Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet - Student

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet

Retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet

Publisert
Sist oppdatert

Fastsatt av høgskoledirektøren 14.2.2013 med hjemmel i forskrift 1.8.2012 om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) § 7-5 femte ledd. Endringer ble fastsatt av Utdanningsutvalget 22. mai 2024.

  • 1. Generelle bestemmelser
    • 1.1 Virkeområde for retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk ved OsloMet
  • 2. Rettigheter og plikter
    • 2.1 OsloMet sine plikter
    • 2.2 Kandidatens plikter
    • 2.3 Kandidatens rettigheter
  • 3. Fusk
    • 3.1 Hva er fusk?
    • 3.2 Fusk ved eksamen under tilsyn
    • 3.3 Fusk ved eksamen uten tilsyn og obligatoriske aktiviteter
    • 3.4 Særlig om hvordan vurdere saker om fusk
    • 3.5 Særlig om gjenbruk av eget tidligere arbeid
    • 3.6 Særlig om samarbeid ved innleveringer, hjemmeeksamen og mapper mv.
    • 3.7 Fullføring av eksamen og sensur ved mistanke om fusk og forsøk på fusk – før og etter eksamen
    • 3.8 Forsøk på fusk før og etter eksamen
  • 4. Saksbehandling på fakultet og i nemnd for studentsaker
    • 4.1 Saksgang på fakultetet
    • 4.2 Dokumentasjon
    • 4.3 Taushetsplikt
    • 4.4 Foreldelse
    • 4.5 Behandling i nemnd for studentsaker og Felles klagenemnd
    • 4.6 Sekretariatet til nemnd for studentsaker sin rolle

1. Generelle bestemmelser

1.1 Virkeområde for retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk ved OsloMet

Virkeområdet for retningslinjene er alle emner og fag på bachelor- og masternivå, PPU og videreutdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet). Retningslinjene gjelder for alle studenter og privatister som avlegger eksamen. Retningslinjene gjelder også for elementer i ph.d.-programmer så langt bestemmelsene passer jf. Forskrift om graden ph.d. ved OsloMet § 4-3 første ledd. 

Retningslinjene er et supplement til forskriften der en går i mer detalj på hva som regnes som fusk, saksgangen i fuskesaker etc. Det er derfor viktig at kandidatene gjør seg kjent med retningslinjene i tillegg til forskriften.

Retningslinjene gjelder fra avleggelsen av selve eksamen og til endelig sensur er falt, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 andre ledd.. Retningslinjene gjelder for alle eksamener, både med tilsyn og uten tilsyn (innleveringer, hjemmeeksamen mv.), og øvrige eksamener. De gjelder også for gjennomføring av obligatoriske aktiviteter. Slike aktiviteter kan for eksempel være arbeidskrav.

Universitets- og høyskoleloven benytter begrepet «kandidat» om studenter, privatister, ph.d.- kandidater og andre som avlegger eksamen eller er i en eksamenssituasjon. Retningslinjene vil derfor i det følgende referere til den forannevnte gruppen som kandidaten/kandidatene.

2. Rettigheter og plikter

2.1    OsloMet sine plikter

OsloMet skal sørge for at alle kandidater som avlegger eksamen eller obligatorisk aktivitet får tilbud om opplæring i kildebruk og har tilgang til informasjon om regler for sitering og bruk av kilder. OsloMet er forpliktet til å gi tydelig informasjon om det gjeldende regelverket for fusk. 
Før eksamen eller innlevering skal kandidatene ha tilgang til informasjon om hvilke hjelpemidler som er tillatt ved den enkelte eksamen eller obligatorisk aktivitet. Informasjonen skal også omfatte grensene for samarbeid dersom dette er tillatt for eksamenen eller den obligatoriske aktiviteten. Videre skal kandidaten også ha tilgang til informasjon om konsekvenser i form av reist mistanke om fusk/forsøk på fusk dersom bruken av tillatte hjelpemidler strekkes for langt og fører til at besvarelser blir for like. 

Bestemmelser som knytter seg til det enkelte emnes vurderingsform og gjennomføring skal derfor defineres i program- eller emneplanen.

