EPN-V2

G1MAT1100 Matematikk 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Mathematics 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2016/2017
Emnehistorikk

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med i grunnskolen, særlig tallbegrep, ulike tallområder, tallsystemer, tallregning og relasjoner mellom regningsarter, geometri og måling og overgangen fra aritmetikk til algebra, med spesiell oppmerksomhet om begynneropplæringen
  • kunnskap i algebra, funksjoner, likninger, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning knyttet til lærestoffet i grunnskolen
  • kunnskap om hvordan matematikkunnskap utvikles gjennom undersøkelser, eksperimenter og påfølgende bevisføring
  • kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
  • kunnskap om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn både ut fra teoretisk og forskningsmessig kunnskap, herunder kunnskap om elever med spesielle vansker i faget
  • kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
  • kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk, blant annet kommunikasjon i matematikkundervisningen og betydningen av ulike representasjonsformer og overgangen mellom disse
  • undervisningskunnskap om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og kunnskap om alle de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget
  • kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
  • kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk både for enkeltelever og grupper av elever og ulike teori- og forskningsbaserte begrunnelser for metodene

Ferdigheter

Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • utvikle og bruke arbeidsmåter og læringsaktiviteter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kommunisere muntlig og skriftlig i matematikkundervisning med bruk av ulike språklige uttrykk, representasjonsformer, konkretiseringsmateriell og illustrasjoner, og kan også fremme slike ferdigheter hos elevene
  • bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i begynneropplæring og tallforståelse, geometri og i måling og brøk
  • analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
  • lytte til, fortolke, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill for å fremme elevers videre læring, både enkeltvis og kollektivt
  • bruke og vurdere kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, og kan ut fra resultatene tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
  • forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten har

  • forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold

Innholdet i kurset er definert ved læringsutbyttebeskrivelser for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse av både matematikkfaglig og matematikkdidaktisk karakter. Læringsutbyttet skal oppnås gjennom arbeid i tilknytning til følgende matematikkfaglige hovedtemaer:

Første studieår, høst

Vekt på begynneropplæring og tallforståelse:

  • Tall, tallsymboler, regning med tall, ulike tallsystemer i vår og andres kultur.
  • Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring.
  • Ulike strategier og algoritmer for addisjon og subtraksjon.
  • Prealgebra, tallmønstre, figurtall og likninger med en ukjent.

Første studieår, vår

Vekt på geometri:

  • Geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom.
  • Konstruksjon, geometriske steder.
  • Klassifisering.
  • Avbildninger, blant annet knyttet til formlikhet og symmetri.
  • Etnomatematikk; bruk av geometri i ulike kulturer.
  • Overgang mellom to og tre dimensjoner, for eksempel perspektivtegning og kart.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen i begynneropplæringsperioden. Dette er fordi det i denne perioden blir gitt en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og yrkesprofesjonen.
  • Fire skriftlige oppgaveinnleveringer (med et omfang på 10-20 sider) knyttet til faglige og didaktiske tema og observasjon i praksis.
  • En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæringen med IKT-krav.
  • En flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med IKT-krav. Oppgaven har fokus på språk og læring. Faglige og didaktiske begrunnelser er en sentral del av arbeidet.
  • Deltaking i arbeidet med respons på mappekrav.
  • Frammøte og deltaking i alle arbeidskrav.

For å få lov til å ta eksamen blir det krevd minimum 80 prosent deltakelse.

Det vil være krav om deltakelse i alle fellesforelesninger. Fellesforelesningene er profesjonsrettede og tar i stor grad for seg tema som nyanserer og utdyper pensum. Det kreves minimum 80 prosent deltakelse på disse forelesningene i løpet av året. Det vil være mulig å ta igjen fravær ved to anledninger i løpet av året, i form av en flerfaglig kompensatorisk økt per semester. Form og innhold til samlingen presiseres av faglærere. Dersom man har fravær i 1. semester, må man møte på høstens kompensatoriske samling ¿ uansett fag. Detaljert oversikt over fremmøtekrav finnes i årsplanen. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ¿godkjent¿ eller ¿ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ¿ikke godkjent¿, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering og eksamen

Eksamen i vårsemesteret, første studieår (15 studiepoeng)

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Omfang: seks timer. Det benyttes interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet.

Karakterskala

Det gis gradert karakter A-F.

Pensum i emne 1

Hinna, K., Rinvold, R., Gustavsen, T (2012). QED 1-7. 995 sider (ca. halve boka er pensum i emne 1, se semesterplan for nøyaktige antall sider)

Mc Intosh, A (2007). Alle teller! 167 sider (hele boka er pensum i emne 1)

Solem, I. H., B. Alseth, Nordberg, G. (2010). Tall og tanke. 366 sider (hele boka er pensum i emne 1)

I tillegg:

  • Forelesningsnotater.
  • Fagstoff som legges ut på høgskolens digitale læringsplattform.
  • Aktuelle artikler i samråd med faglærer.