G1NOR3200 Norsk 2, Spring Term Course description

Fagplan for Norsk 2 (30 studiepoeng) vart godkjend av fakultetsstyret 20. mars 2012. Redaksjonelle endringar lagt inn 16. juni 2014. Pensum oppdatert 19. mai 2015. Revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet 30. juni 2015. Redaksjonelle endringar lagt inn 7. april 2016. Pensum oppdatert 9. juni 2017.

Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanninga 1. - 7. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 1. - 7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsett av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Norsk er det største skolefaget og berande for læringa også i andre fag. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å vidareutvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for norskopplæring i grunnskolen. Studentane får ei utvida, forskingsbasert innsikt i norsk språk-, tekst- og litteraturvitskap. Arbeidet har også eit allmenndannande siktemål. Studiet skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling i eit fleirkulturelt samfunn. Der det er naturleg, kan studentane ta del i utviklingsarbeidet til lærarane.

Studiet Norsk 2 (30 studiepoeng) byggjer vidare på Norsk 1 i grunnskolelærarutdanninga (eller samsvarande kompetanse) og kan veljast av tredje- eller fjerdeårsstudentar, og av eksterne søkjarar. Studiet er retta mot studentar som vil spesialisere seg for arbeid som norsklærar på barnetrinnet.

Ingen.

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning.

Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke.

Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeidskrava blir i nokon grad knytte opp mot observasjon og erfaringar i praksis. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. Utvikling mot lærarprofesjonen og dei ulike arenaene i yrket vil vere aktuelt, t.d. tekstar retta både mot elevar, kollegaer og føresette. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digital i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.

Fagovergripande perspektiv

I Norsk 2 vil ein jobbe mot arbeidet som framtidig klasselærar og teamlærar ved å nytte varierte metodar og tilnærmingar i undervisning og eige arbeid. Heile faget er profesjonsinnretta med fokus på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit. Vurderingskompetanse og respons står sentralt, både retta mot elevar og medstudentar. Norskfaget har den fleirkulturelle, samansette barneskolen som fokus, der kjønns- og likestillingsperspektiv også blir vektlagt.

Fleirfagleg arbeid

I haustsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om berekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringar som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåtar er ein del av dette fleirfaglege emnet.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om mangfald og inkludering i skolen. Utgangspunktet er eit breitt mangfaldsomgrep som omfattar språk, livssyn, kjønn og kultur. Eit viktig mål med dette fleirfaglege arbeidet er å gjere studentane i stand til å sjå og bruke mangfaldet i skolen som ein ressurs.

For å kunne gå opp til avsluttande eksamen i faga i fjerde studieår, er det krav om deltaking på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka blir gjennomført på fellestida til studentane eller på tidspunkt utover tider for fagstudia. Innhald og fokus vil kunne variere fra år til år, og blir gjort kjent på årsplanen til studentane.

Praksisopplæring

Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa er det beskrive profesjonstemaer for dei ulike studieåra. Vidareutdanningsstudentar har ikkje veileda praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Desse profesjonstema er innhald i praksisopplæringa i det tredje studieåret

• Lærarens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplanar.
• Klasseleiing - elevanes deltaking.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktørar i og utanfor skolen.
• Overgangar elevane møter i utdanningsløpet.
• Handle og begrunne ut frå profesjonsetiske krav og utfordringar.
• Skolens rolle i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn .

Internasjonalisering

Til noen av fagstudia er det høve til utanlandsopphald i 3 månader i sjette semester som rommar både praksis, bachelor og fordjupingsoppgåve i valt fag. Nærare oversikt over reisemål, søknadsrutinar og førebuing og alternativ fordjupingsoppgåve finst på nettsidene.

Ingen.

Eksamen Haust (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3100

Skriftleg individuell samansett heimeeksamen i bokmål og nynorsk. Studenten får ei todelt oppgåve, éi knytt til litteratur, éi til språk. Studenten skal nytte éi målform på kvar oppgåve, og vel sjølv fordelinga mellom bokmål og nynorsk. Innlevering 9 dagar etter oppgåva er gitt, inga rettleiing frå faglærar i perioden. Omfanget på dei to delane skal vere ca. 1200 ord på kvar, totalt ca. 2400 ord. Det blir nytta to interne sensorar og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Vår (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3200

Munnleg individuell eksamen med presentasjon. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan anten litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein vektleggje fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. For studentar som har hatt utanlandspraksis blir fordjupingsoppgåva ein del av grunnlaget for presentasjonsdelen. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg høyring. Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Samla karakter i faget blir sett ut frå karakterane på individuell skriftleg heimeeksamen og individuell munnleg eksamen med presentasjon. Vekting 50:50.

Vurderingskriterium

• A: Framifrå: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkjer seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• B: Mykje god: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• C: God: Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• D: Nokså god: Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• E: Tilstrekkeleg: Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• F: Ikkje bestått: Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk, munnleg og skriftleg. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

Ny/utsett eksamen blir gjennomført innan rimeleg tid etter ordinær eksamen.

Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Deltakelse på ekskursjon langs Akerselva.
• IKT-oppdrag som forarbeid til ekskursjon langs Akerselva.
• Skriftlig arbeid fra studietur.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 4 kan avlegges:

• Innlevering av tre arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på to timer.
• Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: maks. ti minutter.
• Skolekonsertprosjekt. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• Muntlig framlegg i grupper på fire til fem studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Varighet: ca. 30 minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende emner:

• Spill på hovedinstrument.
• Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse.
• Arrangering (dersom ikke annet er avtalt).
• Kor- og ensembleledelse.
• Skolekonsertprosjekt.

Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.

Eksamen i emne 1 består av en skriftlig komponent og en muntlig komponent. Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas.

Individuell skriftlig oppgave som skal bygge på erfaringer fra praksis i høstsemesteret (omfang om lag 4000 ord). Oppgaven skal inkludere både et faglig og et fagdidaktisk perspektiv. Oppgaven skal leveres i slutten av høstsemesteret.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Det gis individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått. Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Pensum i emne 1

Harnæs, Hilde, 1996: "¿flittigere elv finnes ikke i Norge¿" , HiO-notat nr.11(60 s)

Knutsen, Gunnar W., 2006: Lange linjer i historien . Gyldendal Akademiske forlag (110 s)

Marks, R., 2007: Den moderne verdens opprinnelse , Pax (200 s)

Helle m.fl. (2013) Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Universitetsforlaget

Kompendium «Industrisamfunnet» kjøpes i Akademika (100 s)

Storhaug, Marit, 2009: Kap. 6 om Storyline i "Veiledning i tilpasset opplæring" , Fagbokforlaget (28 s)

Gradert karakter med A-F