Publisert
Sist oppdatert
Koronavirus
Studiestedene er åpne. Les oppdatert informasjon for studenter og ansatte.
Fastsatt av høgskoledirektøren 14.2.2013 med hjemmel i forskrift 1.8.2012 om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) § 7-5 femte ledd.
Virkeområdet for retningslinjene er alle fag/emner på bachelor- og masternivå, PPU og videreutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Retningslinjene gjelder også for elementer i ph.d.-programmer når eksamen inngår, jf. forskrift om graden ph.d. ved HiOA § 4-3.
Retningslinjene gjelder både for obligatoriske arbeids- eller studiekrav og for eksamener med tilsyn og eksamener uten tilsyn (innleveringer, hjemmeeksamen mv.). Retningslinjene gjelder for alle studenter og for privatister.
Når det gjelder fusk eller forsøk på fusk under avleggelse av eksamen definerer høgskolen "eksamen" fra og med eventuelt obligatorisk arbeidskrav/studiekrav eller forprøve som grunnlag for eksamen til og med avleggelsen av selve eksamen og til endelig sensur er falt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 første ledd b.
Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har med virkning fra 1. september 2011 delegert til klagenemnda ved høgskolen å avgjøre saker om fusk/forsøk på fusk etter lov om universiteter og høyskoler §§ 4-7 første ledd, bokstav b og 4-8 tredje ledd. Behandlingen av saker vedrørende mistanke om fusk/forsøk på fusk skal i utgangspunktet være basert på skriftlig framleggelse av alt relevant materiale i saken. Saksbehandlingen i klagenemnda er med norsk språk.
Foreligger det begrunnet mistanke om fusk/forsøk på fusk, skal saken utredes og legges fram for klagenemnda til avgjørelse. Inntil saken er behandlet i klagenemnda er den å betrakte som en mistanke som utredes. Fuskesaker har alvorlige konsekvenser for studentene. I disse sakene er det særlig viktig at saksbehandlingen er god i alle ledd.
I saker som angår fusk, er det høgskolen som har bevisbyrden. Det er viktig å sikre god dokumentasjon gjennom hele prosessen og å sørge for at retten til kontradiksjon kan ivaretas.
Når det foreligger en begrunnet mistanke om fusk/forsøk på fusk skal fakultetet snarest mulig informere studenten om at en sak er under forberedelse, innkalle til møte og gi studenten mulighet til å uttale seg, jf. forvaltningsloven § 16. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson på alle trinn av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven § 12 første ledd. Når studenten har valgt en fullmektig eller talsperson og det er kjent hvem denne er, skal all videre kontakt skje gjennom fullmektigen.
Studenten har rett til å uttale seg skriftlig, og skal ha mulighet til å uttale seg om utsendte dokumenter og evt. nye opplysninger i saken, jf. forvaltningsloven §§ 17 og 18.
Studenten eller fullmektigen har rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven §§ 18- 20. Innsynsretten gjelder normalt bare innsyn i det faktiske grunnlaget, eksempelvis egne prøver, beskrivelse av hendelsesforløp og rapporter fra sensor/eksamensinspektør.
Fra sak om utestengning er reist, har studenten rett til å få utgiftene dekket av institusjonen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-8 femte ledd. Saken anses reist når den er oversendt fra Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling til behandling i klagenemnda ved HiOA. Studenten har rett til å få dekket kostnader til advokatbistand etter offentlig salærsats og for øvrig på de vilkår som følger av salærforskriften.
Før eksamen skal studentene ha tilgang til informasjon om hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt på eksamen. Studentene skal også få tilbud om opplæring og ha tilgang til informasjon om regler for sitering og bruk av kilder, samt andre forhold som har betydning for den enkelte eksamen. Informasjonen skal være tydelig, gis i en lett tilgjengelig form og være skriftlig/tilgjengelig på web.
Informasjonen skal også omfatte en presisering av grensene for samarbeid ved individuelle innleveringer i forbindelse med hjemmeeksamen, mappevurdering mv. og konsekvenser i form av reist mistanke om fusk/forsøk på fusk dersom disse strekkes for langt og fører til at besvarelser blir for like.
Bestemmelser som knytter seg til det enkelte emnes vurderingsform og gjennomføring skal også være å finne i program- eller emneplanen.
I eksamens- og prøvesituasjoner stilles det høye aktsomhetskrav til studentene, og den enkelte student har plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder og i den informasjon/instruksjon som gis i tilknytning til den enkelte eksamen. At studenten ikke har gjort seg kjent med bestemmelsene fritar ikke for ansvar.
Høgskolen i Oslo og Akershus ser svært alvorlig på fusk. Fusk/forsøk på fusk er både usolidarisk overfor medstudentene og et tillitsbrudd i forhold til høgskolen. Høgskolen utdanner til yrker og profesjoner der det kreves redelighet og pålitelighet i den yrkesmessige utøvelsen. Det forventes at dette også gjenspeiles i forholdet mellom høgskolen og studentene.
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes bl.a.:
jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-5 fusk.
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus blir bl.a. følgende eksamens- og prøveformer benyttet :
Vurderingsformene er dels tradisjonelle en-dags eksamener under tilsyn (skoleeksamen