SPPT1010 Basic Communication in Norwegian Sign Language Course description

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag (engelsk: Master in Midwifery) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad.

Studiet bygger på rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember 2005. Det tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF (kvantifiseringskrav) som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og krav til jordmorutdanning. Til sammen oppfyller studiet de krav som er beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning.

Mastergradsstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og går på heltid over to år. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor.

Jordmorfag

Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor som ble vedtatt av det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og det Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) i 1972 og senere vedtatt i WHO 1992. Ytterligere endring av definisjonen ble gjort av ICM i 2005, 2011 og senest i 2017.

Jordmorfaglig kompetanse omfatter kandidatens forutsetninger for å utøve forsvarlig, kultursensitiv og kvalitetsmessig god jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, holdninger, moral, kommunikasjonsferdigheter og personlige egenskaper. Kompetanse om brukermedvirkning, redusering av sosiale ulikhet, mangfold samt bærekraft vektlegges. Samlet skal dette utfordre og utvikle kunnskap og forståelse om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv.

Innenfor disse områdene studeres og utvikles kunnskap om normale og avvikende prosesser knyttet til familiedannelse (det vil si svangerskap, fødsel, barsel- og nyfødtperiode). Gjennom mastergradsstudiet vil livsløpsperspektivet studeres i et helsefremmende og forebyggende perspektiv og knyttes til jordmorens profesjonsutøvelse for og med kvinnen, barnet og familien.

Graviditet og fødsel er tradisjonelt beskrevet utelukkende som noe som kvinner opplever og gjennomfører. I realiteten kan mennesker av alle kjønn bli gravide og føde. Denne programplanen benytter i hovedsak ordet kvinner om gravide og fødende. Programplanen er imidlertid skrevet i anerkjennelse av at graviditet og fødsel kan gjennomføres av mennesker med uterus, uavhengig av kjønnsidentitet.;[1];

Kunnskapsbasert jordmorpraksis

Mastergradsstudiet i jordmorfag gir kompetanse i kunnskapsbasert jordmorvirksomhet. Med kunnskapsbasert menes en jordmorvirksomhet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. En kunnskapsbasert jordmorpraksis er viktig for å fremme refleksjon om bruk av kunnskapskilder, pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsforbedring i jordmorfaget.

I mastergradsstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på denne måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon samt evne til kontinuerlig å evaluere praksis.

Relevans for arbeidsliv

Mastergradsstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og globalt.

Mastergradsstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive;prevensjonsmidler til friske kvinner. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land.

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i jordmorfag er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

[1] Transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens, er mennesker som ikke opplever samsvar mellom det kjønnet de er, og det de ble registrert som ved fødselen. Personer som er født med uterus kan ha et mangfold av kjønnsidentiteter. Blant transkjønnede, ikke-binære og/eller personer med kjønnsinkongruens er det per i dag kun de som har uterus som har gjennomført graviditet og fødsel.;

Ciskvinner er kvinner som opplever samsvar mellom det kjønnet de er og det de ble registrert som ved fødselen. Det finnes eksempler på at ciskvinner kan føde etter å ha fått transplantert uterus, det kan dermed tenkes at det i fremtiden også blir mulig for transkjønnede, ikke-binære, og/eller personer med kjønnsinkongruens å få transplantert uterus.;

Målgruppen for studiet er personer som har sykepleierutdanning og som ønsker å utdanne seg til jordmor.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en individuell to timers eksamen i avlesning og produksjon av tekster og kommunikasjon på norsk tegnspråk med muntlig eksaminasjon.

Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Eksamen gjennomføres på norsk tegnspråk.

Pensumliste

Pensum for alle emnene i bachelorstudiet

Oppdatert juni 2015.

Første studieår

Totalt 2389 sider.

Pensum for første studieår er organisert etter emner.

Grunnleggende tegnspråkteori

Bøker

Grønlie, S. M.: Uten hørsel? En bok om hørselshemming , 2005. Oslo: Fagbokforlaget. s. 208

Hansen, Aa. L., Garm N., Hjelmervik E. (2008): Hørsel - språk og kommunikasjon , Møller kompetansesenter, Statlige spesialpedagogiske støttesystem. En artikkelsamling. s. 305

Jørgensen, Sissel Redse og Rani Lill Anjum (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk, 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1 (Haualand), 3 (Kermit), 6 (Schröder), 9 (Vonen) og Appendix (Schröder).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen A.: Språk. En grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1 (Hva er språk?), 8.1 (Fonetikk: Innledning), 9.1 (Fonologi: Innledning), 9.1-9.3 (Fonologi: Innledning, Språket som system og Fonemet), 11 (Morfologi), 12 (Syntaks), 14 (Språktypologi) og 16 (Språkvariasjon) s. 228

