G1PRA3 Praksis grunnskole 1-7 trinn 3. år Emneplan

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til "ikke bestått" i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til "ikke bestått" i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til "bestått" ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. - 7. trinn.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til "bestått"/"ikke bestått" og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen
• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan delta i lokalt læreplanarbeid
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksis tredje studieår har et omfang på 30 dager og skal være på 1.-7. trinn.

I fjerde studieår er praksis 10 dager på 1-7 trinn og det legges vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i det tredje og fjerde studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn. I første og andre år har studenten hatt 30 studiepoeng i norsk (fag 1) og matematikk (fag II). I tillegg har de 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk (fag III) I tredje studieår har studentene 30 studiepoeng i enten RLE, mat og helse, samfunnsfag, matematikk II eller norsk II. Disse fagene er sentrale i praksisopplæringen i respektive studieår.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn vektlegger klasselærerrollen. Studentene skal i hovedsak ha praksisopplæring i sine valgfag, men følger i tillegg praksislærerens/teamets øvrige timeplan, Det blir fokusert på at studentene får veiledet praksis i fag som studentene har valgt de første tre årene av studiet. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og på praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer:

• Praktisk-estetiske læringsprosesser.
• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
• Elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger mellom skoleslag.
• Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
• Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

• Mangfold og inkludering / Diversity and Inclusive Education.
• Bærekraftig utvikling og global bevissthet.
• Lokalt utviklingsarbeid.

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret det 3. året dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av grunnskolelærerutdanningen. Deltakelse i praksisopplæringen er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til "ikke bestått" i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til "ikke bestått" i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til "bestått" ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. - 7. trinn.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til "bestått"/"ikke bestått" og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.