G1MOH3201 Health and Nutrition 1, Spring Term Course description

Plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 18. juni 2013. Revidert plan er godkjent av studieutvalgets leder på fullmakt 15. januar 2015. Pensum oppdatert 22. mai 2017.

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet 29.01.10, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn/5.-10. tinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn/5-10. trinn ved Høgskolen i Oslo (og Akershus), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og er det eneste skolefaget som har et innhold og arbeidsmåter der elevene kan lære å løse praktiske oppgaver og tilegne seg teori om mat og kosthold, helse, hygiene, økonomi (budsjett), miljø og forbruk. Faget er satt sammen av naturfaglige, ernæringsfaglige, samfunnsfaglige og praktiske deler.

Studentene skal gjennom studiet utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende (forebyggende), miljømessige og kulturelle dimensjon (enkeltindivider og samfunn). Mat og helse skal fremme forståelse og respekt for norske, samiske og andre lands mattradisjoner og -kultur.

Gjennom faget kan en lære seg å foreta bevisste valg som gjelder egen helse og eget miljø samt å omsette dette i praktisk handling.

Grunnskolelærere må ha kjennskap til bærekraftig utvikling og kunnskaper om lokale og globale miljøutfordringer. Produksjon og omsetning av varer i vårt moderne samfunn gir mange valgmuligheter og stiller krav til forbrukernes kompetanse slik at en kan gjøre bevisste valg om egen helse og miljø.

Ingen.

Etter fullført studium har studentene følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
• har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse
• har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn
• har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
• har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
• har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat
• har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift
• har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter

Studenten

• kan redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
• kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger
• kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
• kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov
• kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
• kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk
• kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster
• kan finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
• kan omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
• kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold
• kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (gjelder 1.-7. trinn)
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (gjelder 5.-10. trinn)
• kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
• kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever

Teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver er knyttet sammen, og det blir benyttet varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledede leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver.

Digitale ferdigheter oppøves gjennom arbeidskrav bl.a. annet ved kostberegning (mat på data). Viktig er informasjonsinnhenting og kildekritikk ved bruk av nettet ved oppgaveskriving, spesielt på eksamen i høstsemestret.

Fagovergripende perspektiv

Å arbeide mot framtidig virke som klasselærer og teamlærer i mat og helse gjøres ved å benytte varierte metoder og arbeidsmåter i undervisning og eget arbeid. Faget er profesjonsinnrettet med praktisk arbeid, forskningsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse.

Grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og digital kompetanse vektlegges også. Vurderingskompentanse rettet mot elever og medstudenter blir vektlagt. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det dreier seg også om selvstendighet, samarbeid, arbeidsfordeling og likestilling mellom gutter og jenter.

Flerfaglige temaer

Mat og helse egner seg godt i tema- og prosjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid fordi det er satt sammen av komponenter fra ulike fag. Skolefag som matematikk, samfunnsfag, religion, norsk og kroppsøving har også tilknytning til faget ved f.eks. mengdeberegning næringsinnhold, bærekraftig matforbruk og miljø, mat og religion og kunnskap om kropp og helse.

Flerfaglige temaer i det tredje studieåretGrunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet fellespensum som skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i mat og helse. I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. Faget kan stimulere til å lage mat og utvikle gode arbeidsvaner så vel som gi rom for utprøving og eksperimentering og kreativt for eksempel problembasert læring. Eventuelt kan studentene øves opp til å tenke på hvordan starte egne bedrifter (entreprenørielle arbeidsformer). I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåretFor å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se egne planer for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne i forhold til profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Internasjonalisering

Undervisningen i ett eller flere av emnene i mat og helse, kan bli gitt på engelsk. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se student.hioa.no.

Arbeidskrav skal leveres innen frister som går fram av undervisningsplanen. Fravær med sykemelding gir ikke fritak for å utføre/levere arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører/leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter skiller oversikten kravene i to kategorier. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav, krav til innlevering

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres. Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Individuell kostberegningsoppgave (mat på data). Høstsemestret.
3. Gruppeoppgave årsplan for valgt klasse innen 1-7. Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Arbeidskrav, krav til deltakelse

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Frokost, skolemat og borddekking. Et gruppearbeid som legges fram både teoretisk og praktisk. Høstsemestret.
3. Gruppearbeid, Framlegg pedagogisk programvare (teoretisk leksjon). Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også utfra en ressursmessig situasjon (planlegging og innkjøp av matvarer) er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Alle praktiske leksjoner og leksjon med IKT- basert kostberegningsprogram.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om teorier og forskning knyttet til medienes strukturelle rammevilkår med særlig vekt på økonomiske og teknologiske betingelser, samt mediebruk
• har kunnskap om sentrale utviklingstrekk på mediefeltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, inkludert endrede profesjonspraksiser i mediesektoren
• har kunnskap om innovasjon og verdiskaping i et medieperspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan orientere seg selvstendig og kritisk i faglitteraturen
• kan formidle forskningsbasert kunnskap om medieutvikling
• kan utforme en problemstilling og en prosjektskisse for et teoretisk eller praktisk anlagt masterprosjekt innenfor medieutvikling

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert forståelse av mediefeltets egenart og utfordringer
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon.

Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens 1.-4. trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår):

• Lærerrollen.
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon.
• Læreplanarbeid.
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. ¿ 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring.

Følgende arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:

Arbeidskrav

• Lærerintervju. Skriftlig notat, individuell oppgave.
• Flerfaglig oppgave med IKT-krav om begynneropplæring. Skriftlig og muntlig oppgave i gruppe.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring. Faglige og didaktiske begrunnelser. Gruppeoppgave. Det er knyttet IKT-krav til arbeidet.
• Elevvurdering, skriftlig notat. Individuell oppgave.

Temaovergripende arbeidskrav:

• Gjennomføring av kurs med tilhørende godkjent notat. Individuell oppgave.
• Planlegging av læring: 1) etablering av kollokviegruppe som skal planlegge og gjennomføre et miniseminar i undervisningen med godkjent tema, 2) individuell refleksjonslogg om arbeidet i gruppen og gjennomføring av seminaret, 3) obligatorisk deltakelse i seminarene.

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

Første studieår:

• Intervju som vitenskapelig metode.
• Lesing av forskningsartikler.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Underveis i studiet kan det også forekomme krav om deltakelse i andre faglige aktiviteter. Slike krav spesifiseres i undervisningsplanen. Studenten må selv sørge for at disse kursene er godkjent.

• Det vil være krav om deltakelse i alle fellesforelesninger. Fellesforelesningene er profesjonsrettede og tar i stor grad for seg tema som nyanserer og utdyper pensum. Det kreves et minimum på 80 prosent deltakelse på disse forelesningene i løpet av året. Det vil være mulig å ta igjen fravær ved to anledninger i løpet av året, i form av en flerfaglig kompensatorisk økt per semester. Form og innhold til samlingen presiseres av faglærere. Dersom man har fravær i 1. semester, må man møte på høstens kompensatoriske samling ¿ uansett fag. Detaljert oversikt over fremmøtekrav finnes i årsplanen.
• Deltakelse i flerfaglig periode om begynneropplæring.

Det er krav om deltakelse fordi det i denne perioden blir gitt en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og yrkesprofesjonen. Gyldig fravær kan tas igjen ved oppmøte i undervisningen i en annen klasse. Dersom det ikke er mulig å ta igjen fraværet ved oppmøte, kan det gis en større kompensatorisk oppgave.

Praktisk estetisk dimensjon:

• Sang i skolen og stemmebruk, klassevise økter
• Dramakurs, klassevise økter

Studenter som av gyldig årsak ikke får deltatt på felleskursene har selv ansvar for å orientere seg om, og delta på, seinere tilsvarende kurs.

• Refleksjonsdagen i etterkant av praksisperioden

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Vurderingsformen i emnet er en individuell, skriftlig 4-dagers hjemmeeksamen.

Lengde: Ca 10 sider (ekskludert forside, litteraturliste, samt eventuelle illustrasjoner og vedlegg). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12 pkt, linjeavstand: 1,5.