Malmquist, Ann Kristin & Mosand, Nora Edwardsen: Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk , 1996. Bergen: Døves forlag. Kun tilgjengelig i PDF format på CD-ROM. s. 191

Vogt-Svendsen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. 155 s. S 1-26 (s. 26)

Schröder, Odd-Inge & Arnfinn Muruvik Vonen: "Tegnspråk som undervisningsspråk i en tospråklig døveundervisning." I: E. Befring & R. Tangen (red.):Spesialpedagogikk. 2008. Oslo: Cappelen Akademiske. ISBN: ***Denne artikkelen finner dere i fronter. s. 22

Kompendium

Tegnspråk, SPPT1020 grunnleggende tegnspråkteori:

Bergman, Brita: Teckenspråket - ett svenskt minoritetsspråk.(Forskning om teckenspråk XVII.) , 1992. Stockholms Universitet. ISBN: s. 13

Bergman, Brita: "Satsstruktur i teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik. , 1995. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik, s. 1-16 (s. 16)

Ohna, Stein Erik: "Introduksjon og problemstilling". I: Å være døv i en hørende verden. Hovedoppgave i spesialpedagogikk. 1998. Universitetet i Oslo. s. 1-18 (s. 18)

Schröder, Odd-Inge: Myter om tegnspråk, , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 9

Schröder, Odd-Inge: Tidlig døvehistorie , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 6

Schröder, Odd-Inge: Tegnspråk og undervisning av døve barn "Fonologien i norsk tegnspråk." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.) , 1983. Trondheim: Tapir. s. 39-52 (s. 14)

Schröder, Odd-Inge: "Trekk fra tegnspråket hos en 3-åring." I: Mjaavatn, P. E. & Smith, L. (red.): Barnespråk: om normal og avvikende språkutvikling. Artikkelsamling , 1986. Trondheim: Universitetet i Trondheim. s. 59-74 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: "A Norwegian minority language: Sign Language." I: Røyneland, U. (red.): Language Contact and Language Conflict. Proceedings of the International Ivar Aasen Conference 14-16 November 1996, University of Oslo , 1996. Volda College. s. 249-258 (s. 10)

Schröder, Odd-Inge: "Døvehumor - hva er det for noe?" , 1998. Nordisk Tidsskrift för dövundervisningen nr. 2. s. 1-15 (s. 15)

Sveriges Dövas Riksförbund: Svenskt teckenspråklexikon , 1997. Örebro:Sveriges Dövas Riksförbund s i-xxvii. s. 27

Vogt-Svendsen, Marit: Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene , 1987(b). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 24

Vogt-Svendsen, Marit: Døves tospråklighet og tospråklig undervisning av døve , 1987(a). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 29

Anbefalt støttelitteratur

Erlenkamp, Sonja (red.): Lærings- og Undervisningsmateriale Relatert til Tegnspråk (LURT) , Trondheim: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. (Bare online: lurt.alt.hist.no).

Teckenspråk och teckenspråkiga. Kunnskaps- och forskningsöversikt.: Delbetänkande av utredningen. Översyn av teckenspråkets ställing , 2006 (SOU 2006:29). Statens offentliga utredningar, Stockholm.

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges Døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Oslo: Norges Døveforbund.

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Norsk tegnspråk og døves språksituasjon i Norge." I Tove Bull og Anna-Riitta Lindgren (red.): De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk , 2009. Oslo: Novus. s. 85-106 (s. 21)

Vonen, Arnfinn Muruvik. "Sign languages and linguistic imperialism" I: Birgit Brock-Utne & Gunnar Garbo (red.): Language and Power. The Implications of Language for Peace and Development. (2009) , Dar Es Salaam: Mkuki na Nyota Publishers. S. 267-273. (s. 7)

Videregående tegnspråkteori

Bøker

Bergh, Grete: Norsk tegnspråk som offisielt språk , 2004. Oslo: ABM-Utvikling. s. 63

Breivik, Jan Kåre: Døv identitet i endring. Lokale liv - globale bevegelser , 2007. Oslo: Universitetsforlaget. s. 251

Engberg-Pedersen, Elisabeth: Lærebog i tegnsprogs grammatik , 1991. København: Døves Center for Total Kommunikation. s. 170

Hedberg, Tomas: Persontecken. Deras härkomst, bildningssätt och användning. Forskning om Teckenspråk (FoT) XVI , 1989. Stockholm: Institutionen för lingvistik, Stockholms universitet. s. 63

