G1NOR1100 Norsk 1 Emneplan

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg
• har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har kunnskap om begynnaropplæring i lesing og skriving i ein andrespråkssituasjon
• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag
• har kunnskap om korleis digitale verktøy kan brukast som støtte i grunnleggjande lese- og skriveopplæring
• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering
• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheiter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynnaropplæring i norsk og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i den grunnleggande lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk
• kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
• kan legge til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
• kan legge til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium og utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing
• kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel for begynnaropplæring ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevane
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i begynnaropplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan legge til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

Følgjande arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen:

Arbeidskrav

Skriftleg gruppearbeid

• Fleirfagleg oppgåve om begynnaropplæring (skriftleg og munnleg) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Skriftleg målform: bokmål.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

Deltaking i fleirfagleg periode om begynnaropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt ein fagleg introduksjon som vil vere eit nødvendig grunnlag for det vidare lærarstudiet og læraryrket. Gyldig fråvær kan takast igjen ved oppmøte i undervisninga i ein annan klasse. Dersom det ikkje er mogeleg å ta igjen fråværet ved oppmøte, kan det gjevast ei større, kompensatorisk oppgåve.

Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til norskeksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking.

Sjå meir om arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking i fagplandelen på side 4-5.

Eksamen i haustsemesteret

Individuell skriftleg 6-timars eksamen under tilsyn i språkkunnskap (15 studiepoeng). Målform: bokmål. Det blir nytta intern og ekstern sensor .

Karakterskala

Det blir gitt gradert karakter A-F.

Ny/utsett eksamen

Ny/utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen.

Pensum

Oppdatert 9. juni 2016.

Teoripensum

Bjarnø, V. et al. (2008). DidIKTikk ¿ Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning . Bergen:

Fagbokforlaget. Tilhøyrande nettstad: http://www.hoppebakken.no/ (Eit utval på 60 s.)

Couppé, H. (1997). Bokstaver, musikk og bevegelse. Bok 1. Yrkeslitteratur as. (Kap. 1 og 2, 13 s.)*

Couppé, H. (1997). Bokstaver, musikk og bevegelse. Bok 2. Yrkeslitteratur as. (Undervisningsopplegg, bokstaven S, 10 s.)*

Engen, L. (2005). Kartlegging av leseferdighet på småskoletrinnet. Om bruk og tolking av

kartleggingsprøven i lesing for 2.klasse. *I: S. Skjong, (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring . Oslo: Det Norske Samlaget (15 s.)

Hekneby, G. (2005). Elevens håndskrift. Skriftforming i grunnskolen (kap.1-4).

Oslo: Universitetsforlaget (70 s.)

Håland, A. (2005). Leik og læring. Universitetet i Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og

leseforsking (s. 6-27, 40-50) (31 s.)

Iversen, H. M., Otnes, H. og Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk. (Kap. 8, s. 183-200 og Oppslagsdel s. 245-305)* Otta:

Cappelen Damm. (77 s.)

Kaldestad, P. O. & Knutsen, H. (2006). Diktboka (kap. 1-7). Bergen: Fagbokforlaget. LNU. (129 s.)

Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: Cappelen

Akademisk Forlag. (Kap. 1-6, 122 s.)

Solheim, R. og Aasen, A. J. (2011). ¿Rettleidd lesing ¿ ei ramme for den første leseopplæringa.¿ *

I Norsklæraren ¿ Tidsskrift for språk og litteratur. Nr. 4. 2011. (10 s.)

Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7.

Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 1-10 og kap. 12-13; til saman 260 s.)

Traavik, H. og Jansson, B.K. (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærarutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 6, s.137-148, Kap. 7-9 og kap. 13; til saman 81 s.)

Tekstar merkte med * blir trykte i eit kompendium.

Filmar som handlar om nynorskopplæring for bokmålselevar på barnetrinnet frå http://www.skoleipraksis.no/nynorsk/

Filmar om lese- og skriveopplæring på Lesesenterets nettstad: http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/

Tekstpensum

Eit utval tekstar/verk etter nærare retningslinjer i undervisningsplanen.

Vaksenlitteratur

To romanar som tematiserer barndom og oppvekst

Rim og regler, dikt for barn

Minst 15 dikt av forskjellige forfattarar i tillegg til eit utval rim og regler

Elevtekstar

Minst fire elevtekstar, forteljing og sakprosa, skrivne av elevar i grunnskolen. To av desse skal vere mellomspråkstekstar: Tekstar frå elevar som ikkje har norsk som morsmål.

Læremiddeltekstar

Minst to lærebok-/læremiddeltekstar

Læreplan for grunnskolen

Kunnskapsløftet (LK06) på Utdanningsdirektoratets nettstad: http://www.udir.no/grep

Oppslagsverk

Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2006). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Samlaget

Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nett: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Faarlund, J. T., Lie, S. & Vannebo, K. I. (1995). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Nynorskordbok og bokmålsordbok. Til dømes ordbøkene Lingua frå Kunnskapsforlaget (Nynorsk ordbok t.d. 2012) som har nye ordklassenemningar.

Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiaren godkjenner desse endringane.