G1NAT3100 Natural Sciences 1 Course description

Naturfag for barnetrinnet tar sikte på å utvikle kunnskaper om og forståelse for det kompliserte og vare vekselspillet i naturen, og mellom natur og samfunn. Har vi "naturfagbrillene" på, observerer vi naturfaglige fenomener overalt i hverdagen. Emnet skal stimulere til undring, interesse for og en positiv opplevelse av naturfag.

Grunnskolelæreren skal være i stand til å ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Det benyttes ulike innfallsvinkler til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene gjennom naturfaget. Digitale ferdigheter oppøves gjennom ulike typer arbeidskrav. Læreren skal også kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagsundervisningen, og ha kunnskaper om jenters og gutters ulike holdninger til og interesser for naturfag. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om elevers forestillinger i naturfag og deres faglige utvikling fra skolens første år.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljøutfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvarsfølelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Emnet skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger bør gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Emnet skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Skal interessen for disse fagområdene økes blant barn og unge, trenger vi mange barnetrinnslærere med begeistring for naturfagene.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Elevene og naturfag - gjennomgående temaer i praksisopplæringen

• Bli kjent med naturfagrom eller naturfagsamling, naturfagutstyr og hvordan arbeid med naturfag organiseres ved skolen.
• Undervisningsarbeidet skal inkludere demonstrasjoner og elevforsøk.
• Det skal være fokus på hvordan man best får teori og forsøk til å henge sammen for elevene.

Det lages en -naturfag-i-praksis--rapport.

Ingen.

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer, samt mineraler og bergarter
• har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
• har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
• har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Eksamen i emne 1 (15 studiepoeng)

Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig eksamen. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Det legges vekt på en helhetlig vurdering av studenten.

• Utøvende prosjekt. Praktisk-metodisk eksamen på ca. 20 minutter i gruppe der instrumentale ferdigheter knyttet til spill på ulike klasseromsinstrumenter innen ulike sjangere vurderes.
• Muntlig eksamen i musikkorientering. Varighet: 10 minutter.

Det benyttes interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA. Det gis én gradert karakter A-F for eksamen i emne 1.

Pensum i emne 1

(773 s.)

Musikkorientering (128 s.)

Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, 137-146. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 28 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 126-176. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 51 s.

Metodikk (289 s.)

Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. 46 s.

Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse , s. 3-33. Oslo: Norsk Musikkforlag. 30 s.

Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang, lek og rytmikk for barn 6-13 år , s. 3-14, s. 43-47. Oslo: Norsk Noteservice. 17 s.

Ophus, Tone (2015) Sang, spill og sprell 2. Flerstemt sang og samspill for barn 6-13 år . Oslo: Norsk Noteservice. 48 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis , s. 199-215, 232-262. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 48 s.

Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget. Ca. 50 s.

Lyttestoff. 50 s.

Musikkteori (49 s)

Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse , s. 34-53, 95-105, 177-188, 195-199. Oslo: Norsk Musikkforlag. 49 s.

Fagdidaktikk (187 s.)

Blix, Hilde Synnøve og Bergby, Anne Katrine (red.) (2007) Øre for musikk. Om å undervise i hørelære, s. 15-23. Oslo: Unipub. 9 s.

Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 19-36, 174-195. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 40 s.

Kalsnes, Signe (2008) ¿Fagdidaktikk i musikk¿. I: Halvorsen, E. M. (red.) Didaktikk for grunnskolen, s. 236-261. Bergen: Fagbokforlaget. 26 s.

Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s.

Varkøy, Øivind (2003) Musikk ¿ strategi og lykke , s. 150-163. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 s.

Sæther, Morten og Angelo, Elin (2012) Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, s. 43-66. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 24 s.

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis , s. 13-38, 54-72, 156-177. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 67 s.

Sangbøker og noter (Samlet utdrag: ca. 150 s. til ulike formål pr. semester)

Studenten velger minst én av følgende:

Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.)

Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.)

