Programplaner og emneplaner - Student
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Programplan
- Engelsk programnavn
- Teacher Education 1.-7. grade
- Gjelder fra
- 2016 HØST
- Studiepoeng
- 240 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal utdanne dyktige lærere til norsk skole. Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og ferdigheter i å undervise i fagene.
Studiet er et fireårig heltidsstudium (240 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1. - 7. trinn. Studiemodellen som er valgt på Høgskolen i Oslo og Akershus, gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske fag og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være et gjennomgående trekk. I alle fag i utdanningen blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i utdanningen.
Faglig oppbygging
Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) er obligatoriske. Sammensetningen av de resterende fagene, på til sammen 120 studiepoeng, bestemmer den enkelte student ut fra disse føringene:
- Utdanningen skal normalt omfatte minimum fire undervisnignsfag.
- Minst ett av disse skal være på 60 studiepoeng, og de andre fagene på minimum 30 studiepoeng.
- Et undervisningsfag i fjerde studieår kan erstattes av et såkalt skolerelevant fag på 30 studiepoeng. I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen.
Ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde studieåret i grunnskolelærerutdanningen. De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene.
Læringsutbytte
Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:
Kandidaten
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
Ferdigheter
Kandidaten
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
Innhold og oppbygging
Klasselærer og teamlærer
Grunnskolelærerutdanningen for 1. - 7. trinn er først og fremst en klasselærerutdanning der det legges vekt på både faglig bredde og spesialisering, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen. Klasselæreren underviser normalt i grunnskolens basisfag på ett trinn og har ofte et helhetlig ansvar for opplæringen. Samtidig kreves det av klasselæreren at han/hun har gode evner til å samarbeide med andre lærere i team.
Flerfaglighet
Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesser og der de har muligheter for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av de fire studieårene møter studentene flerfaglige tema som skal gjøre studentene i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for respektive år.
Et flerkulturelt perspektiv
I 1-7-utdanningen skal studentene tilegne seg forskningsbasert innsikt i kulturelt og språklig mangfold blant elever i skolen. Slik skal de bli i stand til å bygge videre på den kulturelle og språklige kompetansen i elevgruppa. Anerkjennelse av kulturell og språklig bakgrunn er en viktig faktor for å skape gode læringsbetingelser. For minoritetselever i den norske grunnskolen kan dette være av avgjørende betydning. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk. Det er et mål å trekke inn praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter i sentrale emner som begynneropplæring. Arbeid med praktisk-estetiske uttrykksformer åpner for å synliggjøre og verdsette kulturelt mangfold. Slik praksis kan dermed bidra til å skape gode rammer for læring for minoritetselever.
Elever som ikke har norsk som førstespråk, kan trenge særlig tilrettelegging i læringsarbeidet. Studentene skal tilegne seg kompetanse i hvordan man i alle fag arbeider med grunnleggende ferdigheter for disse elevene. Den flerkulturelle skolen handler om alle elevene, også de majoritetsnorske, og skolen er en viktig arena for kulturdialog og forståelse av grunnleggende demokratiske elementer. I 1-7-utdanningen er det et mål at studentene skal kunne reflektere faglig over kulturelle forskjeller og legge til rette for konstruktive kulturmøter i klasserommet.
Grunnleggende ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig tilnærming.
Digital kompetanse
Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen.
Pedagogikk og elevkunnskap
Faget skal være et overordnet og samlende profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen som sammen med de øvrige fagene og praksisopplæringen skal utgjøre den lærerfaglige plattformen. Faget gir innsikt i hvordan skolens oppgaver knyttet til oppdragelse og undervisning er forankret i nasjonale styringsdokumenter. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar faget opp sentrale temaer knyttet til barn og unges utvikling og oppvekst og krav til lærerens rolle i klasseledelse og tilrettelegging av læringsprosesser. I tillegg vektlegger faget konkrete praktiske oppgaver knyttet til læreryrket.
Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar for at følgende fagovergripende tema ivaretas i utdanningen og kobles opp mot praksisopplæringen:
- Danning - et etisk og kritisk perspektiv på kunnskap og på lærerrollen og forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling.
- Den flerkulturelle skolen.
- Tilpasset opplæring - tilpasning til den enkelte elevs ulike forutsetninger og inkludering i et mangfoldig fellesskap.
- Grunnleggende ferdigheter - elevers utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til de enkelte skolefag og studentenes utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til egen faglig utvikling.
- Vurdering - underveisvurdering som sentralt element i elevers læringsprosess.
- Varierte arbeidsmåter - organisering og tilrettelegging for læring i ulike skolefag.
Progresjonsregler
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.
Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ).
Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.
Det er utarbeidet en egen plan for praksis i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.
Profesjonsinnretting
Høgskolen i Oslo og Akershus skal legge til rette for en integrert grunnskolelæreutdanning med klar profesjonsprofil. Innholdet i fagene skal være sentralt for lærerprofesjonen. Eksemplarisk undervisning i de enkelte studiefag med hensyn til arbeidsmåter og vurderingsformer skal gi studentene erfaringer som grunnlag for egen undervisningspraksis.
Pedagogikk og elevkunnskap har ansvar for at det blir en god sammenheng mellom undervisningstema i det enkelte studiefag og tema i veiledet praksisopplæring. Hovedtema for hhv. pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring det enkelte studieår vil være sammenfallende.
Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - " Like før "
Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer.
Forskningsforankring og bacheloroppgave
Grunnskolelærerutdanningen er forskningsforankret gjennom fagplanene, pensum/forskningslitteratur, undervisningens innhold og metode, praksis, bacheloroppgaven og fagmiljøenes og praksisfeltets forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom utdanningsløpet introduseres studentene for nyere forskningsbasert kunnskap, og undervisnings- og læringsprosesser forankret i forsknings- og utviklingsarbeid.
