GLÆR3000 Teachers Work, with Ephasis on Equity and Diversity Course description

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har kunnskaper om grunnleggende magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi
• har kjennskap til eksempler på teknologi som har ført til store sprang i historien
• har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet
• har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå
• har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet
• har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet
• har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel
• har kjennskap til helsemessige aspekter relatert til humanfysiologien
• har kunnskap om pubertet, seksualitet og helsemessige tema knyttet til dette
• har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer
• har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg
• har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø
• har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
• har oversikt over global oppvarming, og miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene

Ferdigheter

Studenten

• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til bruk av elektronikk
• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Omtale av forventet læringsutbytte er knyttet til nøkkelordene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men det er ikke vanlig at en ikke arbeider adskilt med denne tredelte kunnskapsprofilen i studiearbeid og undervisningstilbud. Etter fullført studium er forventet læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• viser god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag og utfordringer med å skape inkluderende klasserom og om aktuell forskning innen området
• har omfattende kunnskap innen det valgte fordypningsområdet om utfordringer og typer av tiltak for forsterket opplæring for den enkelte elev som del av klassen og om forskning som belyser typiske utfordringer på området
• dokumenterer aktuell og oppdatert kunnskap og nyansert forståelse om problemer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev, elevgruppe og lokalsamfunn
• viser god kunnskap om hvordan skolen som organisasjon kan støtte arbeid på dette området

Ferdigheter

Studenten

• kan samarbeide greit med foresatte og faglige instanser, identifisere behov hos elevene og iverksette aktuelle tiltak for elever med behov for ekstra oppfølging, med vekt på det valgte fordypningsområdet
• kan tilrettelegge for og anvende varierte metoder i forskjellige fag, som ivaretar hvordan ulike elever krever ulik tilrettelegging med hensyn til faginnhold, arbeidsmåter og progresjon
• kan variere aktiviteter og oppgaver for elever med stort mangfold i bakgrunn og oppvekst, for å bidra til elevenes opplevelser, motivasjon og mestring
• kan vurdere elevers læring og utvikling innenfor viktige målområder for skolen, gi konstruktive tilbakemeldinger og bidra til at elevene utvikler utholdenhet og tiltro til egne muligheter

Generell kompetanse

Studenten

• dokumenterer gode forutsetninger for å bidra til elevenes utvikling av demokratiforståelse og støtte utvikling av en demokratisk klasseoffentlighet og elevkultur
• viser evne og vilje til å finne fram til egne profesjonelle kompetansebehov
• kan finne, vurdere og bruke relevant forskning når det gjelder lærerarbeid med barn og unge med særlige behov
• dokumenterer faglig interesse og oppmerksomhet for endrings- og utviklingsoppgaver og kan bidra til flerfaglig, kollegialt samarbeid om videreutvikling av god praksis

Lærerarbeid i fellesskolen - mangfold og elevforutsetninger er bygget opp med to sammenhengende temaområder og er i alt på 30 studiepoeng. Studentene deltar parallelt på felleskurset og et av tre fordypningskurs. Det studentene velger når de velger fordypningskurs, er et pensum for fordypning og et faglig område for fagoppgaven. Samtidig har fagområdene betydelig gjensidig relevans. For å gi studentene mulighet for å følge den undervisning de ønsker innen alle kurs, er all undervisning lagt parallelt. Undervisning og veiledning i hvert kurs er utviklet for å støtte studentenes arbeid innen det aktuelle fagområdet, men det å orientere seg innen de fordypningskursene en ikke selv har valgt gir en rikere forståelse av eget fagområde.

En omfattende individuell fagoppgave er det didaktiske hovedgrepet for å skape sammenheng mellom felleskurs og fordypningskurs. Arbeidet med oppgaven strekker seg gjennom hele studiet. Det gir studiet følgende oppbygging.

Fagområde 1. Felleskurs: Lærerarbeid i fellesskolen - deltakelse, tilhørighet og læring for alle

Med lærerarbeid i fellesskolen som utgangspunkt tematiserer kurset hvordan undervisning og klasseledelse kan bidra til klasserom som gir deltakelse, tilhørighet og utbytte for alle. Begreper fra grunnutdanningas pedagogikkfag utvikles videre, med vekt på undervisning og klasseledelse som fokuserer mangfold og inkludering, tilpasset opplæring og elevmedvirkning, danning, dialog og medborgerskap. Studiet gjenspeiler spenninger og muligheter som oppstår ved framveksten av en langvarig, obligatorisk grunnskole i sammenholdte klasser. Det øker kravene til et variert flerfagsdidaktisk repertoar i møtet med mangfoldet av elever. Derved bidrar studiet til en rikere forståelse av eget handlingsrom på dette området.

Felleskurset utgjør halvparten av arbeidsomfanget i studiet.

Individuell fagoppgave

Studiet omfatter én fagoppgave som binder sammen temaene fra felleskurs og valgt fordypningskurs. Oppgaven utgjør en faglig arena for å belyse og drøfte hvordan generelle krav til inkludering og tilpasset opplæring kan komme til uttrykk i arbeid med barn som har ulike forutsetninger for å håndtere klasserommets krav. Om lag en tredel av arbeidet innen både felleskurs og fordypningskurs legges til fagoppgaven.

Fagområde 2. Fordypningskurs

Hver student velger fordypning i ett av tre områder:

• A: Arbeid med fagvansker og grunnleggende ferdigheter.
• B: Arbeid med samspill og oppvekstforhold.
• C: Arbeid med språklig og kulturelt mangfold.

Disse tre områdene vil alle fokusere lærerens ansvar for å undre seg over, utforske og stille spørsmål til forskjeller innad i en skoleklasse, på en skole eller i et samfunn. Det å øke sin innsikt i forskjeller og likheter mellom elevene fordrer bevissthet om egen rolle i en gruppe eller et samfunn. Studiet retter oppmerksomhet mot det å se potensialet i likheter og forskjeller. Det danner utgangspunkt for å kunne forstå og respektere mangfoldet i en klasse og for å kunne skape et inkluderende klasserom. Individuelle forutsetninger som kan påvirke samspillet mellom elever står sentralt. Disse individuelle forutsetningene kan være påvirket av alt fra fag- eller lærevansker (A), av samspillsvansker eller en livssituasjon preget av krise eller mer varige belastninger (B), eller språk- og kommunikasjonsrelaterte utfordringer knyttet til flerspråklighet og kulturelt mangfold (C).

A: Arbeid med fagvansker og grunnleggende ferdigheter

Fordypningen dreier seg om lærerarbeid i klasserom preget av et mangfold i forhold til skolefaglig mestring. Vi retter oppmerksomheten mot elevers ulike læreforutsetninger, med et fokus på hvilke konsekvenser det kan få for lærerarbeidet og lærerens ansvar for å legge til rette for elevens faglige og sosiale utvikling. Arbeid med fagvansker og grunnleggende ferdigheter vil gi kompetanse i å ta i bruk de ressursene som finnes i klasserommet og hos eleven, og å møte de utfordringene som oppstår ut fra kjennskap til elevens individuelle forutsetninger.

B: Arbeid med samspill og oppvekstforhold

I fordypningen Arbeid med samspill og oppvekstforhold vil vi se nærmere på elevers individuelle forutsetninger for læring. I lys av begreper som tilknytning og tilhørighet vil vi rette oppmerksomheten mot elevers ulike oppvekstsvilkår, med fokus på hvilke konsekvenser dette kan få for lærerarbeidet og lærerens ansvar for å legge til rette for samspill, utvikling og læring.

C: Arbeid med språklig og kulturelt mangfold

Fordypningen tar sikte på å gi forsterket kompetanse i forhold til å ta i bruk de ressursene som finnes i språklig og kulturelt mangfoldige klasserom. Hvordan lærere bedre kan forstå utfordringer som oppstår og iverksette tiltak for å imøtekomme dem står også sentralt i kurset. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om didaktikk i flerspråklige klasserom, flerkulturell integrasjon og fordomsreduksjon, og samarbeid med hjem, sakkyndige instanser og andre profesjoner.

Studiet er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide godt med inkludering og forsterket opplæring i grunnskolen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, gruppe- og kollokviearbeid, fagadministrativ bruk av LMS, seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid.

Det vektlegges utvikling av undervisningsrommet som virksomhet, der studentene er medansvarlige. Gjennom studiet utnyttes arbeidsformer som drar nytte av studentgruppa som læringsfellesskap. En dialogisk dimensjon i undervisninga er gjennomgående som både tema og arbeidsform. Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter sentrale faglige begreper og perspektiver for hverandre. Videre drøfter de mulig håndtering av caser fra klasserommet i lys av slike begreper og perspektiver og analyserer dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Deler av studieopplegget omfatter arbeidskrav og krav til deltakelse. De er nærmere beskrevet under punktet Vurdering.

Fagoppgaven er sentral som arbeidsform for å bearbeide og integrere forståelse fra felleskurs og fordypningskurs gjennom å undersøke relevante utfordringer innen lærerarbeid for barn og unge med spesielle utfordringer i å håndtere klasserommets krav.

Praksisrelaterte oppgaver

Studenten gjennomfører et arbeid i skolen (ved eget arbeidssted for yrkesaktive studenter) som skiller seg fra ordinære arbeidsoppgaver, som eksempelvis observasjon og intervju eller gjennomføring av tiltak som del av et utviklingsarbeid. Praksisrelaterte oppgaver dokumenteres gjennom en plan som skal godkjennes av faglærer før gjennomføring, en kort rapport om praksis som presenteres på et praksisseminar ved studiet og om mulig for kollegaene ved praksisstedet. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre avtale med en skole for gjennomføring av de praksisrelaterte oppgavene.

Praksis som læringsarena knyttes til høgskolen som læringsarena gjennom arbeidskrav som støtter at deltakerne bruker innsikt fra studiet til å analysere og forstå praktisk lærerarbeid med mangfoldet av elever i et vanlig klasserom, og bruker erfaringer fra dette klasserommet i videre studiearbeid.

Studieårstema i grunnskolelærerutdanningens fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Dette temaet gjenspeiles innen hvert av de tre fordypningsområdene.

Internasjonalisering

Det faglige opplegget omfatter internasjonale perspektiv og sammenlikninger på utvikling av inkludering og arbeid med pedagogisk differensiering og forsterket opplæring. Hvis mulig inkluderer studiet en studietur i andre uke etter semesterstart. Deler av undervisningen kan bli gitt på engelsk. For studenter som ikke har mulighet for å delta på turen vil tilsvarende faglig innhold bli tilbudt ved HiOA. Utgifter til turen dekkes av studenten.

Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens digitale læringsplattform. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 3 kan avlegges:

I hovedtemaet -Naturfagdidaktikk 2-:

• Et individuelt -over-tid--prosjekt med framlegg (fem minutter) Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Grupperapport fra praksis inkludert individuell del (ca. 2000 ord).
• Deltakelse på naturfagkonferansen (en dag).
• Gruppepresentasjon fra ASE-konferansen eller fra alternativ konferanse for de som ikke har deltatt på studieturen (15 minutters presentasjon).

I hovedtemaet -Fysikk 2-:

• Individuell praktisk prøve (ca. 20 minutter).

I hovedtemaet -Teknologi i skolen 2-:

• Individuelt Loddesertifikat (en time).
• Designe og lage et teknologisk produkt med vurdering og dokumentasjon etter nærmere definerte spesifikasjoner (30 minutters presentasjon og grupperapport ca. 1500 ord).

I hovedtemaet -Kjemi 2-:

• Individuell prøve i navn og formler for organiske forbindelser (20 minutter).
• Individuell flervalgstest i hovedemnet (to timer).