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Norges døveforbund, Oslo. s. 192

Johannessen, Janne Bondi (red.): På språkjakt- problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling , 2003. Oslo: Unipub forlag. Kap. av Vonen og kap. av Lanza, s. 31-81 (s. 51)

Jørgensen, Sissel Redse & Anjum, Rani Lill (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8 (Nesse m.fl.). (s. 12)

Vogt-Svensen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. s. 27-167 (s. 141)

Kompendium

Grunnstudiet i praktisk tegnspråk - del II:

Bergman, Brita: "Verb och adjektiv. Några morfologiska processar i det svenska teckenspråket." I: Föreläsningsanteckningar , 1990. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. s. 1-8 (s. 8)

Bergman, Brita: "Manuell och icke-manuell negation i svenska teckenspråket." I: Översättningar av föredrag vid den fjärde europeiska kongress om teckenspråksforskning München, september 1994. , 1995 a. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. s. 1-22 (s. 22)

Bergman, Brita: "Några satstyper i svenska teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik , 1995 b. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik . (s. 17)

Frishberg, Nancy: "Historical change: from iconic to arbitrary." I: Klima, E. & Bellugi, U. (red.): The signs of language , 1979. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. s. 67-83 (s. 17)

Greftegreff, Irene: En foreløpig oversikt over statistiske håndformer med allofoner, samt dynamiske håndformendringer i Norsk tegnspråk (NTS) , 1990a. Arbeidsdokument, 25. oktober 1990. Trondheim: Institutt for tegnspråk. ( = Vedlegg 1 til Greftegreff, I: Håndformer og håndformsendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret. Hovedfagsoppgave, våren 1991. Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.). (s. 10)

Greftegreff, Iren: Distinktive trekk ved fingerstillinger i Norsk tegnspråk. Forslag til et notasjonssystem for håndformer, med eksempler , (1990b). Arbeidsdokument desember 1990. (= Vedlegg 2 til Greftegreff, I:Håndformer og håndformsendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret.Hovedfagsoppgave, våren 1991. Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.) s. 14

Gregory, Susan: "The bilingual education of deaf children: theory and practice." I: Zaitseva, G. L., Komarova, A. A. & Pursglove, D. M. (red.): Deaf children and bilingual education. Proceedings of the International Conference on Bilingual Education of Deaf Children , 1998. Moskva: Zagrey. s64-74 (s 11)

Grosjean, François: "The bilingual & the bicultural person in the hearing & in the deaf world", 1992. Sign Language Studies 77. s. 307-320 (s. 16)

Holm, Astri & Amundsen, Guri: "Tegnspråk og norsk og noen døve elever i et tospråklig læringsmiljø." Fottland, I: H. (red.): Tilpasning og tilhørighet i en skole for alle , 2001. Bergen: Fagbokforlaget. s. 123-138 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: Håndalfabetene , 1995 a. Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. s. 22

Schröder, Odd-Inge: Tallsystemene i norsk tegnsprog , 1995 b. Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. s. 19

Schröder, Odd-Inge: "Tegnsprog og poesi", 1983. Nordisk tidsskrift för dövundervisningen, nr. 4. s. 154-157 (s. 4)

Vogt-Svendsen, Marit: "Undervisning om eget språk. Noen eksempler på hvordan og hvorfor." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.): Tegnspråk og undervisning av døve barn , 1983. Trondheim: Tapir. s. 89-104 (s. 16)

Vogt-Svendsen, Marit: "Eye gaze in Norwegian Sign Language interrogatives." I: Edmonson, W. H. og Karlsson, F. (red.): Papers from the Fourth International Symposium on Sign Language Research , 1990. Hamburg: Signum. s. 153-162 (s. 10)

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Bilingualism - a future asset in the education of socially deaf children", 2007. I Hyde, M. & Høie, G.: Constructing educational discourses on deafness (Skådalen Publication Series No. 26.) Oslo: Skådalen kompetansesenter. s. 102-112 (s. 11)

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Issues of language contact across modalities. Communication between deaf and hearing people". I: Brendemoen, B., Lanza, E. & Ryen, E. (red.): Language encounters across time and space , 1999. Oslo: Novus Press. s. 205-223 (s. 19)

Wallin, Lars: Sammansatta tecken i svenska teckenspråket. (Forskning om Teckenspråk VIII.) , 1982. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. (s. 26)

Woll, Bencie: "Development of signed and spoken languages." I: Gregory, S., Knight, P., McCracken, W., Powers, S. & Watson, L. (red.): Issues in deaf education , 1998. London: David Fulton Publishers. s .58-68 (s. 11)

Anbefalt supplerende litteratur

Anderson, Per: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling. Sammendrag av forelesninger ved utdanningskurs for døvelærere Oslo 1958 , 1960. Oslo: S. Hammerstads Boktrykkeri . (162 s.).