Gjennom møtet med forskning- og utviklingsarbeid skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over kunnskapsgrunnlaget for egen og skolens kollektive undervisningspraksis. Gjennom forskningsforankret undervisning og praksis skal studentene oppøve profesjonsfaglig kunnskap om og ferdigheter i å velge ut og bruke ny og relevant forskningsbasert kunnskap i klasserommet, i møte med den enkelte elev, samfunnet og ulike profesjoner som skolen samarbeider med.
Studentene velger selv om de vil skrive sin bacheloroppgave tilknyttet pedagogikk og elevkunnskap eller ett av studentens studiefag. I tilknytning til oppgaven er det obligatoriske kurs i akademisk skriving, vitenskapsteori og metode, utdanningsvitenskap og i valgt fags didaktikk. I tillegg til den skriftlige oppgaven skal studentene presentere egen oppgave muntlig og delta på en delingskonferanse. Nærmere informasjon om bacheloroppgaven finnes som emne 4 i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.
Studiets oppbygning
I 4. studieår har du mulighet til å ta et semester i utlandet eller et helt studieår (60 studiepoeng) i utlandet: Fransk 60 i Caen, Tysk 60 i Freiburg, Spansk 60 i Valencia. Om kurs settes i gang er avhengig av søkingen.
Merk deg at Mat og helse 1, Norsk 2 og Matematikk 2 går over et helt studieår, og vil gi deg en ujevn studiebelastning (45 studiepoeng ett semester og 15 studiepoeng ett semester).
Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:
Fag I
- er 30 studiepoeng norsk
Fag II
- er 30 studiepoeng matematikk
Fag III
- er ved HiOA 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk
Fag IV
- kan variere noe fra studieår til studieår. Ved HiOA kan RLE, samfunnsfag og fordypning i matematikk og norsk anses som ganske sikre. I tillegg vil mat og helse og/eller musikk II sannsynligvis også tilbys i tredje studieår.
Fag V
- er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.
Fag VI
- er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.
Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.
Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng
I de nasjonale retningslinjene er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer, skal ha et omfang på 60 studiepoeng for å få grunnskolelærersertifisering for 1.-7. trinn.
Skolerelevante fag
I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.
Det fjerde studieåret
Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.
1. studieår
1. semester
2. semester
Tegnspråk og tolking
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 2
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 2
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kroppsøving 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Lærerarbeid spesielle behov H13
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Mat og helse
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 2 H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 1 H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 2 H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Norsk 2
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Norsk 2
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Praksis høst H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Praksis vår H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE 2
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag 2 H13
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag H12
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag
1. semester
2. semester
Grunnskolelærer 1.7 trinn, Social Media, 4ÅR
Arbeids- og undervisningsformer
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (trinn 8-13) retter seg mot yrkesutøvere som ønsker å arbeide med opplæring på ungdomstrinnet eller i fag- og yrkesopplæring i videregående skole.
Praksisstudier
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag bygger på en av følgende utdanninger:
- Relevant profesjonsrettet bachelorutdanning* og minimum to års relevant yrkespraksis
- Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse og to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og minimum fire års yrkesrelevant praksis
*Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Universitetet vurderer også søknader på grunnlag av realkompetanse. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret, og må dokumentere ett av følgende:
- Minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende
- Søker må dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning
- Kravet om to års yrkesteoretisk utdanning kan i helt spesielle tilfeller oppfylles gjennom av en kombinasjon av særlig relevant yrkespraksis utover minstekravet og relevant utdanning. I slike vurderinger vektlegges søkers omfang av yrkespraksis, nivå på yrkespraksis og omfang og relevans av utdanning. Dette må vurderes å ligge på tilsvarende nivå og omfang som annen yrkesteoretiske utdanning som vurderes som relevant for fagbrevets fagområde. Vi gjør i denne sammenheng oppmerksom på at en slik realkompetansevurdering kun gjelder en søknad om opptak og den er ikke bindende for ansettende myndighet
- Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet. Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk. Utdanning og yrkespraksis som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene i det aktuelle yrkesfaglige utdanningsprogrammet i videregående opplæring
Tilleggspoeng
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for relevant utdanning utover opptakskravet. Relevant utdanning er pedagogiske fag, samt fordypning innen søkers eget fagfelt
- Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for relevant yrkespraksis utover opptakskravet. Relevant yrkespraksis er innen søkers eget fagfelt, som er relevant for det aktuelle utdanningsprogrammet i videregående skole eller relevant yrkespraksis innen opplæring og veiledning.
Internasjonalisering
Læreryrket er mangfoldig, komplekst og krevende med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid og sammensatt kompetanse.
Utdanningen tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og emnebeskrivelser, og disse er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2011.
Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
- har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
- kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
- har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om ungdom i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
- kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
- kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn)
- behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
- kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
- kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
- kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
- kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Vurdering og sensur
Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.
Øvrig informasjon
Overgang og mobilitet
Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår
Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.
Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.
Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning
For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.
Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn
Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene.
Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.
Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene
Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.
Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud.
Sentrale grunnlagsdokumenter:
- Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
- Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.
- St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
- Lov om universiteter og høyskoler Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
- Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet.
Progresjon
Interne progresjonskrav
For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning
For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.
Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn
Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene.
Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.
Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene
Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.
Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud.
Sentrale grunnlagsdokumenter:
- Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn.
- Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.
- St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009.
- Lov om universiteter og høyskoler Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag.
- Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere.
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.