Programplaner og emneplaner - Student
Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning Programplan
- Engelsk programnavn
- Bachelor’s Programme in Vocational Teacher Education
- Gjelder fra
- 2024 HØST
- Studiepoeng
- 180 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Læringsutbytte på programnivå for masterstudiet i helsevitenskap
Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helsevitenskap dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid innen sitt spesialiseringsområde
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsevitenskapenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har kunnskap om ulike oppfatninger av kropp, helse, sykdom, funksjon og funksjonsnedsettelse
- har inngående kunnskap om individets rett til autonomi og brukermedvirkning, og om viktige avveininger i utviklingen av likeverdige helsetjenester og i helsefremmende arbeid
- har innsikt i hva tverrprofesjonelt samarbeid betyr for å oppnå resultater i helserelaterte tjenester og helsefremmende arbeid
- har innsikt i FNs bærekraftsmål og spesielt mål 3, God helse og forståelse for sammenhengen mellom helse og bærekraftig samfunnsutvikling
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetoder og etikk med spesiell relevans for helsevitenskap og sitt spesialiseringsområde
Ferdigheter
Kandidaten
- kan forstå, motivere, samhandle med individer og pårørende som er i helserelaterte lærings-, mestrings- og endringsprosesser
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen helsevitenskap og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan tilpasse helsetjenester og helsefremmende arbeid til ulike grupper i samfunnet
- kan bidra til god og riktig bruk av teknologi for å bedre kvaliteten på helsetjenestene
- kan anvende kunnskap om kvalitetsforbedring og implementering i tjenesteforbedring
- kan analysere og kritisk vurdere kunnskap og innsikter fra ulike kilder i faglige resonnementer
- kan selvstendig anvende tilpassede og anerkjente metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid
- kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen sin spesialisering under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og lovverk
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere sammenhengen mellom individnivå, tjenestenivå og samfunnsnivå i utformingen av helserelaterte tjenester og i helsefremmende arbeid
- kan bidra til innovasjon og kvalitetsforbedring som bygger på relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap
- kan arbeide i tverrprofesjonelle team for lettere å møte komplekse helsefaglige utfordringer
- har et internasjonalt perspektiv i sitt fagområde
- kan vurdere egnet forskningsdesign og forskningsmetode basert på en konkret problemstilling
- kan formidle faglige problemstillinger, analyser og forskningsresultater på en forskningsetisk forsvarlig måte til spesialister og allmennheten
- kan bidra til nytenkning og innovasjon innen helsetjenestene og helsefremmende arbeid
Empowerment og helsefremmende arbeid
Kandidater med spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid har i tillegg følgene læringsutbytte:
- kan anvende relevante helsepedagogiske metoder basert på forutsetninger og behov hos ulike målgrupper
- kan analysere tiltak på individ- og gruppenivå innen fagområdet empowerment og helsefremmende arbeid
- kan analysere fagområdenes uttrykksformer og formidle kunnskap fra masteroppgaven til ulike målgrupper
Målgruppe
Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.
Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeidsom kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.
Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår. For samlet oversikt, se tabellene nedenfor som viser de normerte studieløpene for spesialisering.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Innhold i obligatoriske fellesemner
I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.
Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.
I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.
I det tredje emnet, MAVIT4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.
Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng
Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAVITD5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910/MAVITD5910/MAVITD5920). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.
Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap
Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emne forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 10 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
- MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp. (
- MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
- MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
- MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp
- MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
- MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.
I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.
- MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
- MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp. (VÅR)
- MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell.
- MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier.
- MAKLI4200 Praktisk etikk
- MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut.
- MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut.
- MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
- MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
- MAELD4200 Fysioterapi for eldre personer med redusert funksjon, 10 stp.
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
- MAMUS4200 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) i fysioterapi – del 2,10 stp.
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
- Alle emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
- Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
Se emneplanene for MAEMP4100 og MAEMP4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.
