G1SAM3200 Social Science 1, Spring Term Course description

Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 1.-7. trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer, og det legges vekt på begynneropplæring.

Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene.

Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til hele skolens barnetrinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge fra forhistorisk tid til i dag
• har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
• har kunnskap om og kan bruke samfunnsvitenskapelige grunnbegreper
• har kunnskap om barn og unges rettigheter, demokrati og deltakelse
• har kunnskap om norsk og internasjonal politikk og samfunnsinstitusjoner
• har innsikt i de historiske forutsetningene for utviklingen av det norske demokratiet
• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
• kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
• har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer
• har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen
• har kunnskap om sentrale utviklingstrekk i Sàpmi
• har innsikt i sentrale begreper og forhold knyttet til mangfold og identitet i det flerkulturelle Norge

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
• kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial bakgrunn og kulturell bakgrunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns forståelse av faget

I dette emnet arbeides det med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall med tilhørende utvikling av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Det arbeides også grundig med ulike aspekter ved algebra og funksjonslære og med ulike tilnærminger til matematikkundervisning.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon.
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 1. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1 emne 1: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Individuell innlevering.
• Arbeidskrav 2 emne 1: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Arbeidskravet skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel. Individuell innlevering.
• Arbeidskrav 3 emne 1: Et skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10%. Dette kan i tillegg innebære muntlig framføring på ca. 20 minutter (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
• Arbeidskrav 4 emne 1: Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.