Programplaner og emneplaner - Student
G1KRØ2200 Physical Education 1 Course description
- Course name in Norwegian
- Kroppsøving 1
- Study programme
-
Teacher Education 1.-7. grade
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2017/2018
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Ingen.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart
- har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 1-7
- har kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barns oppvekst
- har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling
- har kunnskap om betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
- har kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
- har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i barns helhetlige utvikling
- har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv
- har forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barnekultur
Ferdigheter
Studenten
- kan tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktiske ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans
- kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
- kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 1-7
- kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, læringsfremmende tilbakemelding og vurdering i kroppsøving
- kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
- kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann
Generell kompetanse
Studenten
- kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning
- kan vurdere og bruke ulike arbeidsformer i faget
- kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
- kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
- kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer
Teaching and learning methods
Emne 4 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og annen deltaking på konferanse der alle studenter presenterer oppgaveområdene, og innlevering av skriftlig oppgave. Deler av emnet krever tilstedeværelse. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde og problemstilling og opplegg for oppgaven godkjennes av veilederen.
Undervisningen i emne 4 skal gi støtte for oppgavearbeidet, ta opp generelle sider ved aktuelle skolespørsmål, og gi innsikt og kompetanse som gir nye lærere variert grunnlag for å møte framtidens skole og for danning av yrkesidentitet. Den tar opp følgende temaer:
- Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder .
- Seminar i fag studenten skriver oppgaven innenfor og i pedagogikk og elevkunnskap.
- Sentrale utfordringer i dagens grunnskole.
- Entreprenørskap og kunnskapsbasert nyskaping i yrkesliv, samfunn og skole.
- Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
- Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.
Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.
Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.
Course requirements
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være gjennomført før bacheloroppgaven kan leveres til sensur:
- Innlevering av et kort notat (ca. en side) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
- Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på inntil 1500 ord.
Frister for levering av arbeidskrav går fram av undervisningsplanen.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
- Deltakelse på flerfaglig undervisning om utdanningsvitenskap og metode, knyttet til felles pensum og tema og faglige og fagdidaktiske tema i det faget studenten har valgt å skrive oppgaven innenfor.
- Deltakelse på kurs i akademisk skriving og IKT.
- Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
- Deltakelse på delingskonferanse med framlegg og som tilhører til medstudenter.
Tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen.
Assessment
Vurderingen består av to eksamener á 15 studiepoeng som gjennomføres i vårsemesteret:
- Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.
- Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.
Karakterskala
Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.
Samlet karakter
Resultatet fra de to eksamenene vektes likt og slås sammen til én samlet karakter. For at samlet karakter skal kunne beregnes, må begge eksamener i studieenheten være vurdert til bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.
Oppdatert 22. mai 2017
Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen, s. 11 - 213 (203 s)
Eik, L. G., Karlsen, L. og Solstad, T. (2011): Lekende læring og lærende lek i en endret skole - en lekende lærer? S 40 -45. Oslo: Pedlex, 6 s
Gjerset, A., Holmstad, P. m fl (2012): Treningslære. Gyldendal undervisning, s 353 - 362 (10 s)
Hallås, O. (2009): Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget, s. 259 - 275 (16 s)
HiOA-LUI - kroppsøvingsseksjonen: Utarbeidede kompendier 100 s
Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2011): Mestring og glede. Gyldendal, s 7-290 (282 s)
Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Gyldendal s 7 - 236 (230 s)
Loland, S (2002): Idrett og etikk - en innføring. Akilles forlag, s 11 - 18 (9 s)
Norges bandyforbund (2010) Velkommen til innebandy, Oslo 28 s
Norges idrettsforbund (2007): Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s
www.idrett.no (barneidrett)
Tonkonogi, M og Bellardini, H (2013). Fysisk trening for barn og ungdom, Akilles forlag s 45 - 64, 115 - 122 (28 s)
Vingdal, I. M. (red) (2014): Fysisk aktiv læring. Gyldendal akademisk, s 11 - 200 (190 s)
Vingdal, I. M.: Introduksjon Fysisk aktiv læring s 11 - 21
Birch, J.: Jøss. Lærte jeg å snakke før jeg kunne lese? s 22-36
Vingdal, I.M.: Fysisk aktiv læring, et helhetlig læringssyn s 37 -59
Vingdal, I. M.: Fysisk aktiv læring i grupper s 60 -80
Whitehead, M.: Physical literacy, kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslæreren s 81 -95
Ommundsen, Y.: Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget s 96 - 113
Jenssen, A. R.: Fag i uterom s 114 - 133
Rønning, F.: Matematikk gjennom fysisk aktivitet s 134 -151
Esser-Noethlichs, M.: Svømmingens fysikk s 152 - 176
Schjerven, H.: Tenke det, ville det, gjøre det! s 177 - 200
Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2010): Barn i naturen. Gyldendal, s 8-319 (312 s)
Walseth, K. (2013). Muslim girls experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport, Education and Society, DOI:10.180/13573322.2013.769946, 19 s
Winter, H (2014). Kropsbasis. Bevegelsesundervisningens fællesfaglige og flerdimensionelle fundament. I: B. Peitersen & H. Rønholt (Red), idrætsundervisning. En grundbok I idrætsdidaktik. (s. 227-240). København: Institut for Idræt (13 s)
Winter, H (2015). Performanceguide til unge. I: Winther m.fl Fodfæste og himmelkys. Undervisningsbog I bevægelse, rytmisk gymnastikk og dans. 2. utgave. (s 214- 222) Værløse Billesø & Baltzer, 9 s
http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/
om ankel, balansetrening, fallhopptest, taping, kne, hode, hjernerystelse
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
Totalt 1471 s
Admission requirements
Alle.