Opptakskrav
I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og evt. ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Praksisstudier omtales i eget kapittel, se nedenfor.
Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester, læringsstier og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som skype-møter, webinarer etc.
Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid
Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom bl.a. idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.
Seminar
Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.
I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det vil være muligheter for at seminarene kan gjøres på digitale samhandlingsflater.
Skriftlige oppgaver og veiledning
Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.
Læringsutbytte
Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Internasjonalisering bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet ved å styrke fagmiljøet ved masterprogrammet, samtidig som det styrker studentene som globale borgere.
Programmet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og forbedrer studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur.
De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.
OsloMet har utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Europa og resten av verden.
Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter
Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:
- MAVIT4050 Vitenskapsteori og metode, 10 stp.
- MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative metoder, 10 stp.
- MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp.
- MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10 stp.
- MAPHN4200 Ernæringspolitikk og tiltak, 10 stp.
- MAMUS4100 Fysioterapi for muskelskjelettskader, sykdommer og plager – del 1, 10 stp.
- MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
- MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
- MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
- MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
- MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
- MAPSY4400 Mental Health of Migrants and Minorities, 10 ECTS credits
Undervisningen i emnet MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis vil alltid foregå på engelsk. De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk.
Semester som er tilrettelagt for utreisende studenter
Studenter som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Studentene som er tatt opp på en spesialisering som normalt bare tilbyr masteroppgave på 50 stp, kan etter søknad skrive masteroppgave på 30 studiepoeng i stedet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator bidrar med veiledning i forhold til emnevalg.
Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.
Innhold og oppbygging
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.
Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og tester.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.
Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.
Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Skriftlige arbeider
Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.
Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull.
1. studieår
Studieretning: Bygg- og anleggsteknikk
1. semester
Studieretning: Elektro og datateknologi
1. semester
Studieretning: Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
1. semester
Studieretning: Håndverk, design og produktutvikling
1. semester
Studieretning: Helse- og oppvekstfag
1. semester
Studieretning: Informasjonsteknologi og medieproduksjon
1. semester
Studieretning: Restaurant- og matfag
1. semester
Studieretning: Salg, service og reiseliv
1. semester
Studieretning: Teknologi- og industrifag
1. semester
2. studieår
Studieretning: Bygg- og anleggsteknikk
4. semester
Studieretning: Elektro og datateknologi
4. semester
Studieretning: Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
4. semester
Studieretning: Håndverk, design og produktutvikling
4. semester
Studieretning: Helse- og oppvekstfag
4. semester
Studieretning: Informasjonsteknologi og medieproduksjon
4. semester
Studieretning: Restaurant- og matfag
4. semester
Studieretning: Salg, service og reiseliv
4. semester
Studieretning: Teknologi- og industrifag
4. semester
3. studieår
Studieretning: Bygg- og anleggsteknikk
Studieretning: Elektro og datateknologi
Studieretning: Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
Studieretning: Håndverk, design og produktutvikling
Studieretning: Helse- og oppvekstfag
Studieretning: Informasjonsteknologi og medieproduksjon
Studieretning: Restaurant- og matfag
Studieretning: Salg, service og reiseliv
Studieretning: Teknologi- og industrifag
Arbeids- og undervisningsformer
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Praktisk eksamen
Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.
Vurderte praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Praksisstudier
Programplan ble godkjent i Utdanningsutvalget HV 12.02.2020, med siste endringer godkjent av prodekan 27.01.2023.
Etablert av universitetsstyret 09.09.2020.
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Programplanen gjelder for kull 2023.
Internasjonalisering
Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver gjennom hele studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Dette er viktig for å gi et internasjonalt perspektiv på yrkesfaglærerutdanningen. Utdanningen gir et internasjonalt fokus blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.
