G1NOR3100 Norsk 2, Autumn Term Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning og relasjonsbygging, og didaktiske aspekter, stå sentralt. For å fremme profesjonsfaglig forståelse og yrkesidentitet vil barnehagens verdigrunnlag, egenart og historie bli tematisert.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om barnehagens historie, egenart og utviklingstrekk
• kunnskap om barns utvikling og ulike syn på barns lek, læring og danning
• kunnskap om samspill mellom barn og voksne og mellom barn
• kunnskap om fysisk- og sosialt miljø i barnehagen
• kunnskap om ledelse av didaktisk arbeid
• kunnskap om observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn
• kunnskap om ledelse av didaktisk arbeid
• kunnskap om digitale verktøy og media

Ferdigheter

Studenten kan

• knytte relevant teoretisk kunnskap om barn, barns utvikling, lek, læring og omsorg til møter med barna og miljøet i barnehagen
• legge til rette for relasjoner og samspillsituasjoner mellom voksne, barn og voksne og mellom barn
• vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegruppe
• anvende didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barn
• reflektere over ulike sammenhenger knyttet til barn lek, læring og utvikling
• lede og engasjere enkeltbarn og barnegrupper i allsidig leke- og læringsprosesser

Generell kompetanse

Studenten kan

• legge til rette for et deltakende leke- og læringsmiljø for alle barn i barnehagen
• reflektere over hvordan synet på danning, omsorg, lek og læring virker inn på barnehagens praksiser og barns utvikling muligheter til helhetlig utvikling
• delta aktivt i faglige refleksjonsprosesser
• ta del i veiledningsprosesser knyttet til egen faglige utvikling

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Semestret vil starte med en innføring i temaene Barnehagekunnskap og barnehagekjennskap og gi en teoretisk innføring i hovedbegrepene: barnehage, utvikling, danning, lek, læring og observasjon. Det vil variere mellom undervisning, selvstudium og gruppearbeid.

Veiledet praksisopplæring

Veiledet praksisopplæring går over 30 dager og er en integrert del av kunnskapsområdene natur, helse og bevegelse i første semester og samfunn, religion, livssyn og etikk i andre semester. Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til temaene i praksisopplæringen. Ett slikt tema vil være for eksempel observasjon og ledelse av barnegrupper i ulike aktiviteter, eller vurdering av barnehagens ulike leke- og læringsmiljøer. Eventuelt fravær skal tas igjen innen utgangen av hvert semester.

Se utdanningens programplan for nærmere beskrivelse av praksisperioden og praksisfordeling. I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisdelene for praksisperioden bli nærmere beskrevet nærmere.

Faglege hovudemne

• Norsk som identitets- og danningsfag.
• Litteratur, særleg barne- og ungdomslitteratur.
• Litteratur-, tekst- og biletanalyse.
• Lesing og skriving.
• Vurdering og kartlegging.
• Språkhistorie.
• Språkkunnskap.
• Munnlegheit.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjente:

Første semester

• Individuelt skriftlig arbeid som bygger på innledende temaer første semester omfang 1000 +/-.

Andre semester

• Gruppeframlegg med refleksjoner fra praksis ved bruk av digitale verktøy varighet om lag 30 minutter etter 2. praksisperiode.
• Prosjektoppgave i gruppe; lek-prosjekt 3000 ord +/- ti prosent.

Eksamen gjennomføres som en individuell skriftlig eksamen under tilsyn i andre semester. Varighet: fire timer.

Tema for eksamen gjøres kjent 48 timer før eksamenstidspunktet. Eksamen vil bestå av en kortsvarsoppgave og en større oppgave ut fra oppgitt tema.

Tillatt hjelpemiddel ved eksamen er en A4 side med egenproduserte notater.

Det benyttes intern og ekstern sensor og gradert karakterskala A-F.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Totalt antall sider: 1016 sider.

Askland, L. (2011): Kontakt med barn , Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 , 4, 6 og 7. (118 s.).

Askland, L. og Sataøen, S. O. (2013): Å forstå omverdenen. I: Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 166 - 208. (42 s.).

*Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige. Kap. 8, Samspill og utvikling i barnehagen, kap. 9, Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse, kap. 12, "Hei Løve, er du farlig eller grei?" - om lekende samspill. Oslo: Pedagogisk Forum. (50 s.).http://www.nb.no/nbsok/nb/3ab0372db8b889caececb839d13e89a8#0

*Bae, B.: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (17 s.).

*Bae, B. (2012). Kap. 1, Barnehagebarns medvirkning. I: Bae, B. (red.): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.).

*Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: Johansson, E. og Pramling Samuelsson, I. (red.): Barnehagen - barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. s. 107 - 122 (15 s.).

Drugli, M. B. (2011). ¿Del 1 Sentrale temaer i tidlig utvikling. ¿Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis . Oslo: Cappelen Damm. s. 13-47 (34 s.).

*Evenstad, R. og Becher, A. (2012) Vi trenger førskolelærere med kompetanse på fysisk miljø. IBarnehagefolk nr. 2 s. 28-33 (4 s.).

*Gustavsson, B. (2004): Dannelse som reise og eventyr: I: Kvernbekk, T. (red) Pedagogikk og lærerprofesjonalitet . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (17 s.).

*Haug, K. H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehage . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 9. (42 s.).

*Haugen, S. Løkken, G. og Röthle, M. (2005): Småbarnspedagogikk - fenomenologiske og estetiske perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Følgende kapitler;

Abrahamsen (2005): En god start i barnehagen - toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. (12 s.).

Röthle, M. (2005): Møte med de lekende barna. (18 s.).

*Kleppe, R. (2014). Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær. Kap. 3 i Bjerrum-Nielsen H. (red). Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen.Oslo: Universitetsforlaget. (22 s).

Korsvold, T. (2005): For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (55 s.).

Løkken, G. (2004): Toddlerkultur. Om ett- og to-åringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (kap. 3 og 4: s. 43-88) (45 s.).

Løkken, G. og Søbstad, F. (2013) Observasjon og intervju i barnehagen. ( 4. utg.).Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 (18 s.).

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (red.) (2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.).

*Malmo, B. og Stemshaug, M. (2002): Samhandling - veien til kompetanse . Kap. 3. Oslo: Damm. (12 s.).

*Nordtømme, S. (2013) Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I Barnehagefolk. (s. 23-27) (5 s.).

Olofsson, B. K. (1993): Lek for livet . Oslo: Forsythia. Kap. 1, 5, 7 og 9. (55 s).

*Röthle, M. (2007): Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I Moser, T. og Röthle, M. (red) Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 57- 70) Oslo: Universitetsforlaget (13 s.).

Seland, M. (2011): Livet i den fleksible barnehagen Kap . 3og 4. Oslo: Universitetsforlaget (43 s.).

Steen Rønning, G. (2013): Rammeplan for barnehagen, hva så? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 4, 5 og 7 (52 s.).

*Tholin, K. R. (2011): Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørraunet, S. & Søbstad, F. (red.): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.).

*Ulla, B. (2011) Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I Otterstad, A . M . og Rhedding-Jones , J. : Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 (13 s.).

Wolf, K. D. (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. kap. 1, 2, 4 og 6). (106 s.).

Øksnes, M. (2011) Med plikt til å leke? Barnehagefolk. nr. 2 s. 21-25. (3 s.).

Øksnes, M. & Brønstad, E. S. (2011): «Vi snik oss te å leik» I: Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S., Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.).

Norsk

Aukrust, V. G. (1997). "Skal vi lage pulver?" Om språklige gjentakelser i lek - et bidrag til hypoteser om språkutvikling hos små barn. Nordisk Psykologi, 49 (3). s. 192-211 (19 s.).

Giæver, K. (2014). Inkluderende språkfellesskap i barnehagen . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, Språklæring i barnehagen. S. 57 - 73 (17 s.).

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2.4, Språkbruk i leik. S. 90 - 113 (23 s.).

Karrebæk, M. S. (2009). Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I: Holm, L. og Laursen, H. P. (red): En bog om sprog i daginstitusioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag, s. 21-50 (29 s.).