I hovedtemaet -Det miljøbevisste mennesket 2 -;

• Prosjektorganisert gruppearbeid (ca. fire studenter per gruppe).

I hovedtemaet -Jorda, planeten som ble levende 2-;

• Objektsamling (20 objekter).

I hovedtemaet -Kropp og helse -;

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organsystemer, fremlegg i gruppe og individuell skriftlig rapport (30 minutters presentasjon og rapport ca. 1500 ord).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor. Ved manglende deltakelse er det kompensatoriske arbeidskrav.

I hovedtemaet -Det miljøbevisste mennesket 2 -;

• Obligatorisk gruppeveiledning.
• Tverrgruppeinformasjon.
• Deltakelse på presentasjonsdag for prosjektarbeidet.

I hovedtemaet -Naturfagdidaktikk 2-:

• Deltakelse på naturfagkonferanse (en dag).
• Studietur. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene «Arbeidskrav» og «Studietur»).
• Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse eller alternativt arbeidsprogram.

I hovedtemaet -Teknologi i skolen 2-

• Deltakelse på presentasjonsdag for Teknologi i skolen 2.

I hovedtemaet -Kropp og helse -:

• Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse.

I hovedtemaet -Jorda, planeten som ble levende 2-:

• Feltkurs med for- og etterarbeid (inntil to dager).

Eksamen i Emne III er en individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 50 minutter forberedelsestid og 50 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent senest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.

Gradert karakter A-F

Eksamenen vurderes av intern og ekstern sensor.

Emne III er delt inn i sju hovedtemaer:

• Naturfagdidaktikk 2.
• Fysikk 2.
• Teknologi i skolen 2.
• Kjemi 2.
• Det miljøbevisste menneske 2.
• Jorda, planeten som ble levende 2.
• Kropp og helse.

Naturfagdidaktikk 2

Temaet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer på 5.-10. trinn i grunnskolen. Det undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger.

Naturfag i skolen:

• Naturfagdidaktisk forskning.
• TIMSS og PISA.
• ASE konferansen.

Vurdering:

• Vurdere læringsutbytte.
• Sluttvurdering.

Varierte arbeidsformer:

• Elever som forskere i naturfag.
• Åpne forsøk og variasjon av parameter.

Grunnleggende ferdigheter:

• Regning i naturfag (diagrammer, grafer ol.).
• Fagtekster.

Fysikk 2

Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning på grunnskolens 5.-10. trinn.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
  • elektrisitet, magnetisme og elektronikk
  • energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
  • atom- og kjernefysikk
  • solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning
• Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi
• Om praktisk arbeid i fysikk

Teknologi i skolen 2

Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen elektrisitet, elektronikk og elektroniske kommunikasjonssystemer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kjemi 2

Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i 5.¿10. klasse.

• Organiske stoffer i hverdagen.
• Næringsstoffer.
• Beregninger og tillaging av løsninger.
• Mer om syrer og baser.
• Mer om redoksreaksjoner.

Det miljøbevisste mennesket 2

Temaet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Det er delvis prosjektorganisert.

• Prosjektarbeid som metode.
• Miljøundervisning i skolen.
• Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.

Jorda, planeten som ble levende 2

Temaet omfatter emner fra geofag og biologi med vekt på evolusjon.

• Darwins evolusjonsteori og tidlige teorier om utvikling.
• Biologiske mekanismer bak evolusjon.
• Mer om tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.

Kropp og helse

Temaet gir kunnskap om kroppens organsystemer, en innføring i cellenes biologi, hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet og kunnskaper om aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Emnet belyser

• Utvalgte organsystemer (fordøyelsessystemet, urinveissystemet, sirkulasjon og respirasjon, hormoner, nervesystemet og sansene, skjelett og muskler).
• Immunforsvaret.
• Fra befruktning til voksen, pubertet.
• Cellebiologi (eukaryote celler).
• DNA-molekylet, genetikk og bioteknologi.
• Helse og livsstil.
• Rusmidler og skader fra rusmidler.