G1PRAK4 Praksis grunnskole 1-7 trinn 4. år Emneplan

Se fagplanen.

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen
• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan delta i lokalt læreplanarbeid
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksis tredje studieår har et omfang på 30 dager og skal være på 1.-7. trinn.

I fjerde studieår er praksis 10 dager på 1-7 trinn og det legges vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen.

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i det tredje og fjerde studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn. I første og andre år har studenten hatt 30 studiepoeng i norsk (fag 1) og matematikk (fag II). I tillegg har de 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk (fag III) I tredje studieår har studentene 30 studiepoeng i enten RLE, mat og helse, samfunnsfag, matematikk II eller norsk II. Disse fagene er sentrale i praksisopplæringen i respektive studieår.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn vektlegger klasselærerrollen. Studentene skal i hovedsak ha praksisopplæring i sine valgfag, men følger i tillegg praksislærerens/teamets øvrige timeplan, Det blir fokusert på at studentene får veiledet praksis i fag som studentene har valgt de første tre årene av studiet. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og på praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer:

• Praktisk-estetiske læringsprosesser.
• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
• Elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger mellom skoleslag.
• Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
• Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

• Mangfold og inkludering / Diversity and Inclusive Education.
• Bærekraftig utvikling og global bevissthet.
• Lokalt utviklingsarbeid.

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret det 3. året dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.