EPN-V2

G1PRA3 Practical Training, 3rd Year Course description

Course name in Norwegian
Praksis grunnskole 1-7 trinn 3. år
Study programme
Teacher Education 1.-7. grade
Weight
0.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Programme description
Course history

Introduction

Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom studiefagene, pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring. Praksisopplæringen skal ha en progresjon hvor studenten for hvert studieår får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar.

Følgende temaer fra programplanen skal gjenspeiles i praksisopplæringen:

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen.

Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet når det gjelder leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon om kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til normer og verdier som er knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen.

Learning outcomes

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
  • har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
  • har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

  • kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
  • kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen
  • kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
  • kan delta i lokalt læreplanarbeid
  • kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
  • kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
  • kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
  • har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
  • har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
  • har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
  • har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Content

I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksis tredje studieår har et omfang på 30 dager og skal være på 1.-7. trinn.

I fjerde studieår er praksis 10 dager på 1-7 trinn og det legges vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i det tredje og fjerde studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn. I første og andre år har studenten hatt 30 studiepoeng i norsk (fag 1) og matematikk (fag II). I tillegg har de 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk (fag III) I tredje studieår har studentene 30 studiepoeng i enten RLE, mat og helse, samfunnsfag, matematikk II eller norsk II. Disse fagene er sentrale i praksisopplæringen i respektive studieår.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn vektlegger klasselærerrollen. Studentene skal i hovedsak ha praksisopplæring i sine valgfag, men følger i tillegg praksislærerens/teamets øvrige timeplan, Det blir fokusert på at studentene får veiledet praksis i fag som studentene har valgt de første tre årene av studiet. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og på praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer:

  • Praktisk-estetiske læringsprosesser.
  • Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
  • Elevenes deltakelse.
  • Lokalt utviklingsarbeid.
  • Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
  • Overganger mellom skoleslag.
  • Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
  • Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

  • Mangfold og inkludering / Diversity and Inclusive Education.
  • Bærekraftig utvikling og global bevissthet.
  • Lokalt utviklingsarbeid.

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret det 3. året dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Teaching and learning methods

Observasjon

Studentene skal hvert studieår ha observasjonsoppgaver knyttet til praksislærers undervisning, og elevers læringsaktiviteter og atferd . Observasjonsoppgaver har utgangspunkt i vurderingsrapporten for det enkelte studieår. Praksislærer vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning. Observasjon er mest sentralt første studieår.

Undervisning

Studentene skal i løpet av praksisopplæringen alle fire studieår kunne ta økende selvstendig ansvar for undervisningsoppgaver. Første studieår skal studenten ha mulighet til gjennomføre undervisning i samspill med praksislærer eller medstudenter. Studentene skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen.

Planlegging av undervisning

Studentene skal gjennom hele studieløpet levere skriftlige planer for undervisning de skal gjennomføre selvstendig eller i samarbeid med medstudenter. Første studieår skal studenten ha mulighet til å planlegge undervisning sammen med praksislærer. Praksislærer utarbeider skriftlige planer for egen undervisning som modell for studentene.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.

Veiledningen skal knyttes til profesjonstemaene det enkelte studieår, planlegging og gjennomføring av undervisning og den enkelte students utvikling av lærerkompetanse. Veiledning er et felles ansvar for praksislærer, faglærer (kontaktlærer) og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. veiledning.

I forkant av hver praksisperiode (første og andre del) arrangeres det samarbeidsmøte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) på høgskolen om gjennomføring og vurdering av praksis.

Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke skolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Refleksjonsdager

Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene.

Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til profesjonstema og arbeidskrav i fagene i utdanningen. Refleksjonsdagene er obligatoriske.

Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring. Det kan være aktuelt å samarbeide med praksislærerne om refleksjonsdagene. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen.

Course requirements

Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom studiefagene, pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring. Praksisopplæringen skal ha en progresjon hvor studenten for hvert studieår får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar.

Følgende temaer fra programplanen skal gjenspeiles i praksisopplæringen:

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen.

Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet når det gjelder leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon om kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til normer og verdier som er knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen.

Assessment

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
  • har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
  • har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

  • kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
  • kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen
  • kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
  • kan delta i lokalt læreplanarbeid
  • kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
  • kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
  • kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
  • har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
  • har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
  • har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
  • har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører