G1MOH3100 Mat og helse 1, høst Emneplan

Plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 18. juni 2013. Revidert plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 15. januar 2015. Pensum oppdatert 22. mai 2017.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.01.10, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn/5.-10. tinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn/5-10. trinn ved Høgskolen i Oslo (og Akershus), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, helse, hygiene, økonomi (budsjett), miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjon (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan en lære seg å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Emnet gir en innføring i hurtigskriving (touch) på tastatur, bruk av og oppsett av tekniske løsninger som autokorrektur, komprimeringsteknikker, og ergonomi.

Etter fullført studium har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
• har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
• har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
• har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
• har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat
• har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
• har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger
• kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
• kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov
• kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
• kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk
• kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster
• kan finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
• kan omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
• kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
• kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are followed.

Teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver er knyttet sammen, og det blir benyttet varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledede leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver.

Digitale ferdigheter oppøves gjennom arbeidskrav bl.a. annet ved kostberegning (mat på data). Viktig er informasjonsinnhenting og kildekritikk ved bruk av nettet ved oppgaveskriving, spesielt på eksamen i høstsemestret.

Fagovergripende perspektiv

Å arbeide mot framtidig virke som klasselærer og teamlærer i mat og helse gjøres ved å benytte varierte metoder og arbeidsmåter i undervisning og eget arbeid. Faget er profesjonsinnrettet med praktisk arbeid, forskningsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse.

Grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og digital kompetanse vektlegges også. Vurderingskompentanse rettet mot elever og medstudenter blir vektlagt. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det dreier seg også om selvstendighet, samarbeid, arbeidsfordeling og likestilling mellom gutter og jenter.

Flerfaglige temaer

Mat og helse egner seg godt i tema- og prosjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid fordi det er satt sammen av komponenter fra ulike fag. Skolefag som matematikk, samfunnsfag, religion, norsk og kroppsøving har også tilknytning til faget ved f.eks. mengdeberegning næringsinnhold, bærekraftig matforbruk og miljø, mat og religion og kunnskap om kropp og helse.

Flerfaglige temaer i det tredje studieåretGrunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet fellespensum som skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i mat og helse. I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. Faget kan stimulere til å lage mat og utvikle gode arbeidsvaner så vel som gi rom for utprøving og eksperimentering og kreativt for eksempel problembasert læring. Eventuelt kan studentene øves opp til å tenke på hvordan starte egne bedrifter (entreprenørielle arbeidsformer). I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåretFor å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se egne planer for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne i forhold til profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Internasjonalisering

Undervisningen i ett eller flere av emnene i mat og helse, kan bli gitt på engelsk. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se student.hioa.no.

Arbeidskrav skal leveres innen frister som går fram av undervisningsplanen. Fravær med sykemelding gir ikke fritak for å utføre/levere arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører/leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter skiller oversikten kravene i to kategorier. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav, krav til innlevering

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres. Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Individuell kostberegningsoppgave (mat på data). Høstsemestret.
3. Gruppeoppgave årsplan for valgt klasse innen 1-7. Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Arbeidskrav, krav til deltakelse

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Frokost, skolemat og borddekking. Et gruppearbeid som legges fram både teoretisk og praktisk. Høstsemestret.
3. Gruppearbeid, Framlegg pedagogisk programvare (teoretisk leksjon). Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også utfra en ressursmessig situasjon (planlegging og innkjøp av matvarer) er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Alle praktiske leksjoner og leksjon med IKT- basert kostberegningsprogram.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

The language is normally English.

Technologies, from the stone axe to the computer, have been integral in shaping how we live, think, interact, and work. Advances in digitalization have made digital competences a significant factor in ensuring the employability of candidates in all professions vital to our society. Understanding the benefits, the limitations, and the transformative power of technologies on public and private life as well as professional practice is crucial.

In this course, students will acquire the basic knowledge needed to harness the potential of digital technologies and identify opportunities to use technology to foster inclusion, active participation, and sustainability in society and the workplace. Through individual reflection, shared exploration and group discussions, students will gain awareness of how technological developments might impact their future professions, and their role as citizens in an increasingly digitalized society.

This course will provide students with the foundational knowledge and means to become a responsible agent of change in their own profession and field of study. Students will learn to recognise limitations, strengths and potentially disruptive consequences of technological innovation and grapple with the social, ethical, and political issues that arise as technology becomes both increasingly complex and essential to the function of society.

No additional course-specific requirements.

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Upion successful completion of this course the student understands:

• basic concepts, mechanisms, and tools behind digitalization
• how digitalization shapes public and private life
• the role of technological innovation and development in equity and justice, sustainable development, and civic engagement
• how technological infrastructures shape and support society and the welfare state.

Skills

Upon successful completion of this course the student can:

• apply critical and analytical strategies to evaluate and critically discuss the possibilities and challenges of existing and potential technologies
• reflect on social, ethical, and political consequences of technological change
• provide examples of local and global technological disparity, both in general terms, and in relation to their field of study
• analyse and interpret the processes by which information and disinformation is distinguished, disseminated and used in different contexts.
• identify and discuss central sustainability challenges with digital technologies

General Competence

Upon successful completion of this course the student can:

• discuss ethical, social, and political challenges arising at the intersection of technology and society
• understand how digitalisation and digital technologies facilitate and shape interdisciplinary collaboration
• examine contemporary, real-world cases from multiple perspectives
• evaluate the potential impact of new technologies and digitalization processes on an individual and societal level
• understand the importance of user-oriented perspectives in the use and development of technology
• communicate concepts and models related to the use of technology in a structured manner.

The course uses a blended learning approach, with a combination of attendance-based seminars and digital learning materials. Students will explore real-world cases emerging at the intersection of society, technology and their future profession.

English will be the primary language of communication.

None