REREG2000 Årsregnskap 2 med regnskapsteori Emneplan

Praksisopplæringen er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse.

Emnet bygger på Finansregnskap med IKT og delvis også på Investering og finansiering. Det er nødvendig å ha gode kunnskaper i elementær regnskapsføring/avslutning for å kunne følge undervisningen.

Etter å ha fullført emnet har kandidatene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har

• kunnskap om kvalitative og kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra til innsikt i ulike kunnskapstradisjoner og kunnskapstyper
• kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey, registerdata, intervju, observasjon/feltarbeid, fokusgruppe, tekst/dokumenter
• kunnskap om ulike analysetradisjoner innenfor kvalitativ og kvantitativ metode
• kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ tradisjon
• innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative og kvalitative studier
• kunnskap om formidling av resultater
• kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i empiriske studier

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design
• utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave i forhold til eget forskningsspørsmål
• anvende grunnleggende kvantitative analyseteknikker og tolke resultater fra disse
• utvikle kvalitative analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri
• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander
• tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt
• reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
• vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt
• vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk

Generell kompetanse

Studentene

• er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
• kan bruke etisk skjønn i forhold til egen rolle som forsker og hvordan datainnsamling kan virke intervenerende i menneskers liv
• kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter som; korrekt og fullstendig kildeinformasjon, informantanonymisering, konfidensialitet, forskeransvar

Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på universitetet.

Studentene skal skrive en prosjektskisse for masteroppgaven. Foruten å gi begrunnelse for problemstilling og valg av innfallsvinkel skal de utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. Forskningsetiske spørsmål skal drøftes. Studentene tilbys individuell veiledning på prosjektskissen. Prosjektskissen må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Ved ikke godkjent er det mulighet til å forbedre skissen en gang.

Prosjektskissen skal ha et omfang på maksimalt ti sider. På bakgrunn av godkjent prosjektskisse tildeles veileder til arbeidet med masteroppgaven.

Studentene skal ha en 6 timer skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. jf. Universitets- og høgskoleloven § 3-9, 6. ledd

Hjelpemidler til vurdering:

Ingen. Det er anledning til å søke om å bruke tospråklig ordbok.

Pensumliste

Pensum i kvantitative design:

JTK: Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. 2010. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Kapittel 23-25 (ca. 35 sider).

J: Johannessen, Asbjørn. 2010. Introduksjon til SPSS. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 4-6, 8-11 (ca. 115 sider)

R: Ringdal, Kristen. 2012. Enhet og mangfold. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Side 19-226, 259-417, 451-470 (ca. 385 sider).

S: Skog, Ole-Jørgen. 2004. Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1,2 og 4 (ca. 80 sider).

Kapittel 1 til 9 i boken til Ringdal, overlates til selvstudium.

Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret. 2014. Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6. (184 sider).

*Burman, Erica. 2004. Discourse analysis means analyzing discourse: Some comments on Antaki, Billig, Edwards and Potter "Discourse analysis means doing analysis: A critique of six analytic shortcomings". http://www.shu.ac.uk/daol/articles/closed/2003/003/burman2003003-t.html (15 sider)

*Diamond, Timothy. 2006. "Where did you get the fur coat, Fern?" Participant observation in institutional ethnography. I Institutional Ethnography as Practice, red. Dorothy E. Smith. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers. 45-63 (18 sider)

Gubrium, Jaber F. and James A. Holstein. red. 2009. Analyzing Narrative Reality. Los Angeles: Sage. 1-121. (121 sider)

Gulbrandsen, Liv Mette (red.).2014. Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis - en utforskende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 og 4. (46 sider).

Haavind, Hanne. 2000. På jakt etter kjønnede betydninger. I Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning, red. Hanne Haavind. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 7-59 (52 sider).

* Hydén, Lars-Christer. 1997. De otaliga berättelserna. I Att studera berättelser: Samhällsvetenskapliga och medisinska perspektiv, red. Lars-Christer Hydén og Margareta Hydén. Stockholm: Gothia, 9-29 (20 sider).

*Jackson, Alecia Y. and Lisa A. Mazzei. 2013. Plugging one text into another: Thinking with theory in qualitative research. I Qualitative Inquiry, 19(4) 261-271. (10 sider).

Järvinen, Margaretha og Nanna Mik-Meyer (red.). 2005. Kvalitative metoder i et interaksjonistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter. København: Hans Reitzels forlag. Kap. 1, 5, 8, 9, 13 (100 sider).

Kvale Steinar og Svend Brinkmann, 2015. Det kvalitative forskningsintervju. 3. Utgave. Oslo: Gyldendal. Kapittel 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13 (240 sider).

*Merrick, Elizabeth. 1999. An exploration of quality in qualitative research: Are "reliability" and "validity" relevant? I Using Qualitative Methods in Psychology, red. Mary Kopola and Lisa A. Suzuki. Thousand Oaks/London/New Dehli: Sage Publications. 25-36. (11 sider).

Ringdal, Kristen. 2012. Enhet og mangfold. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget

Søndergaard, Dorte Marie. 2000. Destabiliserende diskursanalyse: Veje ind i poststrukturalistisk inspireret empirisk forskning. I Kjønn og fortolkende metode, red. Hanne Haavind. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 60-104 (64 sider).

*Tonkiss, Fran. 2004. Using focus groups. I Researching Society and Culture, red. Clive Seale. Second Edition. Thousand Oaks. SAGE, 193-206. (14 sider).

Totalt 895 sider.

* Pensum merket stjerne vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Akademika ved oppstart.

Anbefalt litteratur

Burman, Erica. 2014. ¿It shouldn¿t happen here¿. Cultural and relational dynamics structured around the ¿poor child¿ . In Lucy Hopkins and Arathi Sriprakash (Eds.) The 'Poor Child': the cultural politics of education, development and childhood , London: Routledge

Jackson, Alecia Y. and Lisa A. Mazzei. 2012. Thinking with theory in qualitative research: viewing data across multiple perspectives. London: Routledge.

McLeod, John. 2003. Doing Counselling Research. Second Edition. London: Sage Publications

Magnusson, Eva and Jeanne Marecek,. 2015.Doing interview-based research: A learner¿s guide. Cambridge: Cambridge University Press.

Rhedding-Jones, Jeanette. 2005. What is research? Methodological practices and new approaches. Oslo: Universitetsforlaget

Widerberg, Karin. 2001. Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo: Universitetsforlaget

Willig, Carla. 2001. Introducing Qualitative Research in Psychology. Adventures in Theory and Method. Third edition. Berkshire: Open University Press

(Pensumliste ajour: Godkjent av instituttleder 21.12.2016)

Eksamen i emnet er:

Skoleeksamen på 6 timer i slutten av vårsemesteret.

15 dager høst (del 1) + 20 dager vår (del 2) obligatorisk praksisopplæring i ekstern barnehage hvorav fem dager obligatorisk praksisopplæring med fokus på overgang barnehage - skole.

Vurdering av praksisopplæringen er fordelt mellom praksislærer i barnehagen og av universitetets faglærere. Praksisopplæringen vurderes til bestått / ikke bestått.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til" Ikke bestått" i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Gradert skala A-F.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere. Heftet publiseres på universitetets digitale læringsplattform.

Anne Kari Ramboe Heimdal