2.2    Kandidatens plikter 

I eksamenssituasjoner og ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter stilles det høye aktsomhetskrav til kandidatene, og den enkelte kandidat har plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder og i den informasjon eller instruksjon som gis i tilknytning til den enkelte eksamen eller obligatorisk aktivitet. Dette gjelder hvilke hjelpemidler som er tillatt ved skriftlig eksamen under tilsyn, kildebruk og siteringsregler og dersom samarbeid er tillatt, hva grensene for dette er. At kandidaten ikke har vært kjent med regelverket som regulerer fusk eller ikke har gjort seg kjent med bestemmelsene fritar ikke kandidaten for ansvar.

2.3    Kandidatens rettigheter

I saker som gjelder fusk er det OsloMet som har bevisbyrden. Det er viktig å sikre god dokumentasjon gjennom hele prosessen og å sørge for at kandidatens rett til kontradiksjon kan ivaretas. Det betyr at kandidaten har rett til å bli hørt før en beslutning tas, og slik gis mulighet til å fremme sitt syn og imøtegå argumenter.

Når det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk skal kandidaten så snart som mulig informeres om saken og gis anledning til å uttale seg, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd. Etter forvaltningsloven § 12 første ledd har kandidaten rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson ved alle trinn i saksbehandlingen. Når kandidaten har valgt en fullmektig eller talsperson og det er kjent hvem denne er, skal all videre kontakt i utgangspunktet skje gjennom fullmektigen/talspersonen. Det er derfor viktig å avklare med kandidaten om hvem den videre kommunikasjonen i saken skal tas med der kandidaten har en fullmektig/talsperson.

Når fakultetet vurderer at det er behov for å undersøke saken nærmere skal kandidaten få informasjon om hva mistanken går ut på, hvordan saken vil bli behandlet videre og kandidatens rettigheter. Kandidaten skal i tillegg få tilgang til alle sakens dokumenter, det vil si dokumentene som vil ligge til grunn for behandling i nemnda. Sakens dokumenter vil ofte være plagiatrapport, sensorvurdering, kilden det mistenkes fusk fra, rapport fra eksamensvakt eller liknende.

Kandidaten har rett til innsyn i saken etter forvaltningsloven §§ 18-20.

I saker der utestengelse kan ilegges som en sanksjon har kandidaten rett til å få dekket advokatbistand fra det tidspunkt beslutning om at saken skal fremmes til nemnda tas jf. § 12-9. Når beslutning om at saken skal fremmes til nemnda tas anses fuskesaken som reist. En sak vil normalt anses som reist når kandidaten får et informasjonsbrev om nemndsbehandlingen. Kostnadene til advokatbistand dekkes etter offentlig salærsats og for øvrig på de vilkår som følger av salærforskriften.

3. Fusk

3.1    Hva er fusk?

Hva som anses som fusk er forankret i universitets- og høyskoleloven § 12-4 andre ledd. Fusk foreligger dersom en kandidat forsettlig har forsøkt å fuske eller grovt uaktsomt eller forsettlig har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter, eller forut for endelig sensur. Eksamenen eller aktiviteten kan da annulleres.

På OsloMet er fusk regulert i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 7-5. Det fremgår
av forskriftens § 7-5 andre ledd at som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:

a.   å ha ulovlig hjelpemiddel tilgjengelig under eksamen eller obligatorisk aktivitet
b.   å presentere andres arbeid som sitt eget
c.   å sitere eller gjenbruke egen bestått eksamen eller obligatorisk aktivitet uten tilstrekkelig kildehenvisning
d.   å sitere eller på annen måte benytte kilder uten tilstrekkelig kildehenvisning.
e.   ulovlig samarbeid med andre
f.    å handle i strid med gjeldende retningslinjer eller regelverk for den enkelte eksamen
g.   å medvirke til fusk.

