G1KRØ2100 Kroppsøving 1 Emneplan

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Studiet kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen.

Undervisningen i faget er forskningsbasert, profesjonsrettet og er knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving 1-7 skal gi studentene pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelseskulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre, og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede for jenter og gutter. Studiet skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart
• har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 1-7
• har kunnskap i leik, idrett, svømming, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barns oppvekst
• har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling
• har kunnskap om betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• har kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
• har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i barns helhetlige utvikling
• har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv
• har forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barnekultur

Ferdigheter

Studenten

• kan tilegne seg generell og spesiell kunnskap om og praktiske ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
• kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, idrett, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 1-7
• kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, læringsfremmende tilbakemelding og vurdering i kroppsøving
• kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning
• kan vurdere og bruke ulike arbeidsformer i faget
• kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål
• har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sør-forhold
• har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner

Ferdigheter

Studenten

• har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling
• kan utføre elementær, problemorientert analyse av utviklingsspørsmål

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta kontakter og samle informasjon i ulike sammenhenger og miljøer
• kan bearbeide og framstille ulike typer informasjon skriftlig
• kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring sammen med medstudenter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under).

Formålet med kravene er å gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere læringsutbytteoppnåelse og å sikre at studenten får tilstrekkelig faglig oppfølging i emnets innhold.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges:

• Livredningsprøve (høst).
• Prøve i orientering (høst).
• Semesteroppgave i kroppsøvingsdidaktikk (høst) (20-30s.).
• Forestilling (vår).
• Studentinstruksjon (vår).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse aktiviteter med krav om deltakelse

• Kurs i friluftsliv og ski.
• Praktiske aktiviteter (se nærmere informasjon i avsnittet under).

Utgifter knyttet til obligatoriske faglige aktiviteter dekkes av studentene, ca. 2500 kr.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som av ulike årsaker ikke kan delta på en eller flere aktiviteter utenfor campus, må gjennomføre alternative arbeidskrav. Slike arbeidskrav vil være av både praktisk og teoretisk art, slik at studentene skal kunne dokumentere at de har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som gjennomgås på de enkelte tiltakene.

Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at de ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis.
• Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter - for eksempel i ballspill.
• Antall deltakere er med på å styre sikkerheten i enkelte aktiviteter - for eksempel i turn, hvor studentene må være med for å sikre og motta.

Vurderingen består av to eksamener á 15 studiepoeng som gjennomføres i vårsemesteret:

• Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.
• Praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter.

Karakterskala

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Samlet karakter

Resultatet fra de to eksamenene vektes likt og slås sammen til én samlet karakter. For at samlet karakter skal kunne beregnes, må begge eksamener i studieenheten være vurdert til bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Oppdatert 22. mai 2017

Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen, s. 11 - 213 (203 s)

Eik, L. G., Karlsen, L. og Solstad, T. (2011): Lekende læring og lærende lek i en endret skole - en lekende lærer? S 40 -45. Oslo: Pedlex, 6 s

Gjerset, A., Holmstad, P. m fl (2012): Treningslære. Gyldendal undervisning, s 353 - 362 (10 s)

Hallås, O. (2009): Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo. Universitetsforlaget, s. 259 - 275 (16 s)

HiOA-LUI - kroppsøvingsseksjonen: Utarbeidede kompendier 100 s

Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2011): Mestring og glede. Gyldendal, s 7-290 (282 s)

Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Gyldendal s 7 - 236 (230 s)

Loland, S (2002): Idrett og etikk - en innføring. Akilles forlag, s 11 - 18 (9 s)

Norges bandyforbund (2010) Velkommen til innebandy, Oslo 28 s

Norges idrettsforbund (2007): Bestemmelser om barneidrett, Oslo 16 s

www.idrett.no (barneidrett)

Tonkonogi, M og Bellardini, H (2013). Fysisk trening for barn og ungdom, Akilles forlag s 45 - 64, 115 - 122 (28 s)

Vingdal, I. M. (red) (2014): Fysisk aktiv læring. Gyldendal akademisk, s 11 - 200 (190 s)

Vingdal, I. M.: Introduksjon Fysisk aktiv læring s 11 - 21

Birch, J.: Jøss. Lærte jeg å snakke før jeg kunne lese? s 22-36

Vingdal, I.M.: Fysisk aktiv læring, et helhetlig læringssyn s 37 -59

Vingdal, I. M.: Fysisk aktiv læring i grupper s 60 -80

Whitehead, M.: Physical literacy, kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslæreren s 81 -95

Ommundsen, Y.: Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget s 96 - 113

