G1MOH3201 Mat og helse 1, vår Emneplan

Gradert skala A-F.

Eksamensdel 1: To interne sensorer.

Eksamensdel 2: En intern sensor.

Ekstern sensor brukes jevnlig.

Bente Hellum

Teoretiske og praktiske/didaktiske arbeidsoppgaver er knyttet sammen, og det blir benyttet varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder som forelesninger, individuelle oppgaver og gruppeprosjekter, praktiske leksjoner, studentledede leksjoner, veiledning av praktiske og teoretiske oppgaver.

Digitale ferdigheter oppøves gjennom arbeidskrav bl.a. annet ved kostberegning (mat på data). Viktig er informasjonsinnhenting og kildekritikk ved bruk av nettet ved oppgaveskriving, spesielt på eksamen i høstsemestret.

Fagovergripende perspektiv

Å arbeide mot framtidig virke som klasselærer og teamlærer i mat og helse gjøres ved å benytte varierte metoder og arbeidsmåter i undervisning og eget arbeid. Faget er profesjonsinnrettet med praktisk arbeid, forskningsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Fagets stadige endring og utvikling krever kontinuerlig oppdatering innen forskning og videreutvikling av egenkompetanse.

Grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing, regning og digital kompetanse vektlegges også. Vurderingskompentanse rettet mot elever og medstudenter blir vektlagt. Faget har den flerkulturelle sammensatte skolen som fokus. Matvaner reflekterer valg, kulturelle uttrykk og religiøse overbevisninger. Det dreier seg også om selvstendighet, samarbeid, arbeidsfordeling og likestilling mellom gutter og jenter.

Flerfaglige temaer

Mat og helse egner seg godt i tema- og prosjektarbeid, problembasert læring og i tverrfaglig arbeid fordi det er satt sammen av komponenter fra ulike fag. Skolefag som matematikk, samfunnsfag, religion, norsk og kroppsøving har også tilknytning til faget ved f.eks. mengdeberegning næringsinnhold, bærekraftig matforbruk og miljø, mat og religion og kunnskap om kropp og helse.

Flerfaglige temaer i det tredje studieåretGrunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet fellespensum som skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i mat og helse. I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. Faget kan stimulere til å lage mat og utvikle gode arbeidsvaner så vel som gi rom for utprøving og eksperimentering og kreativt for eksempel problembasert læring. Eventuelt kan studentene øves opp til å tenke på hvordan starte egne bedrifter (entreprenørielle arbeidsformer). I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåretFor å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se egne planer for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene.

Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår

• Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner.
• Klasseledelse - elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger elevene møter i utdanningsforløpet.
• Handle og begrunne i forhold til profesjonsetiske krav og utfordringer.
• Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Internasjonalisering

Undervisningen i ett eller flere av emnene i mat og helse, kan bli gitt på engelsk. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se student.hioa.no.

Arbeidskrav skal leveres innen frister som går fram av undervisningsplanen. Fravær med sykemelding gir ikke fritak for å utføre/levere arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører/leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Da arbeidskravene omfatter både innlevering og deltakelse i gruppebaserte aktiviteter skiller oversikten kravene i to kategorier. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i mat og helse avlegges:

Arbeidskrav, krav til innlevering

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Didaktisk opplegg og budsjett leveres. Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Individuell kostberegningsoppgave (mat på data). Høstsemestret.
3. Gruppeoppgave årsplan for valgt klasse innen 1-7. Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Arbeidskrav, krav til deltakelse

