Programplaner og emneplaner - Student
G1PEL3900 Bachelor's exam Course description
- Course name in Norwegian
- Bacheloroppgave: Kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring
- Study programme
-
Teacher Education 1.-7. grade
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2017/2018
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emneplanen gjelder for fjerdeparten av pedagogikk og elevkunnskap. Emne 4 bygger på de tre første emnene og skal gi økt kunnskapsoversikt og trening i å kunne bruke flerfaglig utdanningsvitenskapelig forskning i arbeidsoppgaver som lærer. Hovedinnslag i emnet er bacheloroppgaven. Med denne oppgaven gjennomfører studenten et forskningsbasert og selvstendig skriftlig arbeid om en avgrenset problemstilling innenfor et selvvalgt temaområde. Temaområdet skal være relevant for lærerarbeid i grunnskolen.
Oppgaven gir studenten anledning til fordypning i et profesjonsrettet forsknings- og utviklingsområde en selv velger. For lærere er flerfaglige kunnskapsspørsmål vesentlige og bacheloroppgaven kan gi gode muligheter til å kombinere kunnskaper fra fag og fagdidaktikk og fra pedagogikk og elevkunnskap. Arbeidet med oppgaven kan også knyttes til utnytting av tema og erfaringer fra praksisperioder. Tematisk forankres oppgaven i pedagogikk og elevkunnskap og/eller et annet fag studenten har eller har møtt i studiet, inkludert IKT.
Required preliminary courses
Ingen.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
- har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
- har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
- har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven
Ferdigheter
Studenten
- kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
- kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
- kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave og har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving
Generell kompetanse
Studenten
- kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
- kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger
Content
Sentralt i emnet er bacheloroppgaven, som har et omfang på om lag 7000 ord. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Bacheloroppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon.
En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning.
Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet. Oppgaver innen praktiske fag kan ha med et vedlegg med utøvende eksempelmateriale.
Teaching and learning methods
Emne 4 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og annen deltaking på konferanse der alle studenter presenterer oppgaveområdene, og innlevering av skriftlig oppgave. Deler av emnet krever tilstedeværelse. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde og problemstilling og opplegg for oppgaven godkjennes av veilederen.
Undervisningen i emne 4 skal gi støtte for oppgavearbeidet, ta opp generelle sider ved aktuelle skolespørsmål, og gi innsikt og kompetanse som gir nye lærere variert grunnlag for å møte framtidens skole og for danning av yrkesidentitet. Den tar opp følgende temaer:
- Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder .
- Seminar i fag studenten skriver oppgaven innenfor og i pedagogikk og elevkunnskap.
- Sentrale utfordringer i dagens grunnskole.
- Entreprenørskap og kunnskapsbasert nyskaping i yrkesliv, samfunn og skole.
- Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
- Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.
Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.
Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.
Course requirements
Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeidskrava blir i nokon grad knytte opp mot observasjon og erfaringar i praksis. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. Utvikling mot lærarprofesjonen og dei ulike arenaene i yrket vil vere aktuelt, t.d. tekstar retta både mot elevar, kollegaer og føresette. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digital i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.
Fagovergripande perspektiv
I Norsk 2 vil ein jobbe mot arbeidet som framtidig klasselærar og teamlærar ved å nytte varierte metodar og tilnærmingar i undervisning og eige arbeid. Heile faget er profesjonsinnretta med fokus på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit. Vurderingskompetanse og respons står sentralt, både retta mot elevar og medstudentar. Norskfaget har den fleirkulturelle, samansette barneskolen som fokus, der kjønns- og likestillingsperspektiv også blir vektlagt.
Fleirfagleg arbeid
I haustsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om berekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringar som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåtar er ein del av dette fleirfaglege emnet.
I vårsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om mangfald og inkludering i skolen. Utgangspunktet er eit breitt mangfaldsomgrep som omfattar språk, livssyn, kjønn og kultur. Eit viktig mål med dette fleirfaglege arbeidet er å gjere studentane i stand til å sjå og bruke mangfaldet i skolen som ein ressurs.
For å kunne gå opp til avsluttande eksamen i faga i fjerde studieår, er det krav om deltaking på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka blir gjennomført på fellestida til studentane eller på tidspunkt utover tider for fagstudia. Innhald og fokus vil kunne variere fra år til år, og blir gjort kjent på årsplanen til studentane.
Praksisopplæring
Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa er det beskrive profesjonstemaer for dei ulike studieåra. Vidareutdanningsstudentar har ikkje veileda praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.
Desse profesjonstema er innhald i praksisopplæringa i det tredje studieåret
- Lærarens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplanar.
- Klasseleiing - elevanes deltaking.
- Lokalt utviklingsarbeid.
- Samarbeid med aktørar i og utanfor skolen.
- Overgangar elevane møter i utdanningsløpet.
- Handle og begrunne ut frå profesjonsetiske krav og utfordringar.
- Skolens rolle i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn .
Internasjonalisering
Til noen av fagstudia er det høve til utanlandsopphald i 3 månader i sjette semester som rommar både praksis, bachelor og fordjupingsoppgåve i valt fag. Nærare oversikt over reisemål, søknadsrutinar og førebuing og alternativ fordjupingsoppgåve finst på nettsidene.
Assessment
Avsluttende vurdering skjer i løpet av vårsemesteret gjennom innlevering av bacheloroppgaven.
Bacheloroppgaven leveres innen oppgitt frist. Oppgaven skal ha et omfang på om lag 7 000 ord og må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Bacheloroppgaven skal leveres digitalt. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering skal følge bacheloroppgaven ved innlevering.
Tittel og karakteren for bacheloroppgaven bli framhevet på vitnemålet.
Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.
Ny/utsatt eksamen
Dersom bacheloroppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny bacheloroppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert. Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved ny eksamen.
Permitted exam materials and equipment
Alle.
Grading scale
Eksamen Haust (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3100
Skriftleg individuell samansett heimeeksamen i bokmål og nynorsk. Studenten får ei todelt oppgåve, éi knytt til litteratur, éi til språk. Studenten skal nytte éi målform på kvar oppgåve, og vel sjølv fordelinga mellom bokmål og nynorsk. Innlevering 9 dagar etter oppgåva er gitt, inga rettleiing frå faglærar i perioden. Omfanget på dei to delane skal vere ca. 1200 ord på kvar, totalt ca. 2400 ord. Det blir nytta to interne sensorar og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.
Vår (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3200
Munnleg individuell eksamen med presentasjon. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan anten litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein vektleggje fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. For studentar som har hatt utanlandspraksis blir fordjupingsoppgåva ein del av grunnlaget for presentasjonsdelen. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg høyring. Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.
Samla karakter i faget blir sett ut frå karakterane på individuell skriftleg heimeeksamen og individuell munnleg eksamen med presentasjon. Vekting 50:50.
Vurderingskriterium
- A: Framifrå: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkjer seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
- B: Mykje god: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
- C: God: Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
- D: Nokså god: Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
- E: Tilstrekkeleg: Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
- F: Ikkje bestått: Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk, munnleg og skriftleg. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
Ny/utsett eksamen blir gjennomført innan rimeleg tid etter ordinær eksamen.
Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen.
Examiners
Sjå under vurdering/eksamen.