3.2    Fusk ved eksamen under tilsyn

Eksamen anses som begynt ved angitt tidspunkt. Kandidaten har plikt til å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt til den enkelte eksamen. Ved skriftlig eksamen under tilsyn skal det stå oppført på selve eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt. Alt som ikke går inn under dette, betraktes som ulovlige hjelpemidler. Det er kandidatens eget ansvar å kun ta med seg tillatte hjelpemidler til anvist plass. Eksamensinspektørene foretar stikkprøver av hjelpemidler i lokalet på vegne av kandidater, og kandidater med ulovlige hjelpemidler rapporteres for mistanke om fusk.

Det vurderes som fusk dersom et ulovlig hjelpemiddel har vært tilgjengelig for kandidaten under eksamen. Det er ikke avgjørende om hjelpemiddelet har vært benyttet under eksamen. Det er heller ikke et vilkår at hjelpemiddelet befinner seg i selve eksamenslokalet. Det avgjørende vil da være om hjelpemiddelet har vært tilgjengelig for kandidaten, for eksempel på toalett. Det betraktes også som fusk/forsøk på fusk å kommunisere med andre kandidater som avlegger eksamen eller med andre i eller utenfor eksamenslokalet mens eksamen pågår.
Eksempler på fusk kan være at: 

  • ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
  • kandidaten snakker eller kommuniserer med andre om eksamensoppgaven under eksamensavviklingen
  • kandidaten får en annen til å avlegge eksamen for seg

Eksempler på ulovlige hjelpemidler ved eksamen kan være (listen er ikke uttømmende): 

  • løsark og lapper med pensumrelevant innhold («huske- eller fuskelapper»)
  • innskrevet/innlimt tekst/ark eller annen innarbeiding av faglig interesse i tillatte hjelpemidler som ordbøker, lovsamlinger eller annet
  • egne kladdeark/innføringsark med allerede «kladdet/innført tekst»
  • pensumbøker eller andre fagbøker som ikke er oppgitt under tillatte hjelpemidler
  • faglige oppslagsverk eller leksikon som inneholder mer informasjon enn en rettskrivingsordbok
  • kalkulatorer som ikke er av tillatt type
  • elektroniske hjelpemidler og mobiltelefon

I eksamenssituasjoner der kandidatene kan bruke PC, kreves det at kandidatene utviser
Spesiell aktsomhet og følger de anvisninger som blir gitt i forbindelse med eksamenen.

3.3    Fusk ved eksamen uten tilsyn og obligatoriske aktiviteter

Fusk i forbindelse med obligatoriske aktiviteter som for eksempel arbeidskrav og semesteroppgaver og skriftlige hjemmeeksamener, mapper/mappeeksamen, bachelor- og
masteroppgaver eller andre større oppgaver kan for eksempel være:

  • gjengivelse av stoff/materiale samt omskriving eller parafrasering hentet fra lærebøker, andre fagbøker, tidsskrifter, egne eller andres oppgaver osv. som er framstilt uten kildehenvisning og klar markering av at det er sitater. 
  • besvarelse eller tekst som er hentet ut fra internett og utgitt som egen besvarelse
  • besvarelse som er brukt av kandidaten til en tidligere eksamen eller tidligere obligatorisk aktivitet som har gitt uttelling
  • besvarelse som er brukt av en annen person til en tidligere eksamen
  • besvarelse som er utarbeidet av en annen person for kandidaten
  • besvarelse som er basert på fiktive kilder, falske eller uriktige data, eller observasjoner og fakta som er oppdiktet og fremstilt som sanne
  • innlevert arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn kandidaten selv
  • samarbeid som fører til at en besvarelse i det alt vesentlige er lik en annen besvarelse til samme eksamen der det kreves individuelle besvarelser

3.4    Særlig om hvordan vurdere saker om fusk

Bruk av skjønn i fuskesaker innebærer at hver sak blir behandlet individuelt, og at det blir gjort en grundig vurdering basert på de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak. Det vil kunne være tilfeller som befinner seg i en «gråsone», hvor det kan være nødvendig å skille mellom hva som skal betraktes som fusk/forsøk på fusk eller som en faglig umoden, svak eller uselvstendig besvarelse. Avdekking av fusk er først og fremst et faglig ansvar som påligger sensorene. Alt dårlig kildearbeid kan derfor ikke automatisk betraktes som fusk, og det er derfor viktig at det utvises skjønn både når den faglige vurderingen foretas og i vurderingen til studieadministrasjonen. Sensor bør vurdere om kandidaten strykes, gis trekk i karakteren og/eller bør få veiledning om kildebruk dersom besvarelsen er faglig umoden, svak eller uselvstendig. 

Momenter i vurdering av hvorvidt det foreligger mistanke om fusk i saker oversendt til studieadministrasjonen på fakultet kan for eksempel være hva slags oppgave det er, hvor langt ut i studieløpet studenten har kommet, om det er gjenbruk av eget arbeid eller andres og om arbeidet tidligere har gitt uttelling. I tillegg kan det tas hensyn til hvilken handling som har medført til mistanke om fusk og hva slags informasjon kandidaten har fått i forkant.

3.5    Særlig om gjenbruk av eget tidligere arbeid

OsloMet anbefaler å alltid henvise til tidligere arbeider for å tydeliggjøre hvor tekst er hentet fra og for at sensor skal se omfanget av gjenbruk. Da kan man også unngå å bli mistenkt for fusk på feil grunnlag. Likevel vil ikke gjenbruk uten kildehenvisning nødvendigvis utgjøre fusk. 

Gjenbruk av eget arbeid, det vil si å sitere eller på annen måte gjenbruke eget tidligere arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning, kan anses som fusk dersom det tidligere arbeidet har gitt uttelling i form av oppnådde studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen. Med eget arbeid som har gitt uttelling i form av studiepoeng menes for eksempel en bestått eksamen og med eget arbeid som har gitt uttelling i form av rett til eksamen menes for eksempel beståtte arbeidskrav. Det vises her til punkt 3.1, 3.2 og 3.3 som gir retningslinjer for hva som kan anses som fusk. Unntak foreligger dersom det gjenbrukte arbeidet stammer fra et forarbeid i samme prosjekt som naturlig kan gjenbrukes i sluttproduktet. Dette vil ikke anses som fusk. Det samme gjelder gjenbruk av eget arbeid som ikke har gitt uttelling i form av studiepoeng eller rett til eksamen selv om det mangler henvisning til tidligere besvarelse. 

Kandidatene kan henvise til tidligere arbeider gjennom å oppgi at teksten er hentet fra eget tidligere arbeid, emnekoden/navnet på emnet, semester og år. 

3.6    Særlig om samarbeid ved innleveringer, hjemmeeksamen og mapper mv.

Noen eksamens- eller vurderingsformer både tillater og forutsetter samarbeid mellom kandidatene, mens andre forutsetter at et individuelt resultat framlegges. Kandidaten skal i program- eller emneplan få tydelig informasjon om vurderingen skal være individuell eller felles for flere personer/en gruppe (samarbeid) og hva eventuelle grenser for samarbeid er. 

Ved individuell hjemmeeksamen eller andre innleveringer som skal være individuelle, er visse former for samarbeid mellom kandidatene tillatt. Slikt samarbeid kan eksempelvis dreie seg om diskusjon av problemstillinger, tolkning av oppgavetekst, utveksling av ideer til litteratur eller andre kilder. Men selve innleveringen skal være et selvstendig arbeid utformet av den enkelte kandidaten alene, og avskrift og kopiering er ikke tillatt. Dersom det ikke er tillatt å samarbeide under eksamensgjennomføringen skal dette komme tydelig frem av oppgaveteksten. 

Dersom to eller flere besvarelser er identiske eller i det alt vesentlige er svært like når det gjelder innhold og oppbygning, språk, faglige synspunkter, misforståelser og feil, kildehenvisninger eller annet, kan dette være et uttrykk for et ikke-tillatt samarbeid som kan bli betraktet som fusk/forsøk på fusk. Det er derfor svært viktig at kandidatene passer på og
setter seg grundig inn i hvor grensene går for tillatt samarbeid ved den enkelte eksamen.

