G1NAT3100 Natural Sciences 1 Course description

Naturfag for barnetrinnet tar sikte på å utvikle kunnskaper om og forståelse for det kompliserte og vare vekselspillet i naturen, og mellom natur og samfunn. Har vi "naturfagbrillene" på, observerer vi naturfaglige fenomener overalt i hverdagen. Emnet skal stimulere til undring, interesse for og en positiv opplevelse av naturfag.

Grunnskolelæreren skal være i stand til å ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Det benyttes ulike innfallsvinkler til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene gjennom naturfaget. Digitale ferdigheter oppøves gjennom ulike typer arbeidskrav. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagsundervisningen, og ha kunnskaper om jenters og gutters ulike holdninger til og interesser for naturfag. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om elevers forestillinger i naturfag og deres faglige utvikling fra skolens første år.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljøutfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Emnet skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger bør gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Emnet skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Skal interessen for disse fagområdene økes blant barn og unge, trenger vi mange barnetrinnslærere med begeistring for naturfagene.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Elevene og naturfag - gjennomgående temaer i praksisopplæringen

• Bli kjent med naturfagrom eller naturfagsamling, naturfagutstyr og hvordan arbeid med naturfag organiseres ved skolen.
• Undervisningsarbeidet skal inkludere demonstrasjoner og elevforsøk.
• Det skal være fokus på hvordan man best får teori og forsøk til å henge sammen for elevene.

Det lages en -naturfag-i-praksis--rapport.

Ingen.

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer, samt mineraler og bergarter
• har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
• har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
• har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Organisering

Organisering av undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid/prosjekt, ekskursjoner og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Det vil være enkelte ekskursjoner i felt eller på høgskolen som kan strekke seg over hele arbeidsdager. Dette vil gå fram av semesterplanene.

Arbeidsmåter

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i faget. Naturfagene omfatter teori og en rekke praktiske ferdigheter. Opplæring i naturfagenes praktiske ferdigheter foregår gjennom arbeid i felt eller i naturfagrom. Didaktiske ferdigheter oppøves blant annet gjennom arbeid på de ulike undervisningsarenaene, gjennom diskusjoner, framlegg, skriftlige refleksjoner, gruppearbeid, veiledning og praksis.

Flerfaglig samarbeid

Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag.

Det er to arbeidskrav knyttet til emnet:

Arbeidskrav 1

Arbeidskravet gjennomføres individuelt, består av tre deler og skal gjennomføres i følgende rekkefølge:

Del 1: Kartlegging og dokumentasjon i form av 3 utviklingsmål relatert til egen yrkesdidaktisk kompetanse i lys av samfunnets behov for kvalifisert fagarbeidere.

Del 2: To dager hospitering i valgt yrke.

Del 3: Basert på egne utviklingsmål, skal det utarbeides et digital (multimodal) sammendrag og refleksjon over yrkesrelaterte utfordringer i eget programområde i videregående opplæring og samarbeid skole-bedrift. Arbeidskravet skal presenteres for medstudenter i grupper med hverandre vurdering. Omfang av presentasjon skal være 10 minutter.

Arbeidskrav 2

Arbeidskravet gjennomføres individuelt. Arbeidskravet består av to deler og skal gjennomføres i følgende rekkefølge:

Del 1: Dokumente et opplevd yrkesetisk dilemma fra pedagogisk praksis. Omfang 800 ord +/- 10 %

Del 2: Analyser dilemmaet og skriv et refleksjonsnotat over mulige tiltak/utganger/konsekvenser i lys av skolen som organisasjon og skolens samfunnsoppdrag. Omfang 2000 ord +/- 10 %

Se nærmere beskrivelse av gjennomføring av arbeidskrav og konsekvensene av ikke godkjent eller ikke gjennomført arbeidskrav i programplandelen under Arbeidskrav.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne

Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.

Det er et krav om 100% tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.

Eksamen er todelt hvor den ene delen gjennomføres i grupper og den andre delen er individuell.

Del 1: Grupper på 2-4* studenter gjennomfører et tverrfaglig utviklingsprosjekt. Det tverrfaglige utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom en skriftlig grupperapport, omfang 4 500 ord +/- 10 %

Del 2: Individuell muntlig eksamen. 30 minutter pr. kandidat. Muntlig eksamen er basert på kjerneelementer i pensum og på læringsutbyttebeskrivelse for emnet.

I del 1 blir det gitt en felles gruppekarakter som tilsvarer 1/3 del av endelig karakter og utgjør 10 studiepoeng i henhold til Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogikk for yrkesfag trinn 8-13.

I del 2 blir det gitt en individuell gradert karakter som tilsvare 2/3 deler av den endelige karakter.

De to eksamensdelene er uavhengige av hverandre. Dersom man stryker eller har godkjent dokumentert fravær på del 1, kan man likevel gå opp til eksamen i del 2, men begge deler må være bestått for å få endelig karakter i emnet.

*I særskilte tilfeller gis det mulighet for å gjennomføre del 1 av eksamen individuelt, omfang 3 500 ord +/- 10 %

Ny og utsatt eksamen

• Ved karakter F, ikke bestått, på del 1 tverrfaglig utviklingsprosjekt gis det mulighet for å gjennomføre eksamen individuelt. På først ny og utsatt eksamen kan utviklingsprosjektet forbedres, ved senere forsøk må det skrives nytt tverrfaglig utviklingsprosjekt.

• Ved karakteren F, ikke bestått, på del 2 individuell muntlig eksamen: gjennomføres eksamen på samme måte som ved ordinær eksamen.

• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Del 1: Alle hjelpemidler er tillatt, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis

Del 2: Ett A4 ark med notater

Gradert karakterskala A-F

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.