Branson, Jan og Miller, Don: Damned for their difference. The cultural construction of deaf people as disabled, 2002. Washington, DC: Gallaudet.

Brauti, Jon Martin: Grenseløs verden. Visuell kommunikasjon på tvers av alle grenser. Fire norske døve jorda rundt. , 2006. Haslum Grafisk AS. Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte. Blir sendt til studentene på epost.

Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen. Læreplaner for døve elever , 1997. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings-, og forskningsdepartement. Med tilhørende lærerveiledninger.

Padden, Carol & Humphries, Tom : Deaf in America. Voices from a culture , 1988. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. (121 s.).

Sander, Thorbjørn Johan: Vi som ikke hørte flyalarmen. Hørselshemmede under krig og okkupasjon 1939-1945 , 2006. Sigma forlag.

Sutton - Spence, Rachel & Woll, Bencie : The linguistics of British Sign Language. An introduction , 1999. Cambridge: Cambridge University Press. Med tilhørende videokassett.

Tegnspråk som førstespråk I: Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen , 1996. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement. s. 128-149 (21 s.).

Valli, Clayton & Lucas, Ceil : Linguistics of American Sign Language , 1992. Washington DC: Gallaudet University Press.

Veiledning i tegnspråk som førstespråk , 1998. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement.

Widell, Jonna: Døves kultur: fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling , 1993. Aalborg: Døveskolernes Materiale. (130 s.).

NB: Del II av grunnstudiet bygger på del I og forutsetter litteraturen derfra kjent.

Andre studieår

Pensum for andre studieår er organisert etter tema.

Tekster merket med asterisk (*) finnes i kompendiesamlingene som fås kjøpt hos Akademika. Det er tre kompendier for andre studieår:

• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år Etikk og profesjonskunnskap.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år. Kommunikasjon og språk.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år. Tolking.

Etikk og profesjonskunnskap: tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv

Breivik, J. K. (*): Sosial konstruksjon av døv identitet (Hilde og Anitas historier). I Solvang, P., Froestad, J. og Söder, M. Funksjonshemming, politikk og samfunn side 144-157. , 2000. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 13

Bunkholdt, V.: Psykologi, en innføring for helse- og sosialarbeidere , 1996. Oslo: Tano A/S. s. 291

Grinna, Holm, Sørensen og Winsvold: Kvinnen i norsk døvehistorie og 9 kvinneskikkelser , Bergen: Døves Forlag A/S. s. 96

Grønlie, S. M. (*): Om personlighetsutvikling og hørselshemming , Døves Tidsskrift nr. 42/83. s. 7

Gøranson S.,Westholm G.: Nästan allt om döva , 1995. Örebro: SIH läromedel. Kap. 1, 8, 10 og 12. s. 79

Kversøy, K. S: Etikk-en praktisk vinkling. Ulike perspektiver på det etiske landskapet. , 2005. Bergen: Fagbokforlaget. s. 109

McIntire, L. M. (*): The work and education of Sign language interpreters , 1990. Department of Psychology, San Diego State University. Artikkel. s. 14

Sund, A. M. (*): Forandringen. En undersøkelse av livssituasjonen til personer som har mistet hørselen , 1994. ISP, UiO. s. 15

Widell, J: Døves kultur : - fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling , 1993. Døveskolernes Materiallaboratorium, Alborg . s. 130

Anbefalt støttelitteratur

Andersen, B. (red.): Dövblinda berättar , 1981. Sth. Garnisonstryckeriet.

Anderson, B. (red.): Döv som vuxen , 1985. Sth.: Skolöverstyrelsen.

Pedersen: B. F. (red.): Den der ikke kan høre , Dmk.: Landsforeningen for bedre Hørelse. 119 sider.

Solvang, P.: Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon , 2002. Aschehoug, Norge.

