G1MAT2100 Mathematics 1 Course description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling, og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn er at studentene skal tilegne seg en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Barnetrinnet trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse. Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin matematiske kompetanse. Studentene vil få økt innsikt både i de begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet og i relasjoner mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle deler av kurset. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elever vanligvis utvikler matematisk forståelse, samt at lærerne evner å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevenes kunnskaper. På grunnlag av god innsikt i elevenes faglige utgangspunkt skal matematikkundervisningen gi elevene mulighet til innlevelse og den skal fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap. Undervisningen skal på den måten medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser og med gutters og jenters ulike forhold til faget. I kurset vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy ut fra fagets egenart. Kunnskapsområdet er delt mellom første og andre studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med i grunnskolen, særlig tallbegrep, ulike tallområder, tallsystemer, tallregning og relasjoner mellom regningsarter, geometri og måling og overgangen fra aritmetikk til algebra, med spesiell oppmerksomhet om begynneropplæringen
• kunnskap i algebra, funksjoner, likninger, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning knyttet til lærestoffet i grunnskolen
• kunnskap om hvordan matematikkunnskap utvikles gjennom undersøkelser, eksperimenter og påfølgende bevisføring
• kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• kunnskap om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn både ut fra teoretisk og forskningsmessig kunnskap, herunder kunnskap om elever med spesielle vansker i faget
• kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk, blant annet kommunikasjon i matematikkundervisningen og betydningen av ulike representasjonsformer og overgangen mellom disse
• undervisningskunnskap om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og kunnskap om alle de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget
• kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk både for enkeltelever og grupper av elever og ulike teori- og forskningsbaserte begrunnelser for metodene

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• utvikle og bruke arbeidsmåter og læringsaktiviteter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kommunisere muntlig og skriftlig i matematikkundervisning med bruk av ulike språklige uttrykk, representasjonsformer, konkretiseringsmateriell og illustrasjoner, og kan også fremme slike ferdigheter hos elevene
• bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i begynneropplæring og tallforståelse, geometri og i måling og brøk
• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• lytte til, fortolke, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill for å fremme elevers videre læring, både enkeltvis og kollektivt
• bruke og vurdere kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, og kan ut fra resultatene tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav

• To skriftlige oppgaveinnleveringer knyttet til faglige og didaktiske tema og observasjon i praksis.
• I løpet av praksisperioden i det ene semesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et flerfaglig undervisningsopplegg som viser hvordan praktisk-estetiske læringsprosesser kan brukes i fag som engelsk, naturfag og matematikk. Musikk, kunst og håndverk, kroppsøving har, sammen med pedagogikk og elevkunnskap, en overbyggende rolle som sentrale kulturfag. Arbeidet kan strekke seg over én eller flere undervisningsøkter. Det skal dokumenteres som et refleksjonsnotat i studentenes praksisperm.
• I løpet av praksisperioden i det andre semesteret skal studentene planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg knyttet til grunnleggende ferdigheter i alle fag med særlig fokus på flerspråklige elevers læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det kreves deltakelse i minimum 80 prosent på alle fellesforelesninger. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer. Form og innhold til kompensasjonsoppgavene presiseres av faglæreren.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Eksamen i vårsemesteret, andre studieår (15 studiepoeng)

Individuell muntlig eksamen som også omfatter innleverte skriftlige arbeider (se avsnittet "Arbeidskrav" over). Det benyttes intern og ekstern sensor.

Karakterskala

Det gis gradert karakter A-F.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Pensum

Hinna, K., Rinvold, R., Gustavsen, T (2012). QED 1-7. 995 sider (ca. halve boka er pensum i emne 2, se semesterplan for nøyaktige antall sider)

Mc Intosh, A (2007). Alle teller! 167 sider (hele boka er pensum i emne 2)

Solem, I. H., B. Alseth, Nordberg, G. (2010). Tall og tanke. 366 sider (hele boka er pensum i emne 2)

I tillegg:

• Forelesningsnotater.
• Fagstoff som legges ut på høgskolens digitale læringsplattform.
• Aktuelle artikler i samråd med faglærer.