korleis ein kan vurdere truverdet til kjelder henta frå Internett
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre
- kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål
- kan sjå norskfaget i eit samfunnsperspektiv
- kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
- kan presentere akademiske problemstillingar munnleg
- kjenner til vitskaplege arbeidsmåtar i norskfaget
- legge gjennomføre eit utviklings- og forskingsprosjekt
- kan vurdere truverdet til kjelder henta frå Internett
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer
- kan bruke faglege kunnskapar til kritisk refleksjon
- kan arbeide sjølvstendig og saman med andre med elevanes læring og utvikling i faget og på tvers av fag
- kan legge til rette for at norskopplæringa fremjar elevdeltaking på offentlege arenaer
Innhold
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:
Arbeidskrav 1
Arbeidskravet løses individuelt. Studentene skal levere et individuelt dokument som oppsummerer resultater fra minimum 2 intervjuer, litteratursøk og yrkesfaglig praksis innenfor nasjonale og internasjonale innovasjoner i eget fagområde. Omfang: 2500 ord +/- 10%, + litteraturliste og eventuelle vedlegg.
Hensikten med arbeidskravet er å fordype seg i eget yrke for å utvikle yrkesfaget i tråd med arbeidslivets og samfunnets behov nasjonalt og internasjonalt. I tillegg skal studentene få trening i å søke, finne, kontakte og gjennomføre et intervju som både gir intervjutrening og også oppdatert faglig kunnskap.
Arbeidskrav 2
Utstilling og presentasjon av praktisk produkt med begrunnelser. Omfang: tid pr. presentasjon inntil 20 minutter. Hensikten med arbeidskravet er å få erfaring med å stille ut et produkt, samt å dele erfaringer fra ideutvikling til ferdig produkt med begrunnelse av valg.
Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.
Praksis må være gjennomført og vurdert til karakteren Bestått før studenten får fremstille seg til eksamen.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for emnet.
Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksis. Ved fravær i yrkespraksis må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig.
Arbeids- og undervisningsformer
For studentar som tar faget i 3. studieår
Arbeidet med FoU-oppgåva er organisert som undervisning og kurs, rettleiing/rettleiingsseminar, innlevering av skriftleg oppgåve, munnleg framlegg og annan deltaking på konferanse der alle studentane presenterer oppgåveområda sine. Kvar kandidat vil få oppnemnt ein fagleg rettleiar. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgåva skal godkjennast av rettleiaren.
Undervisninga i emnet skal mellom anna gje støtte til skriving av FoU-oppgåva. I tillegg til norskfaglege emne, skal undervisninga ta opp følgande tema:
- Utdanningsvitskap for lærarar, sentrale forskingstradisjonar og metodar.
- Forskingsetikk og grunnlagsspørsmål.
- Seminar i pedagogikk som tek opp sentrale utfordringar i dagens grunnskole.
- Skriving i forsking om skole og undervisning og i læraryrket.
Oppgåveskriving er ein problemløysingsprosess, der studenten skal belyse den valde problemstillinga si gjennom systematiske metodar som kan etterprøvast. Ein del av dette arbeidet vil til dømes vere å arbeide fram eit oppdatert kunnskapsoversyn. Studentar vil også ofte samle eit erfaringsmateriell og bruke utdanningsvitskapleg metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgåva skal gje erfaring i å søke og nytte litteratur og bygge på både oppgitt og sjølvvald pensum. Omtalar, analysar og vurderingar i oppgåva skal vere solid fagleg utvikla og underbygde.
FoU-oppgåva er eit individuelt arbeid. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningslinjer for vitskapleg og fagleg forfattarskap.
I oppgåver som brukar materiale som studenten sjølv samlar inn, er det eit krav at dette skal hentast inn slik at meldeplikt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikkje blir utløyst. Føresette skal gje samtykke dersom elevane som deltar i undersøkinga, er umyndige («under myndigheitsalder»). Gjennom oppgåva skal studenten dokumentera kjennskap til aktuell forsking på det området studenten skriv om. Studenten skal bruke teori og anna fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillinga. Metodedelen skal dokumentera framgangsmåtar på ein slik måte at det gjev høve til å sjå korleis studenten har henta inn og brukt materialet og korleis han eller ho har kome fram til resultata. Resultata skal drøftast ut frå dei vanlege vitskaplege krava til kva som er påliteleg og gyldig.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Femte semester er studiets internasjonale semester. Emnet omhandler forskningsbasert fordypning i aktuelle problemstillinger knyttet til kunnskap om, og utvikling av eget fagområde i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Analyse av fremtidens yrkesutøvelse, kompetansebehov og opplæringsbehov innenfor utdanningsprogrammet frisør, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign
Vurdering og eksamen
For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studentene ha bestått alle tidligere emner og alle tidligere praksisperioder i yrkesfaglærerutdanningen.
Hjelpemidler ved eksamen
For studentar som tar faget 1. og 2. studieår:
Alle tilgjengelege hjelpemiddel både til deleksamen 1 og 2.
For studentar som tar faget i 3. studieår:
Alle hjelpemiddel tillatne.
Vurderingsuttrykk
Det blir nytta ein gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikkje bestått eksamen.
Sensorordning
Arbeids- og undervisningsformer i emnet er erfaringsdeling, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, gruppearbeid, praktisk utviklingsarbeid.