Programplaner og emneplaner - Student
G1NAT3500 Natural Sciences 2, Grade 1-7 Course description
- Course name in Norwegian
- Naturfag 2, vår
- Study programme
-
Natural Sciences 2, Grade 1-7Teacher Education 1.-7. grade
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2017/2018
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i følge nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om skriftlig og muntlig språk som ungdom bruker
- har kunnskap om nordiske nabospråk, samisk og nasjonale minoritetsspråk
- har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid
- har kunnskap om relevante teorier innen muntlig opplæring
- har kunnskap om retorikk, blant annet talekunst og argumentasjon
- har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har kunnskap om muntlig fortelling
- har kunnskap om opplesing
- har kunnskap om ulike muntlige tradisjoner
- har kunnskap om drama som metode og stemmebruk
- har kunnskap om kriterier for vurdering av muntlige kunnskaper
Ferdigheter
Studenten
- kan legge til rette for arbeid med muntlige ferdigheter på ulike trinn fra 5. til 10. trinn
- kan bruke og vurdere ulike undervisningsmetoder i arbeidet med muntlige ferdigheter
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere muntlig norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
- kan bruke ulike vurderingsmåter i det muntlige norskfaget
- kan stimulere til variert muntlig bruk av språket
- kan legge til rette for at elevene kan bruke muntlig språk i ulike situasjoner
- kan planlegge og gjennomføre samtaler om språk og litteratur i klasserommet
- kan bruke retorisk kunnskap i arbeid med muntlige ferdigheter
- kan legge til rette for elevenes muntlige språkutvikling
- kan bruke digitale verktøy i arbeidet med muntlige ferdigheter
Generell kompetanse
Studenten
- er sikker muntlig språkbruker
- kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
- kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
- kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
- kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv
Required preliminary courses
Undervisningen i faget går over tre semestre. Faget er organisert med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Studentene vil få anledning til å arbeide med fagets innhold i praksisperiodene.
Aktuelle arbeidsmåter er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, klasse- og gruppearbeid, skriving av tekster blant annet til digital mappe, tilbakemelding på medstudenters tekster, muntlige framlegg, og rollespill, med mer. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller på trinn. Det er flerfaglige perioder og kurs i løpet av studieåret.
Flerfaglig samarbeid
I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene på kullet tas opp. Dette gjelder blant annet Studiestart og fellestemaet Språk og læring ; Grunnleggende ferdighet, Mangfold og Barn, ungdom og helse. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen.
Flerfaglige temaer
Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum til bruk i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men også i andre deler av studiene i faget.
Et flerkulturelt perspektiv
Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk.
Grunnleggende ferdigheter
Studentene tilegner seg i norskfaget ferdigheter og didaktisk forståelse når det gjelder lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men også ferdigheter og didaktisk kunnskap knyttet til regning og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.
Vurderingskompetanse
Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling innen de ulike delene av norskfaget. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan vurderingskriterier og ulike vurderingsformer utvikles og virker. Studentene får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emner. Læreplanforståelse og kunnskaper om vurderingsmåter er sentrale tema i alle fire emnene i studiet.
Forskningsforankring
Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis. I norskfaget introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. De skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskningsresultater. Studentene bruker læringssentra som kilde og støtte i de ulike læringsoppgavene.
Learning outcomes
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har god kjennskap til relevant naturfagdidaktisk forskning
- har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
- har oversikt over cellens oppbygging og hovedfunksjoner og hvordan egenskaper påvirkes av arv og miljø
- forstår hvordan naturlig seleksjon kan gi tilpasninger og hvordan denne og andre mekanismer kan føre til evolusjonær endring av arter og populasjoner
- har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
- har kjennskap til kroppens organsystemer med spesielt fokus på helsemessige aspekter
- har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
- har oversikt over oppbygning og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
- har gode kunnskaper om global oppvarming og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
- har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
- har kunnskaper om grunnleggende mekanikk, elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
- har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem
Ferdigheter
Studenten
- kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
- kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
- kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
- kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske løsninger
- kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
- kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
Generell kompetanse
Studenten
- har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
- har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Content
Studentmedvirkning - temautvalg
Studiet i naturfag er organisert i hovedtemaer (se under). Fagdidaktikk inngår i alle hovedtemaene. Ved studiets start inndeles studentene i temautvalg knyttet til hovedtemaene i studiet. Arbeidsoppgavene til temautvalget avtales med faglærer.
Kjemi 2
Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.
- Organiske stoffer i hverdagen.
- Næringsstoffer.
- Beregninger og tillaging av løsninger.
- Mer om syrer og baser.
- Mer om redoksreaksjoner.
Fysikk 2
Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.
- Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
- Undervisning og læring av begreper som brukes om
- elektrisitet, magnetisme og elektronikk
- energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
- atom- og kjernefysikk
- solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning
- Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi.
- Om praktisk arbeid i fysikk.
Teknologi i skolen 2
Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.
- Teknologi og teknologididaktikk.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen byggkonstruksjoner og bærende strukturer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.
Kropp og helse 2
Temaet gir mer kunnskap om kroppens organsystemer og en innføring i cellenes biologi og hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet. Temaet går videre på didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.
- Cellebiologi.
- DNA-molekylet og genetikk.
- Litt om bioteknologi.
- Organsystemer:
- Nervesystemet.
- Hormoner.
- Immunforsvaret.
- Urinveissystemet.
- Rusmidler og skader fra rusmidler.
Det miljøbevisste mennesket
Temaet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Hovedtemaet er delvis prosjektorganisert.
- Jordas klima.
- Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og global oppvarming, årsaker, konsekvenser og tiltak.
- Effekten av ozonlaget, endring av ozonlaget, årsaker, konsekvenser og tiltak.
- Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.
Jorda, planeten som ble levende 2
I fjerde studieår omfatter temaet evolusjonsteorien og hvordan planter og dyr tilpasser seg miljøet.
- Darwins evolusjonsteori, tidlige teorier om utvikling og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi.
- Biologiske mekanismer bak evolusjon; naturlig seleksjon og hvordan populasjoner og arter endres over tid.
- Tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.
Å være lærer i naturfag 2
- Naturfagdidaktiske forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, f.eks. TIMSS, PISA og ROSE.
- Ulike arbeidsformer i naturfag.
- Om rollen som fagansvarlig i naturfag.
- Vurdering i naturfag.
- Studietur til ASE-konferansen i England.
Teaching and learning methods
Gradert skala A-F
Course requirements
Det benyttes intern og ekstern sensor.
Assessment
Muntlig
- Teorier om muntlig opplæring.
- Muntlig fortelling.
- Høytlesning.
- Retorikk og argumentasjon.
- Litterære samtaler.
- Samtaler om språk.
- Lyrikk og fremføring av lyriske tekster.
- Bruk av digitale verktøy i muntlige presentasjoner.
- Talespråksvariasjoner i moderne norsk - dialekter, sosiolekter og opplæringsspråk.
- Talespråksendringer i språkhistorisk perspektiv (indre språkhistorie).
- Nabospråkskunnskap - reseptiv talespråkskompetanse.
Permitted exam materials and equipment
Studenten kan ha med seg inntil to sider egenproduserte notater.
Grading scale
Gradert karakter A-F.
Examiners
Vurderes av intern og ekstern sensor
Admission requirements
Målgruppe
Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.
Forkunnskapskrav og opptakskrav
Ved utlysning for eksterne søkere kreves det bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Naturfag 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.
Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.