G1MUS3200 Metodikk, musikkutøving og anvendt musikkteori Emneplan

Musikk 2 (30 studiepoeng) bygger videre på Musikk 1 i grunnskolelærerutdanningen (eller tilsvarende kompetanse) og kan velges av tredje- og fjerdeårsstudenter og av eksterne søkere.

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I dette musikkstudiet legges det derfor vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling og fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning.

Faget i lærerutdanningen skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Studentene vil få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, inkludert overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Det vil også være naturlig å involvere studenter med flerkulturell bakgrunn i den flerkulturelle undervisningen.

Arbeidet med faget på alle nivå vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i musikkfaget i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenom skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og er derfor sentralt på alle nivå. Læringsutbyttebeskrivelsene for faget presenteres under de enkelte emnene.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om læringsressurser og læringsmateriell til bruk i skolefaget på 1.-7. trinn og til uformelle læreprosesser utenom skolen, som for eksempel på internett.
• har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn 1-7 og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen
• kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
• kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
• kan notere egne komposisjoner og legge til rette musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på trinn 1-7
• kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring av elever på 1.-7. trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen på skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen

Undervisningen i studieenheten går over to semestre. Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning.

Faste undervisningstimer gjennom studieåret er normalt fordelt på:

• Hovedinstrument.
• Akkompagnementsinstrument.
• Musikkorientering.
• Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering.
• Fagdidaktikk.
• Metodikk.
• Kor- og ensembleledelse.

Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet.

Undervisning i ett eller flere temaer i Musikk 2 kan bli gitt på engelsk.

Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet understrekes særlig gjennom et fokus på idéhistoriske aspekter, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner eller musikkhistoriske emner, gjennom utøvende virksomhet samt i refleksjon over praksis.

I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli både bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene innenfor musikkfaget, og de vil arbeide med dem på flerfaglig basis.

Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen.

Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk.

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 1. til 7. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, både for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser.

Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme og forskningsbasert forankring for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet.

Studentene vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget.

Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon over ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (tredje studieår).
• Innlevering av to arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på to timer.
• Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse, med et omfang på 10 minutter per student.
• Skolekonsertprosjekt.
• Muntlig framlegg knyttet til fordypningstema i musikkorientering.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende emner:

• Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument.
• Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse.
• Hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt).

Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

Eksamen i emne 2 består av en praktisk-metodisk komponent og en utøvende komponent. Begge må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: til sammen ca. 25 minutter. Det legges vekt på en helhetlig vurdering av studenten.

• Den praktisk-metodiske komponenten: Studenten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det foran en gruppe studenter. Oppgaven gis 48 timer før eksamen.
• Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Studenten har med en repertoarliste på 5-7 stykker/sanger på eksamen. På eksamen prøves studenten i minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt.

Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Ved ny/utsatt eksamen må begge komponenter gjennomføres på nytt.

Det gis samlet karakter for G1MUS3100 og G1MUS3200. Begge deler må være bestått. Resultatet fra de to eksamener vektes likt ved samlet karakter.

Gradert karakter A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor.