M5GPE2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 Emneplan

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav 1

Studentene velger tema for masteroppgave og leverer en prosjektskisse, omfang 1800 ord +/- 10 %. Masterskissen kan utvikles individuelt eller i gruppe på inntil tre. Formålet med arbeidskravet er å definere temaområdet for masteroppgaven og utarbeide problemstilling.

Arbeidskrav 2

Praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg i seminar knyttet til ett av temaområdene i emnet, ca. 10 minutter. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med å legge fram argumentasjon og refleksjoner i en muntlig presentasjon.

Arbeidskrav 3

En skriftlig redegjørelse av søk i databaser knyttet til masteroppgavens tema og problemstilling. Studenten skal velge ut tre artikler fra søket og begrunne relevansen av artiklene for masteroppgaven. Omfang 1200 ord +/- 10 %. Gjennomføres individuelt. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med søk i databaser og begrunne utvalg av artikler.

Arbeidskrav 4

Studenten skal sette opp en liste over selvvalgt pensum (ca. 300 sider) som skal godkjennes av faglærer .

Krav om obligatorisk deltakelse/aktivitet:

• Deltakelse i masterskisseseminar
• Deltakelse i undervisning om søk i databaser
• Delta på to studentledede seminar for hvert av de tre temaene i emnet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om varierte arbeids- og vurderingsformer inkludert digitale læringsressurser for elevene
• har kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn en god oppvekst
• har kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn på trinn 5-10 og hvordan disse kommer til syne i opplæringen
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i
• har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan det praktiske, skapende og estetiske kan påvirke helse, trivsel og læring
• har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever
• har kunnskap om flerspråklighet og læring
• har kunnskap om analyse av profesjonsetiske dilemmaer

Ferdigheter

Studenten

• kan forklare forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning
• kan samarbeide med kollegaer om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring
• kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte med ulike livssyn, ulike sosial bakgrunner, og ulike språklige tilhørigheter
• kan fra tidlig i studiet anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av FoU-prosjekt
• kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
• kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte i en skole preget av mangfold og pluralisme
• kan håndtere profesjonsetiske dilemmaer i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i teknologirike klasserom for elevene med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling
• har kunnskap om barn og unges identitetsutvikling og livsverden og anvender dette i sin pedagogiske refleksjon og praksis.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering samt forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om hva som kan fremme bevegelsesglede for elever på trinn 1-7
• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering i kroppsøving på trinn 1-7
• har kunnskap om leik og bevegelsesaktiviteter i barns oppvekst
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos eleven på trinn 1-7
• har grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon relevant for ulike bevegelsesaktiviteter
• har grunnleggende kunnskap om ulike perspektiver på helse
• har grunnleggende kunnskap om dannelsesperspektivet
• har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur, og hvordan dette påvirker elevenes bevegelsesaktivitet

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i leik, nærmiljøaktivitet og varierte bevegelsesaktiviteter
• kan vurdere elevenes kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper i varierte bevegelsesaktiviteter som leik, dans, nærmiljøfriluftsliv og idrettsaktivitet med tanke på begynneropplæring og undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• kan vurdere elevens kompetanse og måloppnåelse, begrunne vurderingene og legge til rette for elevens egenvurdering
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
• kan gi svømmeopplæring på trinn 1-7 og utføre livreddende førstehjelp samt livberging i vann, både inne og ute
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving bidrar til elevens allmenndanning
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon i den innledende delen av fagplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen på K1 kan avlegges:

• Arbeidskrav 1. Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all studentaktiv og praktisk -metodisk undervisning. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår.

• Arbeidskrav 2: 80% aktiv deltakelse på friluftslivundervisning (1-2 turer med overnatting) og inntil 4 dagers skiundervisning. Det er nødvendig med praktisk erfaring for å sikre kompetanse hos studentene. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til skriftlig eksamen samme studieår. Studenten kan delta sammen med en annen klasse, hvis dette er praktisk mulig. Hvis ikke, må studenten ta igjen kurset neste studieår og gå opp til neste ordinære eksamen.

• Arbeidskrav 3: Godkjent didaktikkoppgave i planlegging. En nødvendig oppgave for en kroppsøvingslærer er å planlegge årsplan, emneplan og øktplan. Omfang på denne oppgaven er 5000 ord +/- 10% + planskjemaer. Oppgaver som ikke godkjennes, kan omarbeides og leveres på nytt inntil to ganger samme studieår. Oppgaven skal skrives i praksisgrupper.

• Arbeidskrav 4: Godkjent studentundervisning. Refleksjon over planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg er viktig kompetanse. Nærmere beskrivelse og formelle krav til kompensatorisk arbeid ved ikke godkjent studentundervisning vil bli gitt sammen med oppgaveteksten.

