G1NOR1100 Norwegian 1 Course description

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg
• har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har kunnskap om begynnaropplæring i lesing og skriving i ein andrespråkssituasjon
• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag
• har kunnskap om korleis digitale verktøy kan brukast som støtte i grunnleggjande lese- og skriveopplæring
• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering
• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheiter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynnaropplæring i norsk og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i den grunnleggande lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk
• kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
• kan legge til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
• kan legge til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium og utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing
• kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel for begynnaropplæring ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevane
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i begynnaropplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan legge til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

Naturfag henter sine kunnskaper fra, biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. - 10. trinn. Lærerne skal kunne bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer som stimulerer til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Følgjande arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen:

Arbeidskrav

Skriftleg gruppearbeid

• Fleirfagleg oppgåve om begynnaropplæring (skriftleg og munnleg) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Skriftleg målform: bokmål.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

Deltaking i fleirfagleg periode om begynnaropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt ein fagleg introduksjon som vil vere eit nødvendig grunnlag for det vidare lærarstudiet og læraryrket. Gyldig fråvær kan takast igjen ved oppmøte i undervisninga i ein annan klasse. Dersom det ikkje er mogeleg å ta igjen fråværet ved oppmøte, kan det gjevast ei større, kompensatorisk oppgåve.

Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til norskeksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking.

Sjå meir om arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking i fagplandelen på side 4-5.

Eksamen i haustsemesteret

Individuell skriftleg 6-timars eksamen under tilsyn i språkkunnskap (15 studiepoeng). Målform: bokmål. Det blir nytta intern og ekstern sensor .

Karakterskala

Det blir gitt gradert karakter A-F.

Ny/utsett eksamen

Ny/utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen.

Pensum

Oppdatert 9. juni 2016.

Teoripensum

Bjarnø, V. et al. (2008). DidIKTikk ¿ Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning . Bergen:

Fagbokforlaget. Tilhøyrande nettstad: http://www.hoppebakken.no/ (Eit utval på 60 s.)

Couppé, H. (1997). Bokstaver, musikk og bevegelse. Bok 1. Yrkeslitteratur as. (Kap. 1 og 2, 13 s.)*

Couppé, H. (1997). Bokstaver, musikk og bevegelse. Bok 2. Yrkeslitteratur as. (Undervisningsopplegg, bokstaven S, 10 s.)*

Engen, L. (2005). Kartlegging av leseferdighet på småskoletrinnet. Om bruk og tolking av

kartleggingsprøven i lesing for 2.klasse. *I: S. Skjong, (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring . Oslo: Det Norske Samlaget (15 s.)

Hekneby, G. (2005). Elevens håndskrift. Skriftforming i grunnskolen (kap.1-4).

Oslo: Universitetsforlaget (70 s.)

Håland, A. (2005). Leik og læring. Universitetet i Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og

leseforsking (s. 6-27, 40-50) (31 s.)

Iversen, H. M., Otnes, H. og Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk. (Kap. 8, s. 183-200 og Oppslagsdel s. 245-305)* Otta:

Cappelen Damm. (77 s.)

Kaldestad, P. O. & Knutsen, H. (2006). Diktboka (kap. 1-7). Bergen: Fagbokforlaget. LNU. (129 s.)

Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen

Akademisk Forlag. (Kap. 1-6, 122 s.)

Solheim, R. og Aasen, A. J. (2011). ¿Rettleidd lesing ¿ ei ramme for den første leseopplæringa.¿ *

I Norsklæraren ¿ Tidsskrift for språk og litteratur. Nr. 4. 2011. (10 s.)

Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7.

Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 1-10 og kap. 12-13; til saman 260 s.)

Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 6, s.137-148, Kap. 7-9 og kap. 13; til saman 81 s.)

Tekstar merkte med * blir trykte i eit kompendium.

Filmar som handlar om nynorskopplæring for bokmålselevar på barnetrinnet frå http://www.skoleipraksis.no/nynorsk/

Filmar om lese- og skriveopplæring på Lesesenterets nettstad: http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/

Tekstpensum

Eit utval tekstar/verk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen.

Vaksenlitteratur

To romanar som tematiserer barndom og oppvekst

Rim og regler, dikt for barn

Minst 15 dikt av forskjellige forfattarar i tillegg til eit utval rim og regler

Elevtekstar

Minst fire elevtekstar, forteljing og sakprosa, skrivne av elevar i grunnskolen. To av desse skal vere mellomspråkstekstar: Tekstar frå elevar som ikkje har norsk som morsmål.

Læremiddeltekstar

Minst to lærebok-/læremiddeltekstar

Læreplan for grunnskolen

Kunnskapsløftet (LK06) på Utdanningsdirektoratets nettstad: http://www.udir.no/grep

Oppslagsverk

Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2006). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K. I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Nynorskordbok og bokmålsordbok. Til dømes ordbøkene Lingua frå Kunnskapsforlaget (Nynorsk ordbok t.d. 2012) som har nye ordklassenemningar.

Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiaren godkjenner desse endringane.