G1MAT3100 Mathematics 2, Part 1, 1-7 Grade Course description

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge and skills:

Knowledge

The student has knowledge of

• can explain key concepts in the field of drug calculations
• can describe the role of drug calculations as part of drug administration and the laws and regulations that regulate it

Skills: The student masters drug calculations in that he/she is capable of

• using international standards and unitary systems in drug calculations
• calculating dosages, concentrations and amounts
• calculating injection and infusion rates (dr/min and ml/hr)
• calculating timing of dose distribution over a specified time interval, within a specified period
• calculating ordinary doses in ml or drops per time unit (0.125 mg/ml or 0.15ml/kg/min)
• calculating prescribed doses in relation to body weight (in kg or body surface in m2)
• calculating the dilution of drugs in liquid form or the dilution of drugs added to solutions for injection/infusion
• assessing and controlling their own and other people¿s calculations

Undervisning, veiledning og ulike studentaktive arbeidsformer både samlingsbasert i uke 1 og 2 i 2021 samt digitalt.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• Passed qualifying arithmetic problems (100% correct) in the form of multiple choice questions within a set time before the exam.

If the coursework is not approved after the third attempt, the student will be withdrawn from the exam. The same number of attempts will be given for coursework requirements at later exams.

If a student takes more than one academic year to take the exam after the required coursework is approved, the student may be required to repeat previously approved compulsory coursework before being allowed to take the exam in the course.

I dette kurset vil de faglige emner på samme måte som for Matematikk 1 være sentrert rundt sentrale faglige emner i grunnskolen. I Matematikk 2 fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1. Dette gjelder både hva som betegnes som matematikkfaglige og matematikkdidaktisk tema. I Matematikk 2 vil det også i større grad bli vektlagt forskningsbasert kunnskap om læring og undervisning i matematikk.

Sentrale emner er:

• Hvordan kunnskap i matematikk utvikles og begrunnes.
• Matematikk som skapende, resonnerende og undersøkende virksomhet.
• Problemløsning i matematikk.
• Matematisk modellering.
• Matematikk som et systematiske oppbygd kunnskapsområde.
• Ulike begrunnelser og bevis i matematikk.
• Symbolisering og representasjon i matematikk.
• Kommunikasjon i og av matematikk.
• Forskning og teorier om undervisning i matematikk.
• Forskning og teorier om lærerkompetanse i matematikk.
• Forskning og teorier om læring i matematikk.
• Forskning og teorier om elevers utvikling av matematisk kunnskap.
• Vurdering og tilpasset opplæring; herunder også elever med matematikkvansker.

Arbeidet i kurset vil i sterk grad integrere de faglige og de didaktiske aspektene. I kurset arbeides det med obligatoriske oppgaver. Det kan dreie seg om arbeid med og refleksjoner rundt barns regnestrategier, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/ observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Arbeidet vil foregå både individuelt og i grupper og vil inngå som en del av arbeidskravene i kurset.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningen for 1-7. trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i matematikkfaget.

I høstsemesteret i det tredje studieåret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Kjønns- og likestillingsperspektivet

Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen.

Profesjonsinnretning

Lærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og målet er å utdanne studenter med en handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Dette søkes oppnådd både gjennom ulike faglige og flerfaglige tema og perspektiv på undervisning og læring. Eksempler på slike tema og perspektiv er:Grunnleggende ferdigheter, digital kompetanse, flerkulturelt perspektiv på læring og undervisning, perspektiv på og kompetanse for vurdering, rollen for lærere som klasselærer, teamlærer og faglærer.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til hele skolens barnetrinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår:

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn

Internasjonalisering

Til noen av fagstudiene er det mulighet for utenlandsopphold i 6. semester som rommer både praksis, bacheloroppgave og utviklingsarbeid i valgt fag. Nærmere oversikt over reisemål, søknadsrutiner og forberedelse og alternativt utviklingsarbeid finnes på høgskolens LMS-side.

Undervisning i ett eller flere emner i matematikk 2, kan bli gitt på engelsk.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i høstsemesteret kan avlegges:

• Seks oppgavebesvarelser. Noen skal formidles skriftlig (med et omfang på 10 - 20 sider), andre skal presenteres muntlig. Oppgavebesvarelsene knyttet til faglige og didaktiske tema.
• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges:

• Tre skriftlige oppgaveinnleveringer (med et omfang på 10 - 20 sider) knyttet til faglige og didaktiske tema.
• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Kurset har en målsetning om profesjonsinnretning og utvikling av handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Et sentralt virkemiddel er her å ta utgangspunkt i læringsaktiviteter som kan være eksemplariske og ha overføringsverdi til grunnskolen. Erfaringer med disse aktivitetene vil være et nødvendig grunnlag for drøfting og refleksjon med fokus på ulike aspekt ved læring og undervisning både ut fra teoretisk kunnskap og med tanke på en utvikling av en praksisrettet undervisningskunnskap. Det er derfor krav om obligatorisk deltakelse i studiet.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Avsluttende vurdering består av to deleksamener, hver på 15 studiepoeng. De to eksamensdelene vektes likt.

Eksamen i høstsemesteret

Kode: G1MAT3100

Hjemmeeksamen (med omfang om lag 30 sider) i gruppe. Det benyttes ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Karakteren er en felles karakter for alle medlemmer i en gruppe.

Eksamen i vårsemesteret

Kode: G1MAT3200

Individuell muntlig eksamen med utgangpunkt i obligatoriske oppgavebesvarelser (se avsnittet "Arbeidskrav" over). Dette gjelder også studenter med utlandspraksis. Det benyttes intern sensor. Det gis gradert karakter (A-F).

Samlet karakter

Karakteren på eksamen i høstsemesteret og i vårsemesteret slås sammen til én samlet karakter i faget. De to karakterene vektes likt.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser god kunnskap og god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.

C, God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Pass-fail. To pass the exam, the student must submit a faultless exam paper.

One internal examiner.

The content of SKOMPD2120, SKOMP2120, SKOMP2110, SYBA2110, SYBAS2110 and SPHLEG overlap 100%.

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Matematikk 1, 1.-7. trinn, eller tilsvarende.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.