3.7    Fullføring av eksamen og sensur ved mistanke om fusk og forsøk på fusk – før og etter eksamen

Dersom kandidaten mistenkes for fusk ved gjennomføring av skriftlig eksamen ved tilsyn har kandidaten rett til å fullføre pågående eksamen. Kandidaten kan også fullføre resterende eksamener fram til det foreligger et vedtak fra nemnda. Kandidaten har derimot ikke rett til å fremstille seg til eksamen eller prøve i det emnet som fuskesaken gjelder, så lenge saken er under behandling.

Når det har oppstått mistanke om fusk skal eksamensbesvarelsen normalt sensureres på vanlig måte, men sensuren skal ikke meddeles kandidaten før det foreligger avgjørelse i saken. Dersom nemnda fatter vedtak om annullering av eksamen, skal sensurvedtaket ikke gjøres kjent for kandidaten. Hvis nemnda ikke fatter vedtak om annullering, skal resultatet
publiseres/gjøres kjent for kandidaten.

3.8    Forsøk på fusk før og etter eksamen

Dette gjelder tilfeller der kandidaten skaffer seg eller får tilgang til eksamensoppgaven, eller hvor kandidaten forsøker eller klarer å endre sin besvarelse etter at eksamen er avholdt og før besvarelsen blir sendt til sensur.

Hvor grensen mellom forsøk på fusk og fullbyrdet handling trekkes, framgår av Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) s.54. Det er å anse som fusk når en kandidat har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk. Forsøk på fusk vil for eksempel foreligge i tilfeller hvor kandidaten før eksamen plasserer ulovlige hjelpemidler med sikte på at disse skal være tilgjengelige under eksamen, men blir oppdaget før eksamen begynner. Ved forsøk på fusk stilles det krav om fullbyrdelsesforsett. Det vil si at kandidaten må ha forsett om å gjennomføre fusk.

4. Saksbehandling på fakultet og i nemnd for studentsaker

4.1 Saksgang på fakultetet

Det er viktig at behandling av fuskesaker prioriteres og behandles uten ugrunnet opphold. Alle saker der det foreligger begrunnet mistanke skal utredes. I utredningen av saken skal fakultetet følge saksgangen i punkt. 1-2
Dersom fakultetet kommer til at det foreligger fusk eller forsøk på fusk på bakgrunn av det som foreligger av opplysninger, skal fakultetet opprette en saksfremstilling der de redegjør for saken og gir sin vurdering, uten forslag til vedtak. Saksfremstillingen med alle vedlegg sendes til sekretariat i nemnd for studentsaker. Når beslutning om at saken skal fremmes til nemnda tas anses fuskesaken som reist. Dette er normalt når kandidaten får informasjonsbrev om behandling i nemnd for studentsaker. Kandidaten skal ha kopi av saksfremstillingen med alle tilhørende vedlegg.

4.2    Dokumentasjon

En fuskesak kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder, og det må derfor som alminnelig prinsipp kreves klare bevis for at fusk eller forsøk på fusk har foregått.

Ulovlige hjelpemidler som oppdages i forbindelse med skriftlig eksamen under tilsyn skal dokumenteres ved behandling i nemnda. Dokumentasjonen i saken må være så fyldig og nøyaktig som mulig og omfatte alle aktuelle dokumenter. Hva som er aktuelt, vil variere med eksamensform eller aktivitet, fakta i saken og måten det er fusket på. Dokumentasjonen vil blant annet kunne omfatte:

  • kandidatens formalia, navn, studentnr. og ev. kandidatnr.
  • kandidatens studieprogresjon
  • programplanen med emne- eller kursinformasjon og ev. Tilleggsinformasjon
  • eksamensoppgaven med alle vedlegg, og ev. andre dokumenter
  • kandidatens eksamensbesvarelse
  • rapport fra eksamensinspektør ved eksamen under tilsyn
  • vurdering fra faglærer om relevans ved beslaglagte hjelpemidler m.m. ved eksamen under tilsyn
  • rapport fra sensor/faglærer ved eksamen uten tilsyn med kopi av kildene det er kopiert fra med markeringer og krysshenvisning til kandidatens besvarelse
  • referat fra fakultetets møte med kandidaten der kandidatens forklaringer eller uttalelser framgår
  • ev. skriftlige uttalelser og e-poster av betydning for saken.