Jenssen, A. R.: Fag i uterom s 114 - 133

Rønning, F.: Matematikk gjennom fysisk aktivitet s 134 -151

Esser-Noethlichs, M.: Svømmingens fysikk s 152 - 176

Schjerven, H.: Tenke det, ville det, gjøre det! s 177 - 200

Vingdal, I. M. og Hollekim, I. (2010): Barn i naturen. Gyldendal, s 8-319 (312 s)

Walseth, K. (2013). Muslim girls experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport, Education and Society, DOI:10.180/13573322.2013.769946, 19 s

Winter, H (2014). Kropsbasis. Bevegelsesundervisningens fællesfaglige og flerdimensionelle fundament. I: B. Peitersen & H. Rønholt (Red), idrætsundervisning. En grundbok I idrætsdidaktik. (s. 227-240). København: Institut for Idræt (13 s)

Winter, H (2015). Performanceguide til unge. I: Winther m.fl Fodfæste og himmelkys. Undervisningsbog I bevægelse, rytmisk gymnastikk og dans. 2. utgave. (s 214- 222) Værløse Billesø & Baltzer, 9 s

http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/

om ankel, balansetrening, fallhopptest, taping, kne, hode, hjernerystelse

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.

Eksamen i høstsemesteret

1. Skriftlig individuell eksamen under tilsyn på seks timer - 20 studiepoeng. Det benyttes intern og ekstern sensor.
2. Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager der man velger én av to-tre oppgitte oppgaver - 10 studiepoeng. Besvarelsen skal være på 2000 ord (+/- ti prosent), det vil si ca. fem sider. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Eksamen i vårsemesteret

Eksamenen er på 30 studiepoeng og består av to deler:

1. Feltoppgave (gruppeoppgave). Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis samme karakter til alle studentene i gruppen.
2. Individuell muntlig eksamen med varighet på ca. 30 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Karakteren fra de to delene slås sammen til én karakter. Feltoppgaven teller 55 prosent og muntlig eksamen teller 45 prosent. Begge deler må være bestått for å oppnå samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Dersom en student får karakteren F på én av eksamensdelene, er det kun denne delen som må tas opp igjen. Feltoppgaven kan omarbeides til ny eksamen. Muntlig eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Karakterskala

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen.

Samlet karakter for studiet

Det gis en samlet karakter for studiet der skriftlig eksamen under tilsyn teller 20 prosent, skriftlig hjemmeeksamen teller 30 prosent og samlet karakter for feltoppgaven og muntlig eksamen teller 50 prosent. Alle deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet.

Pensumliste

Pensum som legges til grunn ved eksamen omfatter ca. 3000 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Merk: Pensumlisten er organisert bolkvis, etter timeplanen (s.d.). Noen titler kan opptre under flere bolker (de er i tilfelle markert som ekstra).

Hovedbolker

• MMM : Miljø, mat, mennesker
• KKK : Kultur, kjønn, kunnskap
• GU: Globalisering og utvikling

1. Introduksjon til utviklingsstudier

Eriksen, Tore Linné (2013). "Hva er utviklingsstudier?". Kap. 1 i T.L. Eriksen & K.B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.)

Eriksen, Tore Linné (2012). Fattig og rik i samme verden . FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og Akershus (148 s.) Lastes ned: http://www.rorg.no/Ressursguider/Fattigdom_og_ulikhet/index.html

Eriksen, Tore Linné & Karen Brit Feldberg (red.) (2013). Utvikling - en innføring i utviklingsstudier. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori . Oslo: Gyldendal Akademisk.

Merk: De to siste oppføringene er gode som bakgrunn for denne bolken, men er også oppført under andre bolker under, se disse for detaljer.

2. Miljø, mat, mennesker (MMM)Miljø og klima

Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2010). "Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt". Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1- 4, kap. 6, 7 og 9. (155 s.)

Martinussen, Erik (2013). Drivhuseffekten. Klimapolitikken som forsvant . Oslo: Manifest forlag. Kap. 2-4, 6 og 10. (106 s.)

Befolkning, migrasjon og urbanisering

Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century . Cheltenham: Edward Elgar. s. 85-91, kap. 4, 6 og 10. (80 s.) HiOA har denne elektronisk

Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction . Oxford: Oxford University Press. (120 s.)

Vandsemb, Berit Helene (2013). "Befolkning og utvikling". Kap. 8 i T. L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Jordbruk og mat

Benjaminsen, Tor Arve & Hanne Svarstad (2010). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (16 s.)

Collier, Paul (2010). The Plundered Planet. Kap. 10. (20 s.)

Haugen, Hans Morten (2015). "Land som eiendom eller fellesgode?" Kap. 6 i Haugen,H.M. Kampen om utviklingen Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.)