Etikk og profesjonskunnskap; tolkens yrkesetiske retningslinjer

Kermit, P.: Å ville hjelpe uten å ville være hjelper- Tolkers yrkesetikk i skjæringspunktet mellom anerkjennelse og dyktighet , Lastes ned fra http://www.alt.hist.no/~pat/hjelper.pdf. s 25

Skaaden, Hanne: Den topartiske tolken. Lærebok i tolking . 2013. Oslo: Universitetsforlaget

Tolkeforbundet: Yrkesetiske retningslinjer , http://www.tolkeforbundet.no/. s. 2

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av 1. januar 2009. Lastes ned:http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16

Etikk og profesjonskunnskap; tolkeorganisasjoner

Woll, Heidi (red.): Historien om tolke-yrkets fremvekst , 1998. Bergen: Døves forlag. s. 175

Kommunikasjon og språk; kommunikasjonsteori, ulike forståelser av kommunikasjon

Arnesen, K., Enerstvedt, R. T., Engen, E. A., Engen, T. Høie, G., & Vonen, A. M. (*) Tospråklighet og lesing/skriving hos døve barn. En kartlegging av grunnskoleelever og deres språklige situasjon.Tospråklighet og lesing/skriving hos døve barn. En kartlegging av grunnskoleelever og deres språklige situasjon , 2002. Skådalen Publication Series (No. 16.) Oslo: Skådalen kompetansesenter. Kap. 1 og 2 (s. 19-48). s. 30

Engen, T. O. & Kulbrandstad, L. A.: Tospråklighet og minoritetsspråk og minoritetsundervisning , 2004. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 1-7, s. 176

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen, A. (red.): Språk: en grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-7. s. 122

Anbefalt støttelitteratur

Hansen, B., Holm, A. (*): Total Kommunikation , 1991. København.: Døves Center for Total Komm. s. 6

Kommunikasjon og språk; tegnspråk

Ahlgren, I. & Bergman, B. (*): "Reference in narratives". I: I. Ahlgren, B. Bergman & M. Brennan (red.): Perspectives on sign language research , 1994. Papers from the Fifth International Symposium on Sign Language Research. The International Sign Linguistics Association. s. 29-36 . s. 8

Bergman, B. (*): Arbetspapper nr. 2 om lokalisation , 1991. Stockholms universitet, Institutionen for lingvistik. s. 17

Hoyer, K., Alanne, K. (2008) (*): Teckenspråkens och teckenspråkigas ställning i Norden , Helsinki: Finlands Dövas Förbund og Forskningscentralen för de inhemska språken. s. 55

Johannessen, J. B. (red.): På språkjakt - problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling , 2003. Oslo: Unipub forlag. ISBN: ISBN 82-7477-153-2. Kap. av Erlenkamp. s. 49

Lidell, S. K., Vogt-Svendsen, M., Bergman, B. (*): "A Crosslinguistic Comparison of Buoys. Evidence from American, Norwegian and Swedish Sign Language". I Myriam Vermeerbergen, Lorraine Leeson og Onno Crasborn (red.): Simultaneity in signed languages. Form and functions s. 187-215. , Amsterdam: Benjamins. s. 28

Schröder, O.-I. (*): "Introduction to the history of Norwegian Sign Language". I: Fischer, R. (red.): Looking back: A reader on the history of the Deaf communities and their sign language , 1993. Hamburg: Signum. s. 231-248. s. 18

Schröder, O.-I. (*): "Tegnsprog og tolking", 1984. Nordisk tidsskrift för dövundervisning, nr. 2. s. 5

Schröder, O.-I. (*): Tegn for personer og steder blant norske døve. Artikkel.

Sutton, R. & Woll, B.: The Linguistics of British Sign Language. An Introduction , 1999. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 1-2 (s. 1-40), 6 (s. 99-114) og 11-14 (s. 197-276). s. 136

Vogt-Svendsen, M. (*): "A Comparison of Mouth Gestures and Mountings in Norwegian Sign Language (NSL)". I: Boyes Braem, P. (red.): The Hands are the Head and the Mouth, The Mouth as Articulator in Sign Language Signum, 2001. Hamburg. s. 30

Vogt-Svendsen, M. & Nyberg, L. M. (deles ut): Negation in Norwegian Sign Language and in contrast to some features in German Sign Language. Posterpresentasjon , 2000. TISLR¿7, Amsterdam. s. 8

Vogt-Svendsen, M., Bergman, B. (*): "Point Buoys: The Weak Hand as a Point of Reference for Time and Space." I Myriam Vermeerbergen, Lorraine Leeson og Onno Crasborn (red.): Simultaneity in signed languages. Form and function. , Amsterdam: Benjamins. s. 18

Wallin, L.: Polysyntetiska tecken i svenska teckenspråket , 1994. Stockholm: Institutionen för lingvistik, Stockholms universitet. ISBN: ISBN 91-7153-183-1. Kap. 1-4 (s. 1-56). s. 56

Anbefalt støttelitteratur

Knappen, A.: Rett ord på riktig sted , 1991. Oslo: Aschehoug. Øvingsmateriell.