4.3    Taushetsplikt

Den enkelte saksbehandler har taushetsplikt om at det foreligger mistanke om fusk eller forsøk på fusk, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd. Dette gjelder også sensorer, faglærere og andre ansatte som er i kontakt med slike saker.

Dokumenter i saker der det er mistanke om fusk/forsøk på fusk er unntatt fra offentlighet etter offentlighetsloven § 13 og forvaltningsloven § 13.

4.4    Foreldelse

Adgangen til annullering etter fusk eller forsøk på fusk foreldes ikke, og vitnemål eller karakterutskrift som eventuelt er utstedt, pliktes tilbakelevert til institusjonen. Ved manglende tilbakelevering i rett tid, kan institusjonen kreve namsmannens hjelp til dette etter tvangsfullbyrdelsesloven, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 fjerde og femte ledd.

4.5    Behandling i nemnd for studentsaker og Felles klagenemnd

Behandling av studentsaker ved OsloMet er delegert til nemnd for studentsaker, som har myndighet til å fatte vedtak i fuskesaker jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 femte ledd.

Nemnda fatter vedtak som førsteinstans i saker om mistanke om fusk eller forsøk på fusk. Hvis nemnda finner at en kandidat forsettlig har forsøkt å fuske eller grovt uaktsomt eller forsettlig har fusket gir universitets- og høyskoleloven § 12-4 følgende
sanksjonsmuligheter:

  • Annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs, jf. § 12-4 andre ledd
  • Utestengning fra OsloMet i inntil ett år og tap av retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven, jf. § 12-4 tredje ledd. I særlig grove tilfeller kan kandidaten utestenges i inntil to år jf. § 12-4 tredje ledd. 

Saksbehandlingen i nemnd for studentsaker er hovedsakelig skriftlig og med norsk språk. Behandlingen av saker som gjelder mistanke om fusk/forsøk på fusk er i utgangspunktet basert på skriftlig framleggelse av alt relevant materiale i saken. Kandidaten vil kunne få en mulighet til å uttale skriftlig i forkant av møtet og/eller muntlig under møtet der saken behandles. 

Nemnd for studentsaker sitt vedtak om annullering og/eller utestengning kan påklages jf. forvaltningsloven § 29.  Klage på vedtaket sendes først til ny behandling i nemnda. Hvis nemnda opprettholder vedtaket, oversender sekretariatet for nemnda klagen til Felles klagenemnd som fatter endelig vedtak i saken. 

Det kan ikke reises søksmål om gyldigheten av vedtaket fra nemnd for studentsaker, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, før kandidaten har nyttet sin adgang til å klage til Felles klagenemnd og klagen er avgjort der. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom Felles klagenemnd stadfester nemnd for studentsaker sitt vedtak, kan kandidaten bringe vedtak om utestengning inn for tingretten etter universitets- og høyskoleloven § 12-10 første ledd. Slikt søksmål mot universitetet må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger. Ved et søksmål vil universitetet dekke kostnadene for prøving ved tingretten, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-10 tredje ledd.

4.6    Sekretariatet til nemnd for studentsaker sin rolle

Sekretariatet underretter kandidaten eller kandidatens fullmektig/talsperson om vedtaket fra nemnd for studentsaker, herunder begrunnelsen for dette og de konsekvenser vedtaket får for kandidaten. Kandidaten opplyses om klagerett, frist for å klage, hvem som er klageorgan og hvem klagen skal stilles til, jf. forvaltningsloven kap. V.

Vedtak om utestengning i nemnd for studentsaker får normalt umiddelbar virkning som betyr at den iverksettes straks vedtak er truffet av nemnda. Vedtaket iverksettes også i de tilfeller der kandidaten påklager vedtaket til Felles klagenemnd.

Sekretariatet underretter fakultetet om vedtaket i nemnd for studentsaker. Fakultetet skal påse at kandidaten ikke deltar på eksamen, undervisning eller er i praksis i utestengningsperioden, og sørge for kontakt og informasjon til kandidaten i forbindelse med gjenopptakelse av
studiene når utestengningsperioden er over.