G1KRØ2100 Physical Education 1 Course description

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen.

Undervisningen i faget er forskningsbasert, profesjonsrettet og er knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving 1-7 skal gi studentene pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelseskulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre, og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede for jenter og gutter. Studiet skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart
• har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 1-7
• har kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barns oppvekst
• har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling
• har kunnskap om betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• har kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
• har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i barns helhetlige utvikling
• har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv
• har forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barnekultur

Ferdigheter

Studenten

• kan tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktiske ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
• kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 1-7
• kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, læringsfremmende tilbakemelding og vurdering i kroppsøving
• kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning
• kan vurdere og bruke ulike arbeidsformer i faget
• kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innen ulike områder og veksle mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner, praksis og studentaktive arbeidsmåter. Den praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse, innsats og refleksjon av studentene. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes i undervisning og oppgaver.

Flerfaglige profesjonsuker for grunnskolelærerstudenter

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder.

Kroppsøving er flerfaglig i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. Arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag og en praktisk-estetiske uke.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier for grunnskolelærerstudenter

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1 - 7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene.

Internasjonalisering

For studenter i grunnskolelærerutdanningen legges det til rette for utvekslingsopphold i tredje og fjerde studieår. Internasjonal koordinator kan kontaktes for nærmere informasjon om internasjonalisering

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kunnskap felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barn og unges skapende arbeid for barn og unge gjennom hele grunnskoleløpet, - også i begynneropplæringen.
• har kunnskap om hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering

Kunnskap særlig rettet mot trinn 1-7

Studenten

• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, opplevelse, leik og kreativitet

Kunnskap særlig rettet mot trinn 5-10

Studenten

• har kunnskap om forholdene mellom natur, kulturelle uttrykksformer, verdisyn, kvalitet og etikk

Ferdigheter

Ferdigheter felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, apparat og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som også ivaretar de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

Generell kompetanse

Generell kompetanse felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• kan utnytte elevmangfoldet som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige og vitenskapelig utforskende arbeids- og forståelsesformer

Generell kompetanse særlig rettet mot trinn 5-10

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbaserte læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike form- relaterte problem

Vurderingen består av to eksamener á 15 studiepoeng som gjennomføres i vårsemesteret:

• Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.
• Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.

Karakterskala

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Samlet karakter

Resultatet fra de to eksamenene vektes likt og slås sammen til én samlet karakter. For at samlet karakter skal kunne beregnes, må begge eksamener i studieenheten være vurdert til bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Oppdatert 22. mai 2017

Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen, s. 11 - 213 (203 s)

Eik, L. G., Karlsen, L. og Solstad, T. (2011): Lekende læring og lærende lek i en endret skole - en lekende lærer? S 40 -45. Oslo: Pedlex, 6 s

Gjerset, A., Holmstad, P. m fl (2012): Treningslære. Gyldendal undervisning, s 353 - 362 (10 s)

Hallås, O. (2009): Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget, s. 259 - 275 (16 s)

HiOA-LUI - kroppsøvingsseksjonen: Utarbeidede kompendier 100 s

Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2011): Mestring og glede. Gyldendal, s 7-290 (282 s)

Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Gyldendal s 7 - 236 (230 s)

Loland, S (2002): Idrett og etikk - en innføring. Akilles forlag, s 11 - 18 (9 s)

Norges bandyforbund (2010) Velkommen til innebandy, Oslo 28 s

Norges idrettsforbund (2007): Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s

www.idrett.no (barneidrett)

Tonkonogi, M og Bellardini, H (2013). Fysisk trening for barn og ungdom, Akilles forlag s 45 - 64, 115 - 122 (28 s)

Vingdal, I. M. (red) (2014): Fysisk aktiv læring. Gyldendal akademisk, s 11 - 200 (190 s)

Vingdal, I. M.: Introduksjon Fysisk aktiv læring s 11 - 21

Birch, J.: Jøss. Lærte jeg å snakke før jeg kunne lese? s 22-36

Vingdal, I.M.: Fysisk aktiv læring, et helhetlig læringssyn s 37 -59

Vingdal, I. M.: Fysisk aktiv læring i grupper s 60 -80

Whitehead, M.: Physical literacy, kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslæreren s 81 -95

Ommundsen, Y.: Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget s 96 - 113

Jenssen, A. R.: Fag i uterom s 114 - 133

Rønning, F.: Matematikk gjennom fysisk aktivitet s 134 -151

Esser-Noethlichs, M.: Svømmingens fysikk s 152 - 176

Schjerven, H.: Tenke det, ville det, gjøre det! s 177 - 200

Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2010): Barn i naturen. Gyldendal, s 8-319 (312 s)

Walseth, K. (2013). Muslim girls experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport, Education and Society, DOI:10.180/13573322.2013.769946, 19 s

Winter, H (2014). Kropsbasis. Bevegelsesundervisningens fællesfaglige og flerdimensionelle fundament. I: B. Peitersen & H. Rønholt (Red), idrætsundervisning. En grundbok I idrætsdidaktik. (s. 227-240). København: Institut for Idræt (13 s)

Winter, H (2015). Performanceguide til unge. I: Winther m.fl Fodfæste og himmelkys. Undervisningsbog I bevægelse, rytmisk gymnastikk og dans. 2. utgave. (s 214- 222) Værløse Billesø & Baltzer, 9 s

http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/

om ankel, balansetrening, fallhopptest, taping, kne, hode, hjernerystelse

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.