Strandskogen, Å.-B. og Strandskogen, R.: Preposisjoner og partikler i norsk , 1985. Oslo: Oris Forlag. Øvingsmateriell.

Teori om tolking og oversettelse

Ahlgren, I., Ozolins, B. (*): "Att översätta til teckenspråk." I. Engwall och R. af Geijerstam (red.): Från språk til språk , 1983. Lund: Studentlitteratur. s. 12

Behrens B., Christensen C. (red.): Oversettelse i teori og praksis , 2003. Rapport fra Norsk oversetterforening og UiO. s. 108

Berge, S. S.: Tegnspråktolkens handlinger. Skriftserien klasseromsforskning; nr. 14. , s. 84

Hansen, B.: (*): Kap.: «Om tolking for døve - et annerledes sprogproblem». I Tegnsprogforskning og tegnsprogbrug , 1985. København: Døves Center for totalkommunikation. s. 10

Livingstone, S., Singer, B. og Abrahamson T. (*): "Effectiveness compared ASL interpretation vs transliteration" Sign Language Studies , spring 1994. s. 55

Lomheim, S.: Omsetjingsteori , 1989. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 til 6. s. 146

Skedsmo, Kristian (*): Tegnspråktolking i kommunikasjonsteoretisk flombelysning. Et forsøk på et kommunikasjonsteoretisk rammeverk omkring tegnspråktolking , 2001. UiO. s. 34

Wadensjø, C.: Kontakt Genom Tolk , 1998. Dialogos Forlag, Stockholm, Sverige. s. 182

Jørgensen, S. R., Rani L. A. (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk. , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk.. kap. 2, 5, 10 og 14. s. 40

Anbefalt støttelitteratur

Cokely, D.: Sign Language Interpreters and Interpreting , 1992. Burtonsville: Linstok Press. s. 161

Lundquist, L.: Oversættelse; Problemer og strategier, set i tekstlingvistisk og pragmatisk perspektiv , 1994. Samfundslitteratur, Kolding, Danmark. s. 103

Lakoff, G., Johnson, M.: Metaphors we live by , 1980. Chicago: The University of Chicago Press. s. 239

Metzger, M.: SIGN LANGUAGE INTERPRETING; Deconstructing the Myth of Neutrality , 1999. Gallaudet University Press, Washington, D.C, USA. s. 206

Tolk- och översättarinstitutet, Stockholms Universitet: Tolkkunskap , 1993. Stockholm: Fritzes Kundtjänst. Kap. 1-6. s. 148

Tredje studieår

Totalt 2868 sider.

Pensum for tredje studieår er organisert etter tema.

Tekster merket med asterisk (*) finnes i kompendiesamlingene som fås kjøpt hos Akademika. Det er tre kompendier for tredje studieår:

• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Tolking og oversettelse.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Tegnspråk og tolking for døvblinde.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Kommunikasjon og språk.

Tegnspråktolkning i et samfunnsperspektiv

Haualand, H.: I endringens tegn. Virkelighetsforståelser og argumentasjon i døvebevegelsen. , 2002. Oslo: Unipub. s. 175

Jørgensen, S. R., Rani L.A (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk. , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 8. s. 12

Madden, Maree (*): In whirlwind trip. Deaf studies research. Issues in interpreting , 1994. University og Durham, Volume 7 nr. 3. s. 4

Olsholt, R. (*): Døvhet i et sosiologisk perspektiv. Prøveforelesning. s. 11

Peterson, P. R. (*): Døv identitet og politisk deltakelse-Taus minoritet eller arbeid i det stille? Hovedoppgave i statsvitenskap UiO , 2001. Kap. 2. s. 12

Røkenes, H. O. (*): Når terapeuten trenger tolk-hva trenger tolken? Psykososialt senter for flyktninger. , 1992. Artikkel. s. 5

Røkenes, H. O., Hansen, P.: Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2. utgave. , 2006. Bergen: Fagbokforlaget. s. 200

Raanes, E. (*): Prosjekt tolketjeneste ISP/UiO. Rapport. , 1994. s. 60

Sander, T. J. (red.): Døv i dagens norske samfunn. , 1991. Bergen: Døves trykkeri A/S. s. 196

Schröder, O.-I. (*): Hva hendte når? Viktige årstall i norsk døvehistorie , 2007. Oslo: Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Skaten, I.: Tolk, døvetolk- eller tegnspråktolk? -En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruksjon hos tolkestudenter. Hovedoppgave i sosiologi. , 2005. Bergen: Universitetet i Bergen. s. 109

Urgård, S. (*): sluttrapport: skoletolkprosjekt i Sør- og Nord-Trøndelag. , 1996. Tolketjenesten ved HMS i Sør-Trøndelag.

