G1SAM3600 Det internasjonale samfunn med regionsfordypning Emneplan

Samfunnsfag 2 består av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med begge emner om høsten.

Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 1. - 7. trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.

Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for barns muntlige språkutvikling, matematiske begrepsdanning og utforskning av symboler, skrift og digitale medier
• har kunnskap om et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn på begge de norske målformene, i tillegg til samisk
• har kunnskap om barns tallutvikling, måling og regnestrategier, og har innsikt i hvordan denne kunnskapen kan anvendes i tilrettelegging av barnehagens læringsmiljø
• har kunnskap om lekens betydning for barns språk-, tekst- og matematikkforståelse, og om hva som påvirker disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• har erfaringer med å gjennomføre tiltak for å skape et godt miljø for språk, tekst og matematikk og kan skape gode leke- og læringsmiljøer for språklig og matematisk utforskning
• kan drøfte og reflektere kritisk over verdien av observasjon, pedagogisk dokumentasjon og kartlegging
• kan legge til rette for gode språklige, litterære og matematiske samspill
• kan gi barn erfaring med ulike sjangre og formidle litteratur for barn i ulike aldersgrupper
• kan legge til rette for medvirkning og skapende prosesser i møte med språk, tekst og matematikk
• kan bruke fagspråk i kommunikasjon med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk), og kan bruke språket til å organisere, planlegge, dokumentere og evaluere barnehagens arbeid
• følger med på og forholder seg aktivt til aktuelle diskusjoner om språk, litteratur og matematikk i barnehagen
• behersker muntlig og skriftlig kommunikasjon- i en rekke situasjoner som er forbundet med arbeidet med språk, tekst og matematikk i barnehagen

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det vil i undervisningen legges vekt på formidling og diskusjon av forskningsresultater innenfor aktuelle fagfelt. Temaene som tas opp til undervisningen er profesjonsrettet. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter gjennom studiet i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisopplæringen og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på høgskolen.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i gruppe, samt praksisopplæring) og ulike læringsarenaer (høgskole og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og for å aktivere studenten. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger og faglige diskusjoner. I tillegg får studentene lesehjelp i form av en digital kunnskapsprøve.

Veiledet praksisopplæring

I andre studieår er det 35 dagers veiledet praksis. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i emnet må være tatt igjen innen utgangen av vårsemesteret. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier.

Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet.

Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før-». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av temaet Regionsfordypning arrangeres en studietur. Målet med studieturen er at studentene skaffer seg dypere innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten og det må tas høyde for at turen går til utlandet.

Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene -Arbeidskrav- og -Faglige aktiviteter med krav om deltakelse- under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav.

Eksamen er en individuell skriftlig semesteroppgave. Omfang 3300 ord +/- ti prosent.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Karakterskala:A-F.

Oppgaven vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer og er underlagt tilsynssensur.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Samfunnsfag 1 i grunnskolelærerutdanningfor 1.-7. trinn eller tilsvarende.