GLÆR3000 Teachers Work, with Ephasis on Equity and Diversity Course description

Hensikten med studiet Lærerarbeid i fellesskolen - mangfold og elevforutsetninger er å styrke deltakernes pedagogiske kompetanse for å kunne hjelpe de elever som møter særlige utfordringer i grunnskolens klasserom. For mange elever gjelder dette gjennom en periode, for noen er det mer varig. Det gir læreren vedvarende utfordringer i å klare å tilrettelegge for aktiviteter og opplevelser i klasserommet som kan gi en likeverdig skolefaglig og sosial læring for alle elever. Studiet bidrar til at studentene utvikler både oversiktskunnskap og utdypende kompetanse for å analysere, forstå og håndtere utfordringene knyttet til elevmangfold.

Studiet vektlegger progresjon med tanke på hvordan elevmangfold i vanlige klasserom er tematisert i Pedagogikk og elevkunnskap fra grunnskolelærerutdanningene eller annen, likeverdig lærerutdanning. Gjennom felleskurset Lærerarbeid i fellesskolen - deltakelse, tilhørighet og læring for alle kan studentene videreføre og supplere sin handlingskompetanse på området. For å imøtekomme ulike interesseområder for utvidet kompetanse, er studiet organisert i et felleskurs og tre ulike fordypningskurs. Her velger deltakerne enten fagvansker og grunnleggende ferdigheter , samspill og oppvekstforhold eller språklig og kulturelt mangfold .

Studiet organiseres som heltidsstudium over ett semester. Hvis mulig omfatter studiet en studietur andre uke etter semesterstart som normalt vil gå til København.

Ingen forkunnskapskrav

Omtale av forventet læringsutbytte er knyttet til nøkkelordene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men det er ikke vanlig at en ikke arbeider adskilt med denne tredelte kunnskapsprofilen i studiearbeid og undervisningstilbud. Etter fullført studium er forventet læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• viser god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag og utfordringer med å skape inkluderende klasserom og om aktuell forskning innen området
• har omfattende kunnskap innen det valgte fordypningsområdet om utfordringer og typer av tiltak for forsterket opplæring for den enkelte elev som del av klassen og om forskning som belyser typiske utfordringer på området
• dokumenterer aktuell og oppdatert kunnskap og nyansert forståelse om problemer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev, elevgruppe og lokalsamfunn
• viser god kunnskap om hvordan skolen som organisasjon kan støtte arbeid på dette området

Ferdigheter

Studenten

• kan samarbeide greit med foresatte og faglige instanser, identifisere behov hos elevene og iverksette aktuelle tiltak for elever med behov for ekstra oppfølging, med vekt på det valgte fordypningsområdet
• kan tilrettelegge for og anvende varierte metoder i forskjellige fag, som ivaretar hvordan ulike elever krever ulik tilrettelegging med hensyn til faginnhold, arbeidsmåter og progresjon
• kan variere aktiviteter og oppgaver for elever med stort mangfold i bakgrunn og oppvekst, for å bidra til elevenes opplevelser, motivasjon og mestring
• kan vurdere elevers læring og utvikling innenfor viktige målområder for skolen, gi konstruktive tilbakemeldinger og bidra til at elevene utvikler utholdenhet og tiltro til egne muligheter

Generell kompetanse

Studenten

• dokumenterer gode forutsetninger for å bidra til elevenes utvikling av demokratiforståelse og støtte utvikling av en demokratisk klasseoffentlighet og elevkultur
• viser evne og vilje til å finne fram til egne profesjonelle kompetansebehov
• kan finne, vurdere og bruke relevant forskning når det gjelder lærerarbeid med barn og unge med særlige behov
• dokumenterer faglig interesse og oppmerksomhet for endrings- og utviklingsoppgaver og kan bidra til flerfaglig, kollegialt samarbeid om videreutvikling av god praksis

Studiet er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide godt med inkludering og forsterket opplæring i grunnskolen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, gruppe- og kollokviearbeid, fagadministrativ bruk av LMS, seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid.

