Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Degree Programme in Software Engineering Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i ingeniørfag - data
- Valid from
- 2021 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Studiet kan tas på heltid over tre år eller på deltid over fire år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på heltid. Deltidsstudenter må beregne heltidsstudier store deler av sitt siste studieår.
Studiet er emneorganisert, der hvert emne har et omfang på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Heltids- og deltidsstudenter følger samme programplan.
Faglig innhold
Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I programplan beskrives læringsutbytte for emner, og det skal gå tydelig frem hvilke forkrav som kreves for å kunne følge studiets progresjon.
Studiet er organisert slik at det i første studieår fokuseres på viktige teoretiske innføringsemner, etterfulgt av en praksisperiode. I andre og tredje studieår er det undervisning i metodefag, samt analyse og anvendelse av anerkjente miljøterapeutisk tiltak, med påfølgende praksisstudier.
I praksisstudier skal studentene arbeide og delta i aktiviteter på det enkelte praksissted og støtte seg til/benytte relevant teori fra fagemner som er gjennomført i forkant.
Teori- og praksisstudier er likeverdige måter å studere på. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i legemiddelhåndtering.
Praksisstudiene skal omfatte sentrale arbeidsområder for vernepleiere. Alle praksisperioder skal være planlagte og målrettete, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning av kompetent praksislærer, fortrinnsvis vernepleier.
Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.
Target group
I utdanningen benyttes ulike arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Følgende arbeidsformer benyttes: forelesninger, inter-teaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, praktiske øvelser og praksisstudier. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudier.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, samt gi en oversikt over hovedelementer i aktuelle temaer. Forelesninger brukes også til å gjennomgå spesielt krevende tema i pensum.
Inter-Teaching
Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i enkelte teoriemner. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen gruppevis. Dette fremmer studentenes deltakelse i undervisningen.
Seminarer
Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.
Gruppearbeid
Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.
Ferdighetstrening
Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier.
Praksisstudier
Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering, rusomsorgen, psykisk helse, eldreomsorgen, barnehage og skolesektor).
Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave
Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.
Selvstudier
Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av fagstoffet. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.
E-læring
Universitetet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Studentene vil komme i kontakt med ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Dette er verktøy som Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.
Ekskursjoner
I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet.
Admission requirements
Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.
- Formålet med studentutveksling er blant annet
- å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
- å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
- å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
- å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
- å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn
Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.
Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.
Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved universitetet, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:
- VERN2110/VERND2110/VERNL2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
- VERN2400/VERND2400/VERNL2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
- VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).
Emnene kan tilbys på engelsk.
For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som OsloMet har samarbeidsavtaler med, se universitetets nettsider.
Learning outcomes
Studiet krever at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med sine refleksjoner og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Innhold og arbeidsmåter i studiet krever tilstedeværelse og deltakelse, derfor er det obligatorisk å være med på samlingene. Studiet tilbys også nettbasert.
Arbeids- og undervisningsform vil gjennom studie ha en bred variasjon slik som;
Entreprenørskap, praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering, målstyring, studentinnflytelse, ekskursjoner, kasusbeskrivelser, instruksjons- og undervisningsøvelser, forelesninger, gruppearbeider, basis-/kollokviegrupper, selvstudier, prosjekt- og temaarbeid, rollespill, studentframlegg, loggskriving og veiledning underveis, samt vurdering og tilbakemelding etter gjennomførte oppgaver.
Faglærer og studenter velger og begrunner de forskjellige arbeidsformer i hvert enkelt emne ut fra pedagogisk- og/eller yrkesfaglig forankring.
Følgende yrkespedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
- Praksisorientering
Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.
- Problemorientering
Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid.
- Opplevelsesorientering
Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
- Erfaringslæring
Det vil si å gjøre seg bevisst tidligere erfaringer og gjøre seg nye erfaringer med ulike former for pedagogisk arbeid. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
- Eksemplarisk læring
Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.
- Verdiorientering
Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.
- Studentinnflytelse og målstyring
Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.
Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.
Content and structure
The programme consists of individual courses with a scope of 10 credits and a final bachelor’s thesis with a scope of 20 credits – making up a total of 180 credits. The overview below shows the order in which the courses are taught. It is an advantage, but not a requirement, that the students take the courses in this order. The course descriptions indicate whether a course builds on the content of one or more other courses.
The programme comprises the following courses, cf. the National Curriculum Regulations:
- Common courses (C), 30 credits – basic mathematics, systems perspectives on engineering and introduction to professional engineering practice and work methods. Common courses are common to all study programmes.
- Programme courses (P), 50-70 credits – technical subjects, natural science subjects and social science subjects. Programme courses are common to all programme options in a study programme
- Technical specialisation courses (TS), 50-70 credits –provide a clear specialisation in the student’s engineering field and that are based on programme courses and common courses
- Elective courses, 20-30 credits (E) –provide breadth or depth in the specialisation.
Elective courses
Elective courses can be courses created especially for this purpose or compulsory courses from the bachelor’s degree programmes in Information Technology and Applied Computer Technology, which are available if there are vacant places. A sufficient number of interested students and necessary capacity and teaching resources in the department are required to set up special elective courses. The faculty cannot guarantee that all elective courses and combinations from other study programmes are possible, because courses may have the same lecture times and exam dates.
An information meeting on available elective courses is normally held at the start of each semester.
If an elective course has a limited number of places, students will have to apply for admission to the course. Detailed information about such admission will be provided at the information meeting on elective courses.
Students who have either failed (F) or had valid grounds for absence (medical certificate) at an earlier ordinary exam in an elective course and who wish to retake the course as part of their bachelor’s degree the next year are guaranteed a place on the course (provided that the course is available). They must contact the Section for Academic Affairs before the semester registration starts to be guaranteed a place.
ITPE3100 Computer Security is highly recommended based on the current needs of business and industry.
Elective courses for academic year 2021-2022
5. semester
DAVE3600 Apputvikling
DAPE3800 Teknologiledelse
ITPE3200 Webapplikasjoner
ADSE2100 Menneske maskin interaksjon
ADTS1600 Interaksjonsdesign og prototyping
ADTS3100 Universell utforming for IT
DATA3800 Introduksjon til kunstig intelligens
DAVE3700 Matematikk 3000
DAVE3710 Akademisk engelsk
TKDF1000 Tverrfaglig prosjektarbeid
5-6 semester
DATA3720 Samfunnskontaktprosjekt
DATA3730 Introduksjon til IT-forskning
DATA3740 IT-innovasjons-og entreprenørskapsprosjekt
DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt
DATA3760 Utvidet / virtuell virkelighet prosjekt
DATA3770 Helseteknologiprosjekt
DATA3710 Praktisk IT prosjekt
DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt
DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt
6. semester
DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon
DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (is not given spring 2022)
ITPE1700 Webprogrammering
ADSE1310 Internet of Things
ADTS2310 Testing av programvare
ADSE3200 Visualisering
DAVE3705 Matematikk 4000
1st year of study
1. semester
2. semester
2nd year of study
3rd year of study
5. semester
Teaching and learning methods
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid i læringsgrupper, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre, samt orienterer seg i relevant forskningslitratur.
Teknologi og digitale ressurser i programområdet
Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver.
Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.
Internationalisation
- Revisjon godkjent av studieutvalget ved LUI 06.04.2017
- Revisjon godkjent av prodekan for studier 26.06.2017
- Redaksjonelle endringer 31.11.2017
Work requirements
The programme is aimed at applicants who have a natural science background and wish to take further education in an engineering field. Applicants without a natural science background can apply for admission to the OsloMet’s introductory course or three-semester scheme to qualify for the engineering programmes. See OsloMet’s website www.oslomet.no
Assessment
The Higher Education Entrance Qualification/prior learning and work experience, and mathematics R1+R2 and Physics 1. An introductory course or qualifications from a technical college under previous systems are sufficient to meet the qualification requirements. Applicants with qualifications from a technical college pursuant to the Act relating to Tertiary Vocational Education of 2003 only need to take mathematics R1+R2 and Physics 1.
The three term arrangement may qualify applicants with general entrance qualifications, but who lack qualifications in mathematics/physics
Reference is made to the Regulations concerning Admission to Higher Education, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=forskrift_opptak_høyere_utdanning
Other information
The programme consists of courses that lead up to an exam. Each course is worth at least 5 credits.
The programme comprises the following courses (see the national curriculum):
Common courses (C), 30 credits – basic mathematics, systems perspectives on engineering and an introduction to professional engineering practice and work methods. The common courses are common to all study programmes.
Programme courses (P), 50-70 credits – technical subjects, natural science subjects and social science subjects. Programme courses are common to all programme options in a study programme
Technical specialisation courses (TS), 50-70 credits – courses that provide a clear specialisation in the student’s chosen engineering subject and that are based on programme courses and common courses
Elective courses, 20-30 credits (E) – courses that provide breadth or depth in the professional specialisation.
Students who have either failed (F) or had valid grounds for absence (medical certificate) at an earlier ordinary exam in an elective course and who wish to retake the course as part of their bachelor’s degree the next year are guaranteed a place on the course (provided that the course is available). They must contact the Section for Academic Affairs before the semester registration starts to be guaranteed a place.
Elective courses
In addition to the elective courses already chosen for the students, the student may choose one of the following courses in the third year of the programme. The courses may be subject to change.
5. semester
BYVE3605 Hydroelectric Power
BYVE3620 Road and Railway Engineering (****)
BYVE3615 Architecture and Design
BYGG3200 Water planning and treatment (**)
DAVE3700 Mathematics 3000 (*)
DAVE3710 Academic English (*)
DAVE3705 Mathematics 4000 (***)
BYVE3300 Statics (*****)
BYVE3630 Interdisciplinary Engineering in Model
(*) Common elective course for the engineering programmes
(**) Compulsory for Water and Environmental Engineering (WE), elective for Structural Engineering (SE) and City and Transport Planning (CT).
(***) The course is held in spring, and the students from the Civil Engineering programme are therefore not normally expected to take this course. Students in the programme are nevertheless entitled to register for the course, and if the course is completed, it can be approved as an elective course in the degree programme.
(****) Compulsory for City and Transport Planning (CT), elective for and Water and Environmental Engineering (WE) and Structural Engineering (SE)
(*****) Compulsory for Structural Engineering (SE), elective for City and Transport Planning (CT) and Water and Environmental Engineering (WE)