G1MOH3201 Mat og helse 1, vår Emneplan

Plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 18. juni 2013. Revidert plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 15. januar 2015. Pensum oppdatert 22. mai 2017.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.01.10, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn/5.-10. tinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn/5-10. trinn ved Høgskolen i Oslo (og Akershus), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, helse, hygiene, økonomi (budsjett), miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjon (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan en lære seg å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Ingen.

Gjennom dette emnet oppøver studentene kunnskaper og evner innenfor Grunnleggende årsregnskap med IT slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal de videre kunne gjøre rede for årsregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Ekstern sensor vil delta i utformingen av eksamensoppgaven.

Teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver er knyttet sammen, og det blir benyttet varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledede leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver.

Digitale ferdigheter oppøves gjennom arbeidskrav bl.a. annet ved kostberegning (mat på data). Viktig er informasjonsinnhenting og kildekritikk ved bruk av nettet ved oppgaveskriving, spesielt på eksamen i høstsemestret.

Fagovergripende perspektiv

Å arbeide mot framtidig virke som klasselærer og teamlærer i mat og helse gjøres ved å benytte varierte metoder og arbeidsmåter i undervisning og eget arbeid. Faget er profesjonsinnrettet med praktisk arbeid, forskningsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse.

Grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og digital kompetanse vektlegges også. Vurderingskompentanse rettet mot elever og medstudenter blir vektlagt. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det dreier seg også om selvstendighet, samarbeid, arbeidsfordeling og likestilling mellom gutter og jenter.

Flerfaglige temaer

Mat og helse egner seg godt i tema- og prosjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid fordi det er satt sammen av komponenter fra ulike fag. Skolefag som matematikk, samfunnsfag, religion, norsk og kroppsøving har også tilknytning til faget ved f.eks. mengdeberegning næringsinnhold, bærekraftig matforbruk og miljø, mat og religion og kunnskap om kropp og helse.

Flerfaglige temaer i det tredje studieåretGrunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet fellespensum som skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i mat og helse. I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. Faget kan stimulere til å lage mat og utvikle gode arbeidsvaner så vel som gi rom for utprøving og eksperimentering og kreativt for eksempel problembasert læring. Eventuelt kan studentene øves opp til å tenke på hvordan starte egne bedrifter (entreprenørielle arbeidsformer). I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåretFor å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se egne planer for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne i forhold til profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Internasjonalisering

Undervisningen i ett eller flere av emnene i mat og helse, kan bli gitt på engelsk. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se student.hioa.no.

Arbeidskrav skal leveres innen frister som går fram av undervisningsplanen. Fravær med sykemelding gir ikke fritak for å utføre/levere arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører/leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter skiller oversikten kravene i to kategorier. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav, krav til innlevering

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres. Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Individuell kostberegningsoppgave (mat på data). Høstsemestret.
3. Gruppeoppgave årsplan for valgt klasse innen 1-7. Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Arbeidskrav, krav til deltakelse

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Frokost, skolemat og borddekking. Et gruppearbeid som legges fram både teoretisk og praktisk. Høstsemestret.
3. Gruppearbeid, Framlegg pedagogisk programvare (teoretisk leksjon). Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også utfra en ressursmessig situasjon (planlegging og innkjøp av matvarer) er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Alle praktiske leksjoner og leksjon med IKT- basert kostberegningsprogram.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Det undervises i plenumsforelesninger. IT-timer blir avholdt i plenum både med og uten datamaskintilgang. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter.

Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Canvas, og varighet på hver innlevering vil være mellom 30 minutter og 2 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister.

Se under vurdering/eksamen.

Vurderingskriterier for eksamen i vårsemesteret:

A, Fremragende: Har særlig gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en særlig god evne til selvstendig bruk av disse. Viser høyt refleksjonsnivå og gode holdninger i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

B, Meget god: Har meget gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en meget god evne til selvstendig bruk av disse. Viser en meget god evne til refleksjon og positiv holdning overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

C, God: Har gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en god evne til selvstendig bruk av disse. Viser god evne til refleksjon og gode holdninger overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

D, Nokså god: Har svakere teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og noe evne til selvstendig bruk av disse. Viser noe manglende evne til å skape gode holdninger til faget hos elevene. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og anvender disse på en uselvstendig måte. Likegyldig med å skape gode holdninger til fagstoffet hos elevene. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

F, Ikke bestått: Utilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Vurderingskriterier for eksamen i høstsemesteret:

Bestått: Studenten har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Ikke bestått: Studenten mangler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen.

Gradert skala A-F.