Det vektlegges utvikling av undervisningsrommet som virksomhet, der studentene er medansvarlige. Gjennom studiet utnyttes arbeidsformer som drar nytte av studentgruppa som læringsfellesskap. En dialogisk dimensjon i undervisninga er gjennomgående som både tema og arbeidsform. Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter sentrale faglige begreper og perspektiver for hverandre. Videre drøfter de mulig håndtering av caser fra klasserommet i lys av slike begreper og perspektiver og analyserer dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Deler av studieopplegget omfatter arbeidskrav og krav til deltakelse. De er nærmere beskrevet under punktet Vurdering.

Fagoppgaven er sentral som arbeidsform for å bearbeide og integrere forståelse fra felleskurs og fordypningskurs gjennom å undersøke relevante utfordringer innen lærerarbeid for barn og unge med spesielle utfordringer i å håndtere klasserommets krav.

Praksisrelaterte oppgaver

Studenten gjennomfører et arbeid i skolen (ved eget arbeidssted for yrkesaktive studenter) som skiller seg fra ordinære arbeidsoppgaver, som eksempelvis observasjon og intervju eller gjennomføring av tiltak som del av et utviklingsarbeid. Praksisrelaterte oppgaver dokumenteres gjennom en plan som skal godkjennes av faglærer før gjennomføring, en kort rapport om praksis som presenteres på et praksisseminar ved studiet og om mulig for kollegaene ved praksisstedet. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre avtale med en skole for gjennomføring av de praksisrelaterte oppgavene.

Praksis som læringsarena knyttes til høgskolen som læringsarena gjennom arbeidskrav som støtter at deltakerne bruker innsikt fra studiet til å analysere og forstå praktisk lærerarbeid med mangfoldet av elever i et vanlig klasserom, og bruker erfaringer fra dette klasserommet i videre studiearbeid.

Studieårstema i grunnskolelærerutdanningens fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Dette temaet gjenspeiles innen hvert av de tre fordypningsområdene.

Internasjonalisering

Det faglige opplegget omfatter internasjonale perspektiv og sammenlikninger på utvikling av inkludering og arbeid med pedagogisk differensiering og forsterket opplæring. Hvis mulig inkluderer studiet en studietur i andre uke etter semesterstart. Deler av undervisningen kan bli gitt på engelsk. For studenter som ikke har mulighet for å delta på turen vil tilsvarende faglig innhold bli tilbudt ved HiOA. Utgifter til turen dekkes av studenten.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Felleskurs: Oppstartsuka er obligatorisk.

Fordypningskurs: Oppstartsuka er obligatorisk.

Obligatorisk veiledning knyttet til arbeid med individuell fagoppgave:

• Veiledning på begrunnet utkast til problemstilling.
• Tekstbasert veiledning ut fra tema i fordypningskurs.
• Tekstbasert veiledning ut fra tema i felleskurs.

Praksisaktiviteter, inklusive deltakelse på praksisseminar.

Godkjente faglige aktiviteter med krav om deltakelse er betingelse for å gå opp til avsluttende vurdering.

Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse på disse faglige aktivitetene. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert, gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativ dokumentasjon med kursansvarlige.

Arbeidskrav

Arbeidskravene skal i all hovedsak støtte studiearbeid med fagoppgaven. Tekstutkastene til arbeidskrav 2, 3 og 4 skal kunne inngå som grunnlag for tekst i fagoppgaven. Arbeidskravene skal derved bidra til studentenes læring når det gjelder å forstå hvordan arbeid for et inkluderende klasserom må konkretiseres i arbeid for barn med utfordringer på bestemte områder som likeverdige deltakere i dette klasserommet.

Arbeidskrav 1 «Faglig tekst - problemstilling»

Faglig tekst som begrunnet foreslår problemområde og problemstilling for fagoppgaven. Videre skal teksten begrunne hvordan studenten vil gjennomføre praksis. Omfang om lag 500 ord. Gjennomføres i oppstart av studiet.

Arbeidskrav 2 «Fagnotat - fordypningskurs»

Fagnotat som redegjør for sentrale prinsipper i arbeid med barn og unge som møter de utfordringer som tas opp i det valgte fordypningskurset, og drøfter hvordan disse prinsippene kan komme til uttrykk i arbeid for å støtte disse barnas mestring, læring og danning. Utformet i løpende tekst som grunnlag for tekstbasert veiledning, omfang om lag 1500 ord. Gjennomføres i første halvdel av studiet.