Musikk i skolen (2008) Sang i Norge . (576 s.)

Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.)

Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker.

Individuelt spill (Utdrag, ca. 70 s.)

Indidviduelt tilpasset notemateriale tilpasset instrument og nivå, bl.a.

Ophus, Tone (2009) Den store bruksklaverboka . Rev. utg. Kompendium, 129 s.

Organisering

Organisering av undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid/prosjekt, ekskursjoner og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Det vil være enkelte ekskursjoner i felt eller på høgskolen som kan strekke seg over hele arbeidsdager. Dette vil gå fram av semesterplanene.

Arbeidsmåter

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i faget. Naturfagene omfatter teori og en rekke praktiske ferdigheter. Opplæring i naturfagenes praktiske ferdigheter foregår gjennom arbeid i felt eller i naturfagrom. Didaktiske ferdigheter oppøves blant annet gjennom arbeid på de ulike undervisningsarenaene, gjennom diskusjoner, framlegg, skriftlige refleksjoner, gruppearbeid, veiledning og praksis.

Flerfaglig samarbeid

Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:

I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende:

• Skriftlig rapport fra feltarbeid (inntil 1500 ord).
• Feltkurs med for- og etterarbeid.

I hovedemnet Kjemi 1:

• Praktisk prøve i laboratorieteknikker.
• Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser .

I hovedemnet Fysikk 1:

• Gruppepresentasjon.
• Forsøk med individuell skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet Teknologi i skolen1:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

I hovedemnet Kropp og helse:

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet Å være lærer i naturfag:

• Et individuelt over-tid-prosjekt med framlegg. Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av naturfagnyhet.
• Deltagelse i et emneutvalg.
• Naturfag-i-praksis-rapport.

Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk.

Individuell muntlig eksamen. Omfatter fagstoff fra alle årets hovedemner. Temaene gjøres kjent om lag tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Studenten trekker tema ved start av eksamen. Etter trekking er det én time til forberedelse. Hjelpemidler som kan brukes i forberedelsestiden:Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig. Muntlig presentasjon og eksaminasjon har et omfang på inntil én time.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Emneplanen gjelder for fjerdeparten av pedagogikk og elevkunnskap. Emne 4 bygger på de tre første emnene og skal gi økt kunnskapsoversikt og trening i å kunne bruke flerfaglig utdanningsvitenskapelig forskning i arbeidsoppgaver som lærer. Hovedinnslag i emnet er bacheloroppgaven. Med denne oppgaven gjennomfører studenten et forskningsbasert og selvstendig skriftlig arbeid om en avgrenset problemstilling innenfor et selvvalgt temaområde. Temaområdet skal være relevant for lærerarbeid i grunnskolen.

Oppgaven gir studenten anledning til fordypning i et profesjonsrettet forsknings- og utviklingsområde en selv velger. For lærere er flerfaglige kunnskapsspørsmål vesentlige og bacheloroppgaven kan gi gode muligheter til å kombinere kunnskaper fra fag og fagdidaktikk og fra pedagogikk og elevkunnskap. Arbeidet med oppgaven kan også knyttes til utnytting av tema og erfaringer fra praksisperioder. Tematisk forankres oppgaven i pedagogikk og elevkunnskap og/eller et annet fag studenten har eller har møtt i studiet, inkludert IKT.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:

• Innlevering av to lytte- og arbeidsoppgaver i musikkteori.
• Prøve i musikkteori. Omfang: 2 timer.
• Praktisk prøve i metodisk ferdighetsmappe. Varighet: Ca. 10 minutter. Ferdighetsmappen består av praktiske aktiviteter studenten jobber med i løpet av studieåret. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av studenten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ¿godkjent¿ eller ¿ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ¿ikke godkjent¿, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram.

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner:

• Spill på akkompagnementsinstrument
• Metodiske emner (minimum 80 % tilstedeværelse i hvert av emnene)
• Musikkteori (dersom ikke annet er avtalt)

Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.