Programplaner og emneplaner - Student
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Programplan
- Engelsk programnavn
- Teacher Education 1.-7. grade
- Gjelder fra
- 2017 HØST
- Studiepoeng
- 240 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal utdanne dyktige lærere til norsk skole. Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og ferdigheter i å undervise i fagene.
Studiet er et fireårig heltidsstudium (240 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1. - 7. trinn. Studiemodellen som er valgt på Høgskolen i Oslo og Akershus, gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske fag og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være et gjennomgående trekk. I alle fag i utdanningen blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i utdanningen.
Læringsutbytte
Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:
Kandidaten
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
Ferdigheter
Kandidaten
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
Innhold og oppbygging
Faglig oppbygging
Fagene pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) er obligatoriske. Sammensetningen av de resterende fagene, på til sammen 120 studiepoeng, bestemmer den enkelte student ut fra disse føringene:
- Utdanningen skal normalt omfatte minimum fire undervisnignsfag.
- Minst ett av disse skal være på 60 studiepoeng, og de andre fagene på minimum 30 studiepoeng.
- Et undervisningsfag i fjerde studieår kan erstattes av et såkalt skolerelevant fag på 30 studiepoeng. I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen.
Ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde studieåret i grunnskolelærerutdanningen. De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene.
I 4. studieår har du mulighet til å ta et semester i utlandet eller et helt studieår (60 studiepoeng) i utlandet: Fransk 60 i Caen, Tysk 60 i Freiburg, Spansk 60 i Valencia. Om kurs settes i gang er avhengig av søkingen.
Merk deg at Mat og helse 1, Norsk 2 og Matematikk 2 går over et helt studieår, og vil gi deg en ujevn studiebelastning (45 studiepoeng ett semester og 15 studiepoeng ett semester).
Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer:
Fag I
- er 30 studiepoeng norsk
Fag II
- er 30 studiepoeng matematikk
Fag III
- er ved HiOA 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk
Fag IV
- kan variere noe fra studieår til studieår. Ved HiOA kan RLE, samfunnsfag og fordypning i matematikk og norsk anses som ganske sikre. I tillegg vil mat og helse og/eller musikk II sannsynligvis også tilbys i tredje studieår.
Fag V
- er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.
Fag VI
- er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA.
Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje.
Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng
I de nasjonale retningslinjene er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer, skal ha et omfang på 60 studiepoeng for å få grunnskolelærersertifisering for 1.-7. trinn.
Skolerelevante fag
I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen.
Det fjerde studieåret
Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull.
Innhold
Klasselærer og teamlærer
Grunnskolelærerutdanningen for 1. - 7. trinn er først og fremst en klasselærerutdanning der det legges vekt på både faglig bredde og spesialisering, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen. Klasselæreren underviser normalt i grunnskolens basisfag på ett trinn og har ofte et helhetlig ansvar for opplæringen. Samtidig kreves det av klasselæreren at han/hun har gode evner til å samarbeide med andre lærere i team.
Flerfaglighet
Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesser og der de har muligheter for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av de fire studieårene møter studentene flerfaglige tema som skal gjøre studentene i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for respektive år.
Et flerkulturelt perspektiv
I 1-7-utdanningen skal studentene tilegne seg forskningsbasert innsikt i kulturelt og språklig mangfold blant elever i skolen. Slik skal de bli i stand til å bygge videre på den kulturelle og språklige kompetansen i elevgruppa. Anerkjennelse av kulturell og språklig bakgrunn er en viktig faktor for å skape gode læringsbetingelser. For minoritetselever i den norske grunnskolen kan dette være av avgjørende betydning. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk. Det er et mål å trekke inn praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter i sentrale emner som begynneropplæring. Arbeid med praktisk-estetiske uttrykksformer åpner for å synliggjøre og verdsette kulturelt mangfold. Slik praksis kan dermed bidra til å skape gode rammer for læring for minoritetselever.