Tolking for døvblinde

Friele, B. (*): Om Usher syndrom , 1986. Artikkel Spes.ped. s. 5

Fuglesang, L. (*): Non-verbale aspekter ved bruk av to-hånds alfabet. , Universitetet i Oslo: oppgave. s. 29

Gravningsmyr, F., Karlsen, H. B. - Haptico: Tegnhefte .

Hoyer, K., Alanne, K. (2008): Teckenspråkens och teckenspråkigas ställning i Norden , Helsingfors: Finlands Dövas Förbund.

Michalsen. R. M.: Samhandling - Kommunikasjon, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet. 2011. Tolkeavdelingen ved Signo Rycon AS. 46 s.+ medfølgende DVD.

Nordeng, H. (*): Psykososiale problemer ved Usher syndrom , s. 8

Nordeng, H. (*): Å bli synshemmet når du allerede er hørselshemmet , s. 10

Næss, T.: Å fange omgivelsene, kontekstuell tilnærming ved ervervet døvblindhet-om døvblindblitte, miljøbeskrivelse og kommunikasjon. s. 147

Olesen, B. R., Jansbøl, K.: Erfaringer fra mennesker med døvblindhet. Et nordisk prosjekt. 6 bind. , Lastes ned fra Sosial- og Helsedirektoratet. s. 292

Raanes, E. (2001): Arbeidstekst nr. 37 , Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD) Danmark.

Ruland, B. (*): Spørsmål og svar vedrørende Usher syndrom. , I Usher Syndrome, Artikkel. s. 16

Sundberg, S.-B. (*): En første informasjon til deg som arbeider med døvblinde barn. , 1982. Örebro: RPH-hør.

The Nordic definition of deafblindness , Nordic Centre for Welfare and Social Issues, Danmark.

Kommunikasjon og språk

Andenæs, E. (*): "Morsmål, mellomspråk, målspråk-hvordan lærer vi nye språk?" I A. Hvenekilde og E. Ryen (red.): Kan jeg få ordene dine, lærer? Oslo: Landslaget for norskundervisning, Cappelen. S. 63-85. s. 23

Dalum, V., Jeppesen, O., Nyrup, L. M. & Pedersen, A.: Taktil tegnsprogskommunikation. , 1997. København: Center for Tegnsprog og Tegnstøttet Kommunikation. s. 83

Kommunikasjon og språk; tegnspråk

Emmorey, K.: Language Cognition, and the Brain, Insights from sign language research , en artikkel. Kap. 9 s. 271-318. s. 48

Erlenkamp, S.: "Norsk tegnspråk: helt norsk og veldig annerledes.

Skisse av en ny beskrivelsesmodell for norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 12

Erlenkamp, S.: "Grunntegnstilling i norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 30

Erlenkamp, S. (2009): Gesture verbs. Cognitive-visual mechanism of "classifier verbs" in Norwegian Sign Language , Last ned.

Halvorsen, R. P. og Amundsen, G.: "Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 19

Holten, S. M. og Lønning, H. R: "Døves språkholdninger og norsk tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 19

Liddell, S.: Grammar, gesture and meaning in American Sign Language. , 2003. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN: 0 521 01650 9. Kap. 1-4. s. 140

Liddell S., & Vogt-Svendsen, M. (*): Constructing spatial conceptualizations from limited input: evidence from Norwegian Sign Language. , s. 26

Raanes, E: "Tegnrom og taktilt tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned påhttp://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 33

Schrøder, B. S.: "Imperativ i norsk tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned påhttp://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 22

Selvik K.: Tidsuttrykk i rommet. En kognitiv lingvistisk tilnærming til en gruppe tidsuttrykk i norsk tegnspråk . Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. s. 16

Slowikowska, B.: "Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 25

Skavlan, S. (*): Throndhjems Døvstumme-Institut , 2003. Trondheim: Statped Skriftserie 1. Kap. "Tegnsproget", s. 28

Vogt-Svendsen, M.: Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. En analyse av nonmanuelle komponenter i 86 spørsmål. 1990. Det historisk-filosofiske fakultet, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Universitetet i Trondheim. (se neste for sidetall)

Vogt-Svendsen, M.: Appendiks til Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. s. 169

Tolking og oversettelse

Livingstone, S., Singer, B., Abrahamson, T. (*): "Effectiveness compared ASL interpretation vs transliteration". Sign Language Studies, spring 1994. s. 55