Jakobsen, Randi (2013). "Mat, marked og rettigheter". Kap. 9 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Renå, Anne Siri (red.) (2008). Oljetønner og kaffebønner. Kampen om ressursene . Oslo: Latin-Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag, s. 87-93, 95-99. (12 s.)

Smedshaug, Anton (2012). Kan jordbruket fø verden? Oslo: Universitetsforlaget. s. 151-229, 259-278, 224-261. (100 s.)

Utviklingsfondet (2012). SULT. Hva skal vi spise i framtiden og hvordan skal vi produsere det? Oslo: Utviklingsfondet. S. 5-27 (22 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no

Utviklingsfondet (2016). Med landbruk som middel. Økonomisk vekst i Afrika. Oslo: Utviklingsfondet. s. 10-15, 22-23, 27-32, 35-36, 38-44 og 50-55 (29 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no

3. Kultur, kunnskap, kjønn (KKK)Kjønn og utvikling

Cairoli, M. Laetitia (2007). "Girl but not woman - Garment factory workers in Fez, Morocco". Kap. 9 i V. P. Moghadam (red.) From patriarchy to empowerment - Women`s participation, movements, and rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.)

Chant, Sylvia & Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21st century . Cheltenham: Edward Elgar. s. 205-219 og kap. 9. (28 s.) HiOA har denne elektronisk

Chant, Sylvia & M. C. Gutman (2005). "Men-streaming" Gender? Questions for Gender and Development Policy in the Twenty-first Century". Kapittel 17 i M. Edelman and A. Haugerud (red.) The Anthropology of Development and Globalization . Malden, MA: Blackwell Publishing. (8 s.)

Waldrop, Anne (2013). "Kjønn og utvikling". Kap. 6 i T. L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Kultur og utvikling

Allen, Tim & John Eade (2000). "The new politics of identity". Kap. 23 i T. Allen & A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.)

Eriksen, Thomas Hylland (2010). Små steder, store spørsmål: Innføring i sosialantropologi . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7: "Slektskap som avstamning" (12 s.)

Holmquist, Stig & Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen . Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16, 17, s. 9-222 og s. 265-298. (172 s.)

Tønnessen, Aud V. (2012). "Trosbaserte organisasjoner, utvikling og kjønn - utfordringer og muligheter". s. 98-110 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus, Arne (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling . Kristiansand: Portal forlag. (12 s.)

Waldrop, Anne (2013). "Ubehaget med kulturen". Kap. 5 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)

Øyhus, Arne Olav (2012). "Religion og utvikling - og den norske bistandsdiskursen" s. 44 - 62 i Jøssang, Asle F. & Arne O. Øyhus (red.) Religionens rolle i bistand og utvikling . Kristiansand: Portal forlag (18 s.).

Utdanning og utvikling

Ansell, Nicola (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Introduction, Kap. 5, 6 og 7. (107 s.)

Feldberg, Karen Brit (2013). "Hva betyr utdanning for utvikling?" Kap. 7 i T. L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

Mageli, Eldrid (2003). "The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia", i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence . Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.)

4. Globalisering og utvikling (GU)Utviklingsteori

Escobar, Arturo (2014). "Development, Critiques of", i G. D¿Alisa, F. Demaria & G. Kallis (red.) Degrowth - A vocabulary for a new era . Routledge. (4 s.)

Gudynas, Eduardo. (2014). "Buen Vivir", i G. D¿Alisa, F. Demaria & G. Kallis (red.) Degrowth - A vocabulary for a new era . Routledge. (4 s.)

Hansen, Ketil Fred (2013). "Stat og regimer i Afrika sør for Sahara". Kap. 11 i T.L. Eriksen & K. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.)

Pieterse, Jan Nederveen (2010). Development theory . London: SAGE publications. 2nd ed. Kap. 7: "After post-development". (15 s.)

Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori . Oslo: Gyldendal akademisk, s. 19-121, s. 126-178, s. 201-218. (174 s.) [Samme som er oppført under Introduksjonsbolken over.]

Globalhistorie

Eriksen, Tore Linné (2013). "Globalhistorie og utviklingsstudier". Kap. 2 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)

Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden . Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 9, 11, 12, 14. (165 s.)

Demokrati

Adelman, Irma (2006). "Democracy and Development", i D. A. Clark (red.) The Elgar Companion to Development Studies . Cheltenham: Edward Elgar. 105-111 (7 s.)

della Porta, Donatella (2012). "Communication in movement: Social movements as agents of participatory democracy", kap. 3 i Brian D. Loader and Daniel Mercea (eds.) 2012: Social Media and Democracy: Innovations in participatory politics , London and New York: Routledge. (14 s.)

Haynes, Jeffrey (2012). "Introduction. Thirty-five years of democratization: The third and fourth waves of democracy in perspective" s. 1-9, i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization . London & New York: Routledge. (8 s.)

Heller, Patrick & Peter Evans (2010). "Taking Tilly south: durable inequalities, democratic contestation, and citizenship in the Southern Metropolis." Theory and Society 39.3-4: 433-450. (18 s.)

Ndlela, Martin Nkosi (2016). "Social Media and Elections in Kenya", kap. 33 i Axel Bruns, et al (eds.): The Routledge Companion to Social Media and Politics , New York & London: Routledge. (11 s.)

Sønneland, Anne Margrethe & Lars Leer (2013). "Sosiale bevegelser: kamp for arbeid, jord og verdighet i Latin-Amerika". Kap. 10 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.)

Tilly, Charles (2007). "What is Democracy?", i C. Tilly: Democracy , Cambridge: Cambridge University Press. 1-25 (25 s.)

En globalisert verden

Balsvik, Randi Rønning (2010). Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv . Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 7, s. 195-230. (36 s.)

Eriksen, Tore Linné (2013). "Globalisering, global kapitalisme eller globalt apartheid?", Kap. 3 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

McMichael, Philip (2012 ). Development and social change: A global perspective . (Fifth Edition). Los Angeles/London: Sage Publications, kap. 3-6, 8. (162 s.)

Nordhaug, Kristen (2013). "Utviklingsland i det internasjonale systemet". Kap. 4 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (21 s.)

Bistand

Balsvik, Randi Rønning (2016). Norsk bistandshistorie . Oslo: Samlaget. (115 s.)

Eriksen, Tore Linné & Oddvar Smukkestad (2013). "Bistand og utvikling i et nytt landskap". Kap. 12 i T. L. Eriksen & K. B. Feldberg (red.) Utvikling - en innføring i utviklingsstudier . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 s.)

6. Områdekunnskap og feltarbeid

Her skal du lese Kina og Midtøsten. Du skal også lese den regionen du skal reise til. I tillegg skal du velge enav de to andre reiseregionene. I tilleggs-regionen skal du ikke legge til de 100 sidene for reiseland.

Afrika

Eriksen, Tore Linné (under utgivelse). Afrikas historie. Fra de første mennesker til i dag . Kristiansand: Portal. Kap. 10-13. (Manusversjon. 60 s.)

Gordon, April A. (2013). "Women and Development", i April A. Gordon & Donald L. Gordon (red.) (2013).Understanding Contemporary Africa (5th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 10, s. 305 - 333) (28 s.)

Gordon, April A. & Donald L. Gordon (2013). "Trends and Prospects", i April A. Gordon & Donald L. Gordon (red.) (2013). Understanding Contemporary Africa (5th ed.). Boulder & London: Lynne Rienner Publishers. Kap. 13 (417-444) (28 s.)

Mateos, Oscar (2015). "From ¿Tragedy¿ to ¿Miracle¿? Africa in the New Multipolar Context". Barcelona: Ediciones Rondas. (28 s.)

Muriaas, Ragnhild Louise (2011). Afrikanske utfordringer: En innføring i afrikansk politikk . Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1 og 3 (28 s.)

+ 100 sider fra reiselandet.

Latin-Amerika

Bull, Benedicte (2015). Latinamerikanske utfordringer . 2. utgave. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.)

+ 100 sider fra reiselandet.

Sør-Asia

Ruud, Arild Engelsen, Geir Heierstad og Lars Tore Flåten (2014). Indiske utfordringer . Oslo: Cappelen Damm. (220 s.)

+ 50 sider fra reiselandet.

Kina

Hansen, Mette Halskov & Stig Thøgersen (2013). Kina: Stat, samfunn og individ (2. utgave). Oslo Universitetsforlaget, kap. 4, s. 75-99. (25 s.)

Midtøsten

Nordhaug, Kristen (2013). Den arabiske vårens framvekst og ujevne utbredelse . Radikal portal, 9. januar 2013. (4 s.). Lastes ned fra http://radikalportal.no/2013/01/09/den-arabiske-vaarens-roetter/

Selvik, Kjetil & Stig Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 6. (26 s.).

Metode og oppgaveskriving

Desai, Vandana & Robert B. Potter (red.) (2006). Doing Development Research . London: Sage. Kap. 2-6, kap. 11, kap. 13-19, kap. 22-25, kap. 27-30. (222 s.)

Johannesen, Asbjørn m.fl. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode . 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 "Hverdagskunnskap og forskning", Kap. 18 "Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå". (27 s.)

Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 1, 4-6. (77 s.)

(Pensumliste ajour: 29. juni 2016)