Elever som ikke har norsk som førstespråk, kan trenge særlig tilrettelegging i læringsarbeidet. Studentene skal tilegne seg kompetanse i hvordan man i alle fag arbeider med grunnleggende ferdigheter for disse elevene. Den flerkulturelle skolen handler om alle elevene, også de majoritetsnorske, og skolen er en viktig arena for kulturdialog og forståelse av grunnleggende demokratiske elementer. I 1-7-utdanningen er det et mål at studentene skal kunne reflektere faglig over kulturelle forskjeller og legge til rette for konstruktive kulturmøter i klasserommet.
Grunnleggende ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig tilnærming.
Digital kompetanse
Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen.
Pedagogikk og elevkunnskap
Faget skal være et overordnet og samlende profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen som sammen med de øvrige fagene og praksisopplæringen skal utgjøre den lærerfaglige plattformen. Faget gir innsikt i hvordan skolens oppgaver knyttet til oppdragelse og undervisning er forankret i nasjonale styringsdokumenter. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar faget opp sentrale temaer knyttet til barn og unges utvikling og oppvekst og krav til lærerens rolle i klasseledelse og tilrettelegging av læringsprosesser. I tillegg vektlegger faget konkrete praktiske oppgaver knyttet til læreryrket.
Pedagogikk og elevkunnskap har et koordinerende ansvar for at følgende fagovergripende tema ivaretas i utdanningen og kobles opp mot praksisopplæringen:
- Danning - et etisk og kritisk perspektiv på kunnskap og på lærerrollen og forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling.
- Den flerkulturelle skolen.
- Tilpasset opplæring - tilpasning til den enkelte elevs ulike forutsetninger og inkludering i et mangfoldig fellesskap.
- Grunnleggende ferdigheter - elevers utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til de enkelte skolefag og studentenes utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til egen faglig utvikling.
- Vurdering - underveisvurdering som sentralt element i elevers læringsprosess.
- Varierte arbeidsmåter - organisering og tilrettelegging for læring i ulike skolefag.
Profesjonsinnretting
Høgskolen i Oslo og Akershus skal legge til rette for en integrert grunnskolelæreutdanning med klar profesjonsprofil. Innholdet i fagene skal være sentralt for lærerprofesjonen. Eksemplarisk undervisning i de enkelte studiefag med hensyn til arbeidsmåter og vurderingsformer skal gi studentene erfaringer som grunnlag for egen undervisningspraksis.
Pedagogikk og elevkunnskap har ansvar for at det blir en god sammenheng mellom undervisningstema i det enkelte studiefag og tema i veiledet praksisopplæring. Hovedtema for hhv. pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring det enkelte studieår vil være sammenfallende.
Profesjonstemaer i det fjerde studieåret - " Like før "
Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i "Like før" obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer.
Forskningsforankring og bacheloroppgave
Grunnskolelærerutdanningen er forskningsforankret gjennom fagplanene, pensum/forskningslitteratur, undervisningens innhold og metode, praksis, bacheloroppgaven og fagmiljøenes og praksisfeltets forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom utdanningsløpet introduseres studentene for nyere forskningsbasert kunnskap, og undervisnings- og læringsprosesser forankret i forsknings- og utviklingsarbeid.
Gjennom møtet med forskning- og utviklingsarbeid skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over kunnskapsgrunnlaget for egen og skolens kollektive undervisningspraksis. Gjennom forskningsforankret undervisning og praksis skal studentene oppøve profesjonsfaglig kunnskap om og ferdigheter i å velge ut og bruke ny og relevant forskningsbasert kunnskap i klasserommet, i møte med den enkelte elev, samfunnet og ulike profesjoner som skolen samarbeider med.
Studentene velger selv om de vil skrive sin bacheloroppgave tilknyttet pedagogikk og elevkunnskap eller ett av studentens studiefag. I tilknytning til oppgaven er det obligatoriske kurs i akademisk skriving, vitenskapsteori og metode, utdanningsvitenskap og i valgt fags didaktikk. I tillegg til den skriftlige oppgaven skal studentene presentere egen oppgave muntlig og delta på en delingskonferanse. Nærmere informasjon om bacheloroppgaven finnes som emne 4 i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap.