Lund-Iversen, C. L. (1997). ---på livets brede landevei. Muntlig overlevert barnepoesi som tradisjon, tegn og tekst. I: Birkeland, T. og Risa, G. (1997): Barns kultur . Oslo: Cappelen (38 s.).

Mjør, I. (2002). Med barbie-barnet i pokemon-alderen: på tide å skapa kulturbarnehagen. I: Mjør, I. (red.):Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget (10 s.).

Sandvik, Margareth (2012). Skal vi ta eventyr eller tegne? Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklige barnegrupper. I Jæger, H., & Torgersen, J. K. (red.). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen . Universitetsforlaget (23 s.).

Hver student velger ca. 35 sider fra et kartleggingspensum med dette innholdet:

Larsen, Mette Askjær og Annette Brenholt (2009): Tosprogethed som referenceramme for sprogvurdering. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.151-171 (21 s.).

Holm, Lars (2009): Sproglig evaluering i daginstitutioner. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.101-123 (23 s.).

Daugaard, Line Møller (2009): Et interaktionelt perspektiv på evaluering af børns sprog - om at skabe betydning i evalueringssamtaler. I Lars Holm og Helle Pia Laursen (red.): En bog om sprog i dagsinstitutioner. Analyser af sproglig praksis . Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag: København, s.127-147 (21 s.).

E* Holm, L. (2010): Kartlegging av barns språk: Godt for hvem - godt for hva? I Nordisk Barnehageforskning(nr.3/2010).

E* Gjems, L. (2010): Mer papirarbeid i barnehagen? Om arbeidstidsordninger i barnehagen? I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010). Bugge, N. (2010): Erfaringer med TRAS i barnehagen. I Nordisk barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Lyngseth, E. J. (2010): Forebyggende muligheter ved dynamisk språkkartlegging med TRAS-observasjoner i barnehagen. I Nordisk Barnehageforskning (nr.3/2010).

E* Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011.

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2012): Mestrer - mestrer ikke. Jakten på det normale barnet. Oslo: Res Publica, s. s.49-79 (30 s.).

Det forutsettes at studentene har kjennskap til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R11), L ov om barnehager og følgende temahefter:

Bae, B., Eide, B. J., Winger, N. og Kristoffersen, A. E. (2011) Temahefte om barns medvirkning.Kunnskapsdepartementet.

Gjervan, Marit (red.) 2011. Temahefte om språklig og kulturelt mangfold . Kunnskapsdepartementet.

Sandvik, N. (2011). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Kunnskapsdepartementet.

Titlene forefinnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: www.udir.no

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Eksamen Haust (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3100

Skriftleg individuell samansett heimeeksamen i bokmål og nynorsk. Studenten får ei todelt oppgåve, éi knytt til litteratur, éi til språk. Studenten skal nytte éi målform på kvar oppgåve, og vel sjølv fordelinga mellom bokmål og nynorsk. Innlevering 9 dagar etter oppgåva er gitt, inga rettleiing frå faglærar i perioden. Omfanget på dei to delane skal vere ca. 1200 ord på kvar, totalt ca. 2400 ord. Det blir nytta to interne sensorar og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Vår (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3200

Munnleg individuell eksamen med presentasjon. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan anten litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein vektleggje fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. For studentar som har hatt utanlandspraksis blir fordjupingsoppgåva ein del av grunnlaget for presentasjonsdelen. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg høyring. Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Samla karakter i faget blir sett ut frå karakterane på individuell skriftleg heimeeksamen og individuell munnleg eksamen med presentasjon. Vekting 50:50.

Vurderingskriterium

• A: Framifrå: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkjer seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• B: Mykje god: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• C: God: Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• D: Nokså god: Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• E: Tilstrekkeleg: Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• F: Ikkje bestått: Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk, munnleg og skriftleg. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

Ny/utsett eksamen blir gjennomført innan rimeleg tid etter ordinær eksamen.

Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen.

Sjå under vurdering/eksamen.

Sjå under vurdering/eksamen.

Sjå under vurdering/eksamen.

Eksterne søkjarar må ha bestått lærarutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg er det krav om bestått Norsk 1 (30 studiepoeng) i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn (ev. Norsk 1 frå allmennlærerutdanninga).