Arbeidskrav 3 «Fagnotat - felleskurs»

Fagnotat som redegjør for sentrale prinsipper og begreper i arbeid for et inkluderende klasserom, og drøfter hvordan disse kan utgjøre en ressurs for å skape et klasserom som støtter mestring, læring og danning for barn og unge med de utfordringer som tas opp i det valgte fordypningskurset. Utformet i løpende tekst som grunnlag for tekstbasert veiledning, omfang om lag 1500 ord. Gjennomføres i siste halvdel av studiet.

Arbeidskrav 4 «Praksisaktiviteter og fagnotat - praksis»

Praksisaktiviteter, knyttet til fordypningskurset.

• Begrunnet plan for gjennomføring av praksisaktiviteter, godkjennes av faglærer før gjennomføring, vedlegges fagnotatet.
• Fagnotat som ut fra informasjonsinnhenting på praksisstedet drøfter muligheter og utfordringer i praktisk lærerarbeid med barn og unge på praksisstedet. Omfang om lag 1500 ord.
• Intervju med en lærer ved skolen eller andre former for informasjonsinnhenting. Dokumenteres gjennom transkripsjon som vedlegges fagnotatet.
• Godkjent deltakelse på praksisseminar, med framlegg av sentrale erfaringer fra egen praksis og hva de kan bety i eget arbeid med fagoppgaven.
• Erfaringene skal også så langt mulig legges fram ved praksisstedet.

Det er en intensjon at praksisaktivitetene gir erfaringer og materiale som kan utnyttes eksemplifiserende i fagoppgaven.

Arbeidskrav 5 «Studiefagsevaluering og liste over selvvalgt litteratur»

• Deltakelse i fagintern studiefagsevaluering på nett.
• Innlevering av liste over selvvalgt pensum, inkludert begrunnelse for valg av den enkelte kilde.

Nærmere vurderingskriterier for det enkelte arbeidskrav er tilgjengelige ved semesterstart.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med kursansvarlig lærer.

Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent . Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent , har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Avsluttende vurdering består av en individuell fagoppgave med påfølgende muntlig eksamen. Fagoppgaven skal ha et omfang på om lag 6000 ord, og den vurderes av to interne sensorer. Påfølgende muntlig eksamen er individuell og har et omfang på 30 minutter.

I fagoppgaven utnytter kandidaten kunnskapsstoff fra pensum i felleskurs og fordypningskurs med om lag lik vekting, supplert med selvvalgt pensum for å belyse og drøfte en selvvalgt problemstilling. Tema for muntlig eksamen er kunnskapsstoff fra fagoppgaven og fra hele pensum i felleskurs og fordypningskurs.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Kandidaten har mulighet til å omarbeide tidligere innlevert fagoppgave ved ny/utsatt eksamen.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

(tabell for vurderingskriterier mangler)

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i verden fra forhistorisk tid til i dag
• har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
• har kunnskap om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting, næringsveier og miljø
• har kunnskap om klima, ressurser og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om barns historieforståelse og historiebruk
• har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier
• har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse
• kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 1.-7. trinn

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elever forholder seg aktivt og kritisk til digitale medier

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns forståelse av faget

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier.

Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet.

Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiet i samfunnsfag.

I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Studietur

Som en integrert del av emne 1, Samfunnsformer og ressursutnyttelse: Verden fra forhistorisk tid til i dag, vil det organiseres en studietur. Målet med denne er at studentene får dypere innsikt i temaet. Studieturen må bekostes i sin helhet av studenten, og det må tas høyde for at turen går til utlandet. Kostnadsrammen for turen er satt til 5000 kr.

Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittet «Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse» under emne 1). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav.

Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Deltakelse på studietur. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en oppgave knyttet til det faglige innholdet i studieturen. Krav til og kriterier for godkjenning av denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgaven skal være på 2000-3000 ord og forutsetter om lag fire dagsverks arbeid mens studieturen pågår.
• Obligatorisk for-/etterarbeid i forbindelse med turen.
• Lærebokanalyse eller analyse av digitalt læremiddel - Muntlig presentasjon på ca. 20 minutter, arbeid i grupper. Analyse av læreplaner og læremidler i samfunnsfag.
• Arbeidskrav i tilknytning til flerfaglig uke.