Videre blir det lagt til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale samarbeidsavtalene lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder 5. semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling, men det er også muligheter for utveksling i de andre semestrene avhengig av hvilken studieretning studenten går på. I det 5. semesteret, det internasjonale semesteret, er også tilrettelagt for å ta imot innreisende studenter, og da vil undervisningen bli gjennomført på engelsk. I det internasjonale semesteret vil det i undervisningen bli lagt til rette for et internasjonalt perspektiv på yrkesutøvelse, yrkesopplæring og yrkesfagutdanning. Dette innebærer at studentene får innsikt i internasjonal yrkesopplæring, og bruk av internasjonal litteratur.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som beskrives i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal videreutvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse og evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evne til å være aktive deltakere i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.
Arbeidskrav kan dokumenteres skriftlig, muntlig eller ved andre dokumentasjonsformer (for eksempel film, multimodale tekster o.l.) og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglæreren.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsen må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Det kan gis fritak for enkelte arbeidskrav for studenter som har gjennomført Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan
Valg av litteratur
Det er i hvert emne satt opp forslag til litteratur for profesjonsfaget, og ut fra arbeidskravene gjør studentene sitt utvalg av litteratur for profesjonsfaget tilsvarende 3600 sider ved slutten av studiet. Yrkesfaget i de forskjellige studieretningene omfatter mange forskjellige fag-/svennebrevområder. For de fleste studieretningene er det derfor ikke satt opp konkret forslag til litteraturliste for dette faget. Studentene velger selv relevant litteratur tilpasset sin yrkesfaglige bakgrunn. Litteraturlisten i yrkesfaget skal tilsvare 7200 sider ved slutten av studiet, fordelt på bredde- og dybdefag, og all litteratur skal godkjennes av faglærer.
Obligatorisk fremmøte
Yrkesfaglærerutdanningen krever at studentene er aktive deltakere på alle organiserte opplæringsaktiviteter og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Studenter med mer enn 20 % fravær fra alle organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av faglærer/emneansvarlig lærer.
Vurdering og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
På de eksamener der det benyttes to interne sensorer, skal tilsynssensor evaluere vurderings-/eksamensordningen på emnet minst en gang i løpet av tilsynssensors fungeringsperiode på tre år, jf. retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Se nærmere omtale av bruk av sensorer i den enkelte emneplan.
Oversikt over vurderingsordninger
Første semester, emne 1: Profesjon- og yrkesfag i et opplæringsperspektiv – 30 stp
Vurderingsform: Muntlig presentasjon, Individuell/gruppe*
Vurderingsuttrykk: Bestått / Ikke bestått
Andre semester, emne 2: Yrkesfaglige kjerneelementer og ledelse av læringsprosesser – 30 stp
Vurderingsform: Prosjekt Individuell/gruppe*
Vurderingsuttrykk: Bestått / Ikke bestått
Tredje semester, emne 3: Yrkesrelevant og tilpasset opplæring – 30 stp
Vurderingsform: 14 dagers individuell hjemmeeksamen
Vurderingsuttrykk: A - F
Fjerde semester, emne 4: Ungdomskultur, kjønn og mangfold – 30 stp
Vurderingsform: Individuell praktisk-muntlig
Vurderingsuttrykk: A - F
Femte semester, emne 5: Faglig fordypning i et skole-, yrkes- og samfunnsperspektiv – 30 stp
Vurderingsform: Individuell prosjekteksamen
Vurderingsuttrykk: A - F
Sjette semester, emne 6: Helhetlig yrkesfaglærerkompetanse – bacheloroppgave – 30 stp
Vurderingsform: Eksamen består av to deler:
Del 1: Bacheloroppgave, gruppe, eventuelt individuelt *
Del 2: Individuell muntlig presentasjon *
Vurderingsuttrykk:
Del 1: A - F (teller 40 %)
Del 2: A - F (teller 60 %)
*Se den enkelte emneplan for hva som gjelder de ulike studieretningene.
Øvrig informasjon
Programplanen er godkjent av Utdanningsutvalget ved LUI 25.09.2019
Navneendring på to studieretninger godkjent av prodekan på fullmakt 25.01.2021
Redaksjonelle endringer 27.11.2023