EPN-V2

G1PEL3100 Development of professional teacher role and identity Course description

Course name in Norwegian
Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2017/2018
Course history
  • Introduction

    Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og globalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, skoleutviklingsarbeid, profesjonsetisk bevissthet og endringskompetanse som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

  • Required preliminary courses

    Ingen.

  • Learning outcomes

    Etter fullført emne skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling
    • har kunnskap om et sosialt mangfold knyttet til språk, kultur og livssyn for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte
    • har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
    • har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres
    • har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn
    • har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge
    • har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden
    • har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan ut fra kunnskap om sosiale systemer, kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring
    • kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
    • kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler
    • kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter
    • kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse
    • kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere
    • kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
    • har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn
  • Content

    Temaer i emne 3

    Tema 7 : Dannelse og demokrati:

    • Skolens historiske utvikling.
    • Demokratisk forståelse og deltakelse.
    • Dialogisk virksomhet i skolen som inkluderende fellesskap.
    • Didaktikk og estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse.

    Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap:

    • Lærerens ansvar i møtet med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold.
    • Elevens fysiske- og psykososiale læringsmiljø.
    • Forebyggende arbeid og tidlig innsats.
    • Håndtering av konflikter og krenkelse på individ og systemnivå.

    Tema 9: Lærerprofesjonalitet:

    • Profesjonsetikk.
    • Lærerens samarbeid med kollegaer.
    • Samarbeid mellom skole og lokalmiljø.
    • Samarbeid med faginstanser utenfor skolen.
    • Samarbeid om skoleoverganger.
    • Lærer-elev og elev-elev samarbeid.
    • Skole-hjem samarbeid.

    Praksisopplæring

    Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 1-7 trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

    Profesjonstemaer

    For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 3 (tredje studieår):

    • Praktiske estetiske læringsprosesser.
    • Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
    • Elevenes deltakelse.
    • Lokalt utviklingsarbeid.
    • Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
    • Overganger mellom skoleslag.
    • Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
    • Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

    Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

    • Mangfold og inkludering.
    • Bærekraftig utvikling og global bevissthet.

    Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

    I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

    I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

  • Teaching and learning methods

    Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

    Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

  • Course requirements

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen (tredje studieår) kan avlegges:

    Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 7: Dannelse og demokrati

    • Muntlig digital gruppepresentasjon om skolens historiske utvikling

    Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap.

    • Fagartikkel på 2500 ord med utgangspunkt i forskningsartikkel som belyser tema 8.

    Arbeidskrav 3 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

    • Studentene skal delta i en seminargruppe og legge frem en klassepresentasjon av en forskningsartikkel fra pensum.

    Arbeidskrav 4 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

    • Studentene skal delta på de praktiske øvelsene på fem dagseminarer i «Lærerverksted». Studentene kan ikke tilegne seg disse lærerferdighetene gjennom litteraturstudier.

    Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

    Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

    3. studieår:

    • Fagartikkel.
    • Analyse av forskningsartikler.
  • Assessment

    Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:

    • Innlevering av to lytte- og arbeidsoppgaver i musikkteori.
    • Prøve i musikkteori. Omfang: 2 timer.
    • Praktisk prøve i metodisk ferdighetsmappe. Varighet: Ca. 10 minutter. Ferdighetsmappen består av praktiske aktiviteter studenten jobber med i løpet av studieåret. Deler av innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av studenten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart.

    Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

    Arbeidskrav vurderes til ¿godkjent¿ eller ¿ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ¿ikke godkjent¿, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

    Faglig aktivitet med krav om deltakelse

    Studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram.

    Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende emner:

    • Spill på akkompagnementsinstrument
    • Metodiske emner (minimum 80 % tilstedeværelse i hvert av emnene)
    • Musikkteori (dersom ikke annet er avtalt)

    Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

    Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.

  • Permitted exam materials and equipment

    Eksamen i emne 1 (15 studiepoeng)

    Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig eksamen. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Det legges vekt på en helhetlig vurdering av studenten.

    • Utøvende prosjekt. Praktisk-metodisk eksamen på ca. 20 minutter i gruppe der instrumentale ferdigheter knyttet til spill på ulike klasseromsinstrumenter innen ulike sjangere vurderes.
    • Muntlig eksamen i musikkorientering. Varighet: 10 minutter.

    Det benyttes interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA. Det gis én gradert karakter A-F for eksamen i emne 1.

    Pensum i emne 1

    (773 s.)

    Musikkorientering (128 s.)

    Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, 137-146. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 28 s.

    Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 126-176. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 51 s.

    Metodikk (289 s.)

    Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. 46 s.

    Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse , s. 3-33. Oslo: Norsk Musikkforlag. 30 s.

    Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang, lek og rytmikk for barn 6-13 år , s. 3-14, s. 43-47. Oslo: Norsk Noteservice. 17 s.

    Ophus, Tone (2015) Sang, spill og sprell 2. Flerstemt sang og samspill for barn 6-13 år . Oslo: Norsk Noteservice. 48 s.

    Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis , s. 199-215, 232-262. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 48 s.

    Kompendium med utdrag fra læreverk for musikkfaget. Ca. 50 s.

    Lyttestoff. 50 s.

    Musikkteori (49 s)

    Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse , s. 34-53, 95-105, 177-188, 195-199. Oslo: Norsk Musikkforlag. 49 s.

    Fagdidaktikk (187 s.)

    Blix, Hilde Synnøve og Bergby, Anne Katrine (red.) (2007) Øre for musikk. Om å undervise i hørelære, s. 15-23. Oslo: Unipub. 9 s.

    Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 19-36, 174-195. Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 40 s.

    Kalsnes, Signe (2008) ¿Fagdidaktikk i musikk¿. I: Halvorsen, E. M. (red.) Didaktikk for grunnskolen, s. 236-261. Bergen: Fagbokforlaget. 26 s.

    Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s.

    Varkøy, Øivind (2003) Musikk ¿ strategi og lykke , s. 150-163. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 s.

    Sæther, Morten og Angelo, Elin (2012) Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, s. 43-66. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 24 s.

    Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis , s. 13-38, 54-72, 156-177. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 67 s.

    Sangbøker og noter (Samlet utdrag: ca. 150 s. til ulike formål pr. semester)

    Studenten velger minst én av følgende:

    Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.)

    Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.)

    Musikk i skolen (2008) Sang i Norge . (576 s.)

    Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.)

    Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker.

    Individuelt spill (Utdrag, ca. 70 s.)

    Indidviduelt tilpasset notemateriale tilpasset instrument og nivå, bl.a.

    Ophus, Tone (2009) Den store bruksklaverboka . Rev. utg. Kompendium, 129 s.

  • Grading scale

    Det gis gradert karakter (A-F).

  • Examiners

    Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.