1. studieår
1. semester
2. semester
Tegnspråk og tolking
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 2
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 2
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kroppsøving 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Lærerarbeid spesielle behov H13
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Mat og helse
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 2 H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 1 H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 2 H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 1
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Norsk 2
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Norsk 2
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Praksis høst H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Praksis vår H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE 2
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag 2 H13
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag H12
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag
1. semester
2. semester
Grunnskolelærer 1.7 trinn, Social Media, 4ÅR
Arbeids- og undervisningsformer
Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt.
Elev- og studentvurdering
I løpet av studiet skal lærerstudentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i studiet, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer.
Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene.
I løpet av studiet skal studentene lære seg å forstå og bruke resultat fra ulike prøver og kartlegginger som grunnlag for tilpasset opplæring. I studiet skal de også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil.
Læringsmiljø og studieinnsats
Grunnskolelærerutdanningen skal være en krevende utdanning hvor studentene opplever at hardt arbeid gir god lærerkompetanse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til økt innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats:
- Det gis god undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper.
- Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret.
- Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid.
- Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet.
- Det utvikles faglige, nettbaserte diskusjonsfora for å styrke faglig engasjement utenom undervisning og kollokvier.
- Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp.
- Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale.
- Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom.
- Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem.
Kjønns- og likestillingsperspektivet
Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen.
Praksisstudier
Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til de ulike oppgaver og funksjoner som læreren støter på i sitt møte med elever og samarbeidende organer. All praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen skal være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Dette gjør lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.
Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet i første semester og at de får praksis i skoler med et flerkulturelt læringsmiljø. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 1.-4. trinn og 5.-7. trinn gjennom studietiden. Det er tett kobling mellom høgskolen og praksisfeltet med obligatoriske refleksjons- og fordypningsdager på høgskolen i praksisukene. Pedagogikk og elevkunnskap er, sammen med skolefagene, grunnstammen i praksisopplæringen. En praksisperiode kan bestå av hele uker eller enkeltstående dager. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt til minimum 100 dager.
Vurdering
Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.
Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.
Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har:
¿ fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
¿ dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.
( Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ).
Progresjonsregler
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.
Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. ( Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ).
Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.
Internasjonalisering
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.
Engelsk er et verdensspråk som spiller en helt sentral rolle i utdanning, arbeidsliv, fritid og for den enkeltes utvikling. For å gjøre dagens barn og unge best mulig i stand til møte denne situasjonen, må de mestre engelsk som verdensspråk i tillegg til sitt førstespråk. Fremtidige engelsklærerne må derfor ha nødvendig faglig, fagdidaktisk og generell utøverkompetanse, slik at de kan lede læringsarbeidet til beste for en mangfoldig elevgruppe. Samtidig skal de bidra til at elevene kan bruke det engelske språkets tekster i vid forstand til personlig vekst og berikelse, så de på sikt kan ta aktiv del i det globale fellesskapet.
Engelskfaget er et danningsfag og et redskapsfag, og engelsklærerne må være trygge modeller i klasserommet, med gode språkferdigheter og god innsikt i egne læringsstrategier. Engelsklærere skal legge til rette for helhetlig begynneropplæring i engelsk i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid, med gjeldende læreplan og med det verdigrunnlaget skolen bygger på.
Studentene skal gjennom studiet opparbeide solid kunnskap om engelsk for nybegynnere i et fagdidaktisk perspektiv. Dette omfatter kunnskap om hva som kjennetegner språkutviklingen i denne aldersgruppen, hvordan språket er bygd opp og hvordan ulike tekster best kan brukes på barnetrinnet til fordel for både gutter og jenter. Som fremtidige lærere må studentene vite hvordan de grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - står sentralt i arbeidet med engelsk for nybegynnere, slik at de er i stand til å legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter for alle elever fra 1. til 7. trinn i grunnskolen.
Øvrig informasjon
For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.
Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.