Nilsson, Anna-Lena: Forskning om teckenspråktolkning en oversikt. 1997. Stockholm: UNI. TØI-Rapport nr. 6. ISBN: 91-793315-0-3. s. 111

Qvale, P.: Fra Hieronymus til hypertekst- Oversettelse i teori og praksis. 1998. Oslo: H. Aschehoug & Co.. (Kjøpes direkte av forfatter) s. 313

Roy, Cynthia B. (*): "A sociolinguistic analysis of the interpreter's role in simultaneous talk in face-to-face interpreted dialogue", 1992. Sign Language Studies . s. 23

Skedsmo, K. (*): Hva tolker tolken når hun tolker?...eller kanskje: Hva setter oversetteren over? En eksplorerende, diskursanalytisk undersøkelse av konstruksjoner av mening og kommunikasjon i et utvalg av litteratur om tolking og oversetting. 2001. Oppgave ved NTNU/HF/AVS. s. 33

Skedsmo, K.: Oversetting i grenseland, Et performativt perspektiv , 2007. Unipub forlag. ISBN: 8274773144, ISBN13:9788274773141. s. 170

Skaaden, H. og Radanovic, T. "Språkbarrierer og profesjonell integritet i psykologers virke." Artikkel iTidsskrift for Norsk Psykologforening 2011:48. Kan lastes på http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=144695&a=2 s. 2

Weiby, T. (*): Tolking, et fag mellom tegnspråk og norsk? Teori om oversettelse og tolkeprosess-hva anvendes, hvorfor og hvordan. 2001. Eksamensprosjekt ved Avdeling for yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus. s. 55

Veiledning

Weiby, T., Ekeland, A.: Hvordan påvirker veiledningssamtalen studentens kunnskapsutvikling? :En studie av veiledningssamtalen i ekstern praksis ved tannpleier- og tolkeutdanningen, Universitetet i Oslo. , Hovedfagsoppgave i yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus avd. for yrkesfaglærerutdanning. s. 122

Anbefalt støttelitteratur

Anderson, B. (red.): Dövblinda berättar. , 1981. Stockholm: Garnisonstryckeriet. s. 209

Anderson, B. (red.): Döv som vuxen , 1985. Stockholm: Skolöverstyrelsen. s. 238

Bauman, H.-Dirksen L.: "Audism: exploring the metaphysics of oppression," Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 2004, 9 (2). 239-246 (s. 8)

Cokely, D.: Sign Language Interpreters and Interpreting. 1992. Burtonsville: Linstok Press. s. 161

Hansen, B., Holm, A.: Total Kommunikation, 1991. København: Døves Center for Total Kommunikation. s. 96

Knappen, A.: Rett ord på riktig sted. , 1991. Oslo: Aschehoug. Øvingsmateriell. s. 63

Lundquist, L.: Oversættelse; Problemer og strategier, set i tekstlingvistisk og pragmatisk perspektiv , 1994. Danmark: Kolding, Samfunnslitteratur. s. 103

Lakoff, G., Johnson, M.: Metaphors we live by , 1980. Chicago: The University of Chicago Press. s. 239

Mehlum, J. Din eneste venn , 2006. Oslo: Gyldendal. Kriminalroman. s. 345

Metzger, M.: SIGN LANGUAGE INTERPRETING; Deconstructing the Myth of Neutrality , 1999. USA: Washington D.C, Gallaudet University Press. s. 206

Pedersen, B. F. (red.): Den der ikke kan høre. Danmark: Landsforeningen for bedre Hørelse. s. 119

Raanes, E.: Å gripe inntrykk og uttrykk. Interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler. En studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. , 2006. Trondheim: Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Doktoravhandling. s 529

Selvik, K.-A.: Spatial paths representing time. A cognitive analysis of temporal expressions in Norwegian Sign Language , 2006. Oslo: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Doktoravhandling. s. 178

Solvang, P.: Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. , 2002. Norge: Aschehoug. s. 201

Stadshaug, L., Foote, C. - tolkeavdelingen ved Rycon A/S (2010): Opp med henda! Kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser , Oslo, Rycon A/S.

Strandskogen, Å.-B., Strandskogen, R.: Preposisjoner og partikler i norsk. , 1985. Oslo: Oris forlag. Øvingsmateriell.

Urgård, S.: Sluttrapport: skoletolkprosjekt i Sør- og Nord-Trøndelag., 1996. Tolketjenesten ved HMS i Sør-Trøndelag.

Øye, Berit R.: Livet rundt døvblind forelder (2008) , Sluttrapport nr. 0

(Pensumliste ajour: Juni 2015)