1. Studentledet praktisk leksjon (gruppearbeid) med ulike temaer: Halvparten av studentene i høstsemesteret og resten i vårsemestret.
2. Frokost, skolemat og borddekking. Et gruppearbeid som legges fram både teoretisk og praktisk. Høstsemestret.
3. Gruppearbeid, Framlegg pedagogisk programvare (teoretisk leksjon). Vårsemesteret.
4. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/høstsemestret.
5. Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema/vårsemestret.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Mat og helse er et fag der mye av kunnskapen vanskelig kan tilegnes på annen måte enn gjennom praktisk deltaking. Krav om deltakelse i det praktiske arbeidet er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelige kunnskaper til å kunne utføre lærerrollen i mat og helse. Samhandling, drøfting, refleksjon og vurdering skjer i undervisningen. Det legges vekt på planlegging, gjennomføring og vurdering av praktiske undervisningsopplegg tilpasset grunnskolens pensum. Også utfra en ressursmessig situasjon (planlegging og innkjøp av matvarer) er det nødvendig med krav om deltakelse. Det er derfor krav om deltakelse i følgende faglige aktiviteter:

• Alle praktiske leksjoner og leksjon med IKT- basert kostberegningsprogram.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.

Eksamen i høstsemesteret (G1MOH3100/G5MOH3100)

Fagoppgave i gruppe med presentasjon.

Eksamen består av en fagoppgave innen mat, ernæring, helse, livsstil, forbruk og kultur, som utarbeides gruppevis. Tema og problemstilling skal omfatte teori og didaktikk, og denne skal godkjennes av faglærer. I tillegg til innlevering av fagoppgaven skal gruppen presentere oppgaven for klassen. Nærmere beskrivelse av eksamensgjennomføringen gjøres kjent av faglærer i god tid før eksamen. Både fagoppgaven og presentasjonen må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis. Eksamen i høstsemesteret vurderes av interne sensorer, og vurderes til bestått/ikke-bestått. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Dersom presentasjonen må utsettes på grunn av dokumentert sykdom eller annen tvingende grunn vil denne kunne gjøres individuelt og uten klassen som publikum. Ved ny eksamen, hvor det ikke er mulig å danne grupper, vil eksamen gjennomføres individuelt.

Eksamen i vårsemesteret (G1MOH3201/G5MOH3200)

Eksamen består av to deler:

1. Et praktisk/didaktisk arbeid fremføres individuelt for en gruppe på fire til fem studenter. Studentene foreviser individuelt for valgt målgruppe etter ulike tilberedningsmetoder- og prinsipper. Gruppen mottar oppgaven minimum 48 timer før eksamenstidspunktet. Hver student har 15 minutter til rådighet ved den praktiske forevisningen.
2. Individuell muntlig eksamen på ca. 20 minutters varighet. Eksamen omfatter hele pensumlisten.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterregel: Graderte karakterer, A-F på begge eksamensdeler. Delene vektes likt ved samlet karakter.

Ved ny eller utsatt eksamen vil det praktisk/didaktiske arbeidet fremføres uten gruppe tilstede.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Samlet karakter

Den graderte karakteren på eksamen i vårsemesteret utgjør samlet karakter i faget.

Se under vurdering/eksamen.

Se under vurdering/eksamen.

Vurderingskriterier for eksamen i vårsemesteret:

A, Fremragende: Har særlig gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en særlig god evne til selvstendig bruk av disse. Viser høyt refleksjonsnivå og gode holdninger i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

B, Meget god: Har meget gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en meget god evne til selvstendig bruk av disse. Viser en meget god evne til refleksjon og positiv holdning overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

C, God: Har gode teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og en god evne til selvstendig bruk av disse. Viser god evne til refleksjon og gode holdninger overfor læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

D, Nokså god: Har svakere teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og noe evne til selvstendig bruk av disse. Viser noe manglende evne til å skape gode holdninger til faget hos elevene. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, og anvender disse på en uselvstendig måte. Likegyldig med å skape gode holdninger til fagstoffet hos elevene. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

F, Ikke bestått: Utilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Vurderingskriterier for eksamen i høstsemesteret:

Bestått: Studenten har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Ikke bestått: Studenten mangler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor fagområdene i planen som kreves for å kunne praktisere som lærer i faget.

Se under vurdering/eksamen.