Bachelorstudium i økonomi og administrasjon Programplan

Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er et 3-årig studium som tilbys på fulltid og utgjør 180 studiepoeng.

Det første studieåret er felles for alle. Også det andre studieåret er i hovedsak felles, bortsett fra 15 studiepoeng valgemner. I tredje studieår har studentene emner tilknyttet profilen de har valgt. Studentene velger mellom følgende fem profiler:

• Regnskapsfører
• International Business
• Bedriftsøkonomisk analyse
• Strategi og ledelse
• Samfunnsøkonomi

Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i økonomi og administrasjon. På vitnemålet fremkommer det hvilken profil man har valgt. De ulike profiler er beskrevet senere i programplanen.

Studenter som har gjennomført studiet vil ha grunnleggende kunnskaper innenfor det økonomisk-administrative fagområdet, og vil være kvalifisert for å gå direkte ut i arbeidslivet innen et bredt spenn av ulike stillinger både i privat og offentlig sektor.

Hovedmålene for studiet er å

• gi yrkeskompetanse innenfor det økonomiske og administrative fagfeltet i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor
• kvalifisere for videre studier
• være allmenndannende

Studentene skal i løpet av studiet velge profil. Se også de mer spesifikke beskrivelsene av innholdet nevnt under den enkelte profil.

Studiet er opptaksgrunnlag til de fleste masterstudier i økonomi og administrasjon i Norge. Det vil blant annet være grunnlag for opptak til vårt masterstudium i økonomi og administrasjon, og også for å velge profilen Regnskap og revisjon som blir et nytt tilbud ved vårt masterstudium fra og med høsten 2019. Med denne nye profilen vil man, i tillegg til å få sidetittelen siviløkonom, oppfylle utdanningskravene for å søke Finanstilsynet om tittelen statsautorisert revisor. Det er også mulig å fortsette på masterstudier i utlandet. Studiets målgruppe er derfor både de som ønsker å oppnå yrkeskompetanse og gå direkte ut i arbeidslivet etter avsluttet bachelorstudium og de som ønsker å fortsette på masterstudier for å oppnå tittelen siviløkonom eller statsautorisert revisor. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er også svært gunstig å kombinere med en rekke andre utdanninger.

Hvem gjelder programplanen og emneplanene for

Denne programplanen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2019. Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som kommer tilbake til en endret plan etter permisjonens utløp, må undersøke hvilke overgangsregler som tilbys for å få fullført studiet.

Et nasjonalt lovutvalg har fremmet forslag til lovendringer i utdanningskravene for regnskapsførere. Det vil bli foretatt endringer i emnesammensetningen i regnskapsførerprofilen ved vårt bachelorstudium så fort lovendringene er vedtatt. Det tas også forbehold om andre endringer i programplanen som følge av endringer i øvrige lover og forskrifter. 

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har høsten 2018 vedtatt en ny veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. Fagkravene i den veiledende planen vil også medføre noen endringer i innholdet i vår programplan. Programplanen blir oppdatert så snart det er fastsatt hvilke endringer som må gjøres, og disse vil også gjelde for kullet som tas opp høsten 2019. 

Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler å vente med å kjøpe lærebøker til man har snakket med den enkelte foreleser. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen.

Målgruppen for studiet er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag. Det er en fordel å ha interesse for å benytte analytiske verktøy (metode) i problemløsning både innenfor de økonomiske og de administrative fagene. Studiet har en betydelig internasjonal orientering og det egner seg derfor godt for studenter som ønsker seg en internasjonal karriere.

For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Vårt emne i matematikk bygger på R1/S1+S2 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.

Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. For å kunne søke på grunnlag av realkompetanse er det en del kriterier som må være oppfylt. På nettsiden finner du søknadsinformasjon, samt oversikt over de generelle og de spesifikke kravene som må være oppfylt for å kunne søke opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: 

https://www.oslomet.no/studier/soknad-og-opptak/realkompetanse

En kandidat med oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon skal ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og i bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten har tilegnet seg kunnskap om hvordan beslutninger treffes på mikronivå innenfor private og offentlige organisasjoner med sikte på å koordinere bruken av knappe ressurser for å nå organisasjonens mål.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten har utviklet forståelse for økonomiske problemstillinger, og har oppøvet sine ferdigheter til analytisk og kritisk tenkning, og kan gjennomføre grunnleggende analyser innenfor fagområdet.
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i sitt fagfelt
• Kandidaten kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og begrunne sine valg
• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan økonomisk-administrative emner kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Dette er det overordnede, generelle læringsutbyttet kandidatene skal ha etter oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon, men profilvalget vil også definere den enkelte students samlede læringsutbytte ettersom det er mulig å velge vidt forskjellige profiler innenfor dette studietilbudet.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i vår programplan for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen i dag en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. Omfang og organisering av etikkundervisningen vil bli endret som følge av ny veiledende plan utarbeidet av UHR. 

