G1PEL1100 The teachers facilitation of the students learning and development Course description

Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. ¿ 7. trinn står sentralt og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen
• læring og læreprosesser
• begynneropplæringen for ulike elevgrupper
• de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles
• bruk av digitale verktøy
• sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap
• innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem
• grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen
• systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid
• legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering
• legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet
• vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT
• gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev
• legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet
• forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon.

Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens 1.-4. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår):

• Lærerrollen.
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon.
• Læreplanarbeid.
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. ¿ 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring.

Følgende arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:

Arbeidskrav

• Lærerintervju. Skriftlig notat, individuell oppgave.
• Flerfaglig oppgave med IKT-krav om begynneropplæring. Skriftlig og muntlig oppgave i gruppe.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring. Faglige og didaktiske begrunnelser. Gruppeoppgave. Det er knyttet IKT-krav til arbeidet.
• Elevvurdering, skriftlig notat. Individuell oppgave.

Temaovergripende arbeidskrav:

• Gjennomføring av kurs med tilhørende godkjent notat. Individuell oppgave.
• Planlegging av læring: 1) etablering av kollokviegruppe som skal planlegge og gjennomføre et miniseminar i undervisningen med godkjent tema, 2) individuell refleksjonslogg om arbeidet i gruppen og gjennomføring av seminaret, 3) obligatorisk deltakelse i seminarene.

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

Første studieår:

• Intervju som vitenskapelig metode.
• Lesing av forskningsartikler.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Underveis i studiet kan det også forekomme krav om deltakelse i andre faglige aktiviteter. Slike krav spesifiseres i undervisningsplanen. Studenten må selv sørge for at disse kursene er godkjent.

• Det vil være krav om deltakelse i alle fellesforelesninger. Fellesforelesningene er profesjonsrettede og tar i stor grad for seg tema som nyanserer og utdyper pensum. Det kreves et minimum på 80 prosent deltakelse på disse forelesningene i løpet av året. Det vil være mulig å ta igjen fravær ved to anledninger i løpet av året, i form av en flerfaglig kompensatorisk økt per semester. Form og innhold til samlingen presiseres av faglærere. Dersom man har fravær i 1. semester, må man møte på høstens kompensatoriske samling ¿ uansett fag. Detaljert oversikt over fremmøtekrav finnes i årsplanen.
• Deltakelse i flerfaglig periode om begynneropplæring.

Det er krav om deltakelse fordi det i denne perioden blir gitt en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og yrkesprofesjonen. Gyldig fravær kan tas igjen ved oppmøte i undervisningen i en annen klasse. Dersom det ikke er mulig å ta igjen fraværet ved oppmøte, kan det gis en større kompensatorisk oppgave.

Praktisk estetisk dimensjon:

• Sang i skolen og stemmebruk, klassevise økter
• Dramakurs, klassevise økter

Studenter som av gyldig årsak ikke får deltatt på felleskursene har selv ansvar for å orientere seg om, og delta på, seinere tilsvarende kurs.

• Refleksjonsdagen i etterkant av praksisperioden

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Individuell muntlig eksamen. Varighet ca. 20 minutter per student. Det benyttes to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen gjennomføres i vårsemesteret første studieår.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Vurderingskriterier for emne 1 (muntlig eksamen)

• A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.
• B: Meget god. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.
• C: God. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.
• D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.
• E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene.
• F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Pensum

Mye av pensumlitteraturen i emne 1 dekker ikke bare ett, men flere av temaene, fordi faglige temaer nødvendigvis overlapper hverandre.

Grunnboka som brukes over 2 år fordelt med relevante kapitler for læringsutbyttebeskrivelser for emne 1 og emne 2:

Lillejord S, Manger T, Nordahl S (2013) Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap

Bergen: Fagbokforlaget

Tema 1: Lærerens arbeid

Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Kap.1

Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06, Kunnskapsdepartementet

Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringsloven), Kunnskapsdepartementet 1998

Tema 2: Læring og ledelse av læringsarbeid

Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap kap. 3, 4, 5 6, 7, 8, 9 og 10

Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap kap.1, 2, 4, 5

Aasen J (2003) Flerkulturell pedagogikk ¿ en innføring, kap. 1, 2, og 4 Hamar: Oplandske bokforlag

Imsen G. (2006) Lærerens verden kap. 15 Oslo: Universitetsforlaget

Tema 3: læreplanarbeid og undervisning

Imsen G. (2006) Lærerens verden kap. 2, 7,8,9,11,13 Oslo: Universitetsforlaget

Temaovergripende pensum:

Pensumhefte i Pedagogikk og elevkunnskap 1

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Løkensgaard Hoel, T. (2010) Skrive for å lære Oslo: Abstrakt forlag.

IKT : Bjarnø, Vibeke m.fl. (2009). DidIKTikk - Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning Bergen: Fagbokforlaget

Drama: Berggraf Sæbø, A. (1998) DRAMA - et kunstfag - Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse. Kap."Lærer i rolle" s.109- 131 Tano Aschehoug ISBN 82-518-3701-4

Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og vidaregåande opplæring)

Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06)