• Arbeidskrav 5: Godkjent livredningsprøve. Svømming er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i svømming. Det er krav om 80% aktiv deltakelse i svømmeundervisning. Bestått livredningsprøve dokumenteres med kompetansebevis. Ved ikke godkjent livredningsprøve har studenten krav på ett nytt forsøk i samme studieår. Dersom livredningsprøve fortsatt ikke blir godkjent, kan studenten få et tredje forsøk neste studieår ved ordinær undervisning.

• Arbeidskrav 6: Godkjent orienteringsprøve. Orientering er en livbergingsaktivitet, og det er nødvendig å sikre kompetansen hos studenter. Nærmere beskrivelse og formelle krav til kompensatorisk arbeid ved ikke godkjent orienteringsprøve vil bli gitt sammen med oppgaveteksten.

• Arbeidskrav 7: Forestilling. Studentene skal i grupper skape og fremvise egenkomponert forestilling sammensatt av flere kroppsøvingsaktiviteter der skapende, kreativ og estetisk dimensjon er sentral. Nærmere beskrivelse og formelle krav til kompensatorisk arbeid ved ikke godkjent forestilling vil bli gitt sammen med oppgaveteksten.

Pedagogikk fordypning 2:

Profesjonsrettet pedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeidet.

Lærere forutsettes å utvikle egen yrkespraksis som del av profesjonsfellesskapet ved egen skole, både i utviklingsprosjekter og som del av daglig drift. Profesjonsrettet pedagogikk 2 tematiserer utfordringer som det kan innebære, med særlig vekt på hvordan skolen kan utvikle strategier for å støtte elever som trenger en forsterket oppfølging for å håndtere skolens krav. Norske klasserom er preget av pluralisme, både ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, språklig og kulturelt mangfold og funksjonsevne. I hvilken grad læreren klarer å skape et klasserom for alle, er av betydning både for mange involverte. I tillegg er det et område som mange lærere finner utfordrende. Det gir grunn til oppmerksomhet mot hvordan handlingsrommet kan brukes aktivt for å bidra til at alle elever får utnyttet sitt læringspotensial, i et hverdagsliv i klasserommet preget av demokrati og kritikk. Det finnes ingen enkeltstående metode som løser disse utfordringene, men utformingen av løpende undervisning og klasseledelse har stor betydning. Studiet vektlegger hvordan en systematisk kan utnytte både faget, læreren og medelever som klasserommets tre prinsipielle læringsressurser.

En fordypet forståelse av mangfoldet i elevgruppa står sentralt. Studentene utfordres til å ta kritisk stilling til hvordan det å være del av et profesjonsfellesskap kan gi muligheter for å bedre utnytte egne sterke sider og kompensere for de svake, og for å bidra til utvikling av fellesskapet. Studiet utfordrer til kritisk ettertanke over og utvikling av egen yrkesidentitet, med utgangspunkt i eget skolefag fra grunnskolelærerutdanninga og skolens samfunnsmandat. Fundamentet for emnet er Pedagogikk og elevkunnskap 1 og Pedagogisk fordypning 1 Et klasserom for alle. På dette grunnlaget tematiserer emne 5 Profesjonsrettet pedagogikk 2 ledelse av elevene i klasserommet, skolens møte med elever som trenger spesiell oppfølging og ledelse av lokalt utviklingsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Gjennom semesteret anvendes individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Hovedtemaene i faget ligger i forlengelsen av de gjennomgående temaene i faget Pedagogikk og elevkunnskap, og skal ved det bidra til studentens erkjennelse av helhet og sammenheng i sitt studium:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold - deltema
• Utvikling av endringskompetanse - deltema
• Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget - deltema
• Praksistilknytning - beskrevet under punkt praksisopplæring
• Internasjonale perspektiver - deler av pensum på engelsk, vekt på den internasjonale forskningsfronten innen deltemaene generelt og innen studentens fordypningsområde for masteroppgaven spesielt, setter eget fag i et internasjonalt perspektiv

Arbeidsformene omfatter individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emenplanen under punktet Vurderings-eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Faget er bygget opp av følgende tre deltemaer:

Deltema 1: Pedagogisk kompetanse i klasserommet

• læreres personlige kunnskap og danning
• lærerens didaktiske kompetanse
• spesialpedagogiske utfordringer og dilemmaer

Deltema 2: Sosialpedagogisk lærerarbeid

• sosiale ulikheter i skolen
• inkludering- marginalisering
• kommunikasjon og veiledning

Deltema 3: FoU- arbeid i skolen

• forskningsbasert praksis
• lærerrollen i endring
• planlegging og gjennomføring av FoU -arbeid