Emnet gir en introduksjon til programmering og algoritmisk tenkning i kunst og håndverk. Det har som mål å gi en bredere forståelse for hva programmering og algoritmisk tenkning kan være i faget og hvordan en kan bruke det i egen undervisning. Det legges opp til bruk av blokkprogrammering, som Scratch og eventuelt micro:bit, og muligheter for videre utforsking;med programmeringsspråket Processing. Emnet legger vekt på fagdidaktiske problemstillinger og hvordan knytte det opp til læreplaner med utprøving og refleksjon. Det retter seg mot lærere i grunnskolen og undervisning i ulike fag.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

;

Kunnskap;

Studenten;

• har kunnskap om;ulike metoder for;utforsking og;idéutvikling;;
• har grunnleggende kunnskap;om;programmering og;algoritmisk tenkning;;
• kan oppdatere sin kunnskap;i arbeid med læreplaner;og;programmering;i skolen;;

Ferdigheter

Studenten;

• kan utvikle, bearbeide og;dokumentere;idéer;
• kan anvende egnede digitale;verktøy;til utprøvinger;av;teknikker og uttrykksformer;innen programmering;

• kan planlegge og utvikle digitalt undervisningsmateriell;

;

Generell kompetanse;;

Studenten;

• har bevissthet om personvern;og;opphavsrett;i tilknytning til digitale produkter;

• har;forståelse for;bruk og utprøving av;digital;programvare;for programmering;i skolen;
• har videreutviklet;fagdidaktisk;kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning innen programmering og algoritmisk tenkning;

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet.;Praktisk- og teoretisk arbeid er nært knyttet sammen i;studiet. Det forutsettes stor grad av aktiv deltakelse i undervisningen. I;studiet;benyttes undervisningsformer som forelesninger, seminarer, veiledning og faglige debatter. Hensikten er å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige- forståelse og uttrykksevne.;Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.;

Studiet gjennomføres på deltid;der undervisningen er;lagt opp med;en;fysisk samling.;;Studiet omfatter om;lag;120;arbeidstimer for;studenten. Av disse er omtrent;25;timer undervisning og veiledning med lærere på samling.;De øvrige timer vil være arbeid individuelt og;eventuelt i;grupper.;

Obligatorisk aktivitet må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.;;

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:;

• faglige innføringer og demonstrasjoner;

• felles faglige drøftinger og vurderinger underveis;;
• gjennomføring av praktiske oppgaver;;
• gruppe- og/eller;prosjektarbeid;

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer noe fra emne til emne og omfatter bl.a. skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen), hjemmeeksamen, muntlig eksamen, mappeeksamen, samt bacheloroppgaven som er en større gruppeoppgave. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som pedagogisk hensiktsmessig på innføringsemner, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. I språkemnene benyttes både skriftlige og muntlige eksamener slik at studentene får vist at de har kunnskaper om fagstoffet i tillegg til ferdigheter i å formulere seg på engelsk, både muntlig og skriftlig.

For emner som undervises på norsk, utarbeides eksamensoppgaven på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For emner som tilbys til utvekslingsstudenter og foreleses på engelsk, blir eksamensoppgaven normalt utarbeidet kun på engelsk, og studentene velger selv om de ønsker å besvare på norsk eller engelsk. Unntak: i språkemnene og i emner med engelskspråklig foreleser må alle studenter besvare på engelsk.

OsloMet går gradvis over til at de fleste eksamener skal arrangeres digitalt. Det vil ikke fremgå av emneplanene hvilke eksamener som er digitale og hvilke som fortsatt er papirbaserte, og det er derfor viktig at du undersøker med faglærer hva som gjelder for de eksamener du skal ha det aktuelle semester. Det vil også fremkomme på studentweb om eksamen skal arrangeres digitalt.  

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eventuelt benyttes Bestått/Ikke bestått. Det vil være angitt i emneplanen hvilket vurderingsuttrykk som brukes.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se OsloMets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Universitetet ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden nedfor finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene https://student.oslomet.no/retningslinjer-fusk-eksamen

Studenter som er innvilget fritak for Samfunnsvitenskapelig metode og Markedsføring og etikk, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Når det gjelder bacheloroppgaven, er det reglene i emneplanen som gjelder.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. Det er ikke mulig å søke fritak før studenten er tatt opp og har startet på studiet.

Studenter som har fått innvilget fritak for emner og ønsker å fylle på med andre emner fra høyere årstrinn, må selv undersøke i emneplanen hvilke forkunnskaper som anbefales. Det kan også være noen emner man ikke får ta, fordi det kreves at visse eksamener fra lavere årstrinn først er bestått. Se blant annet hvilke valgemner som må være bestått i 2. studieår for å velge enkelte profiler i 3. studieår. Dersom man tar emner fra ulike årstrinn, er det viktig å være klar over at man må regne med kollisjoner mellom timeplaner og mellom eksamensplaner på tvers av årstrinnene.

Studenter med vitnemål for fullført og bestått høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon, og studenter som kan dokumentere at de to første studieårene fra bachelorgraden i økonomi og administrasjon er bestått ved et annet lærested, kan søke om en generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på 1. og 2. år i henhold til vår programplan, men det vurderes likevel om de mangler visse emner i vår programplan, og også om de har nok studiepoeng innen de ulike fagområder, jf kravene i Universitets- og høgskolerådets veiledende plan for minimumskrav for bachelorstudier i økonomi og administrasjon. 

Hvis man får en generell innpassing av de to første årene, men ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) i vårt 2. studieår, er det enkelte emner i 3. studieår, profil regnskapsfører, man ikke får tatt. Studenter som ikke er fritatt for Videregående finansregnskap og regnskapsteori, men har bestått et videregående kurs innen finansregnskap med årsoppgjør, kan likevel gis dispensasjon til å ta emnene i 3. år etter en individuell, faglig vurdering. Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 sp) må likevel tas før det kan utstedes vitnemål hos oss.

På studiets nettside finner du mer informasjon om fritak/godskriving.

Annen informasjon

Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, som det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med. Disse og annet regelverk finner du på universitetets nettsider.

I tillegg viser vi til studieadministrativ informasjon på studiets nettside, hvor du blant annet finner informasjon om forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene.

Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Canvas (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at mail sendes til studentmailen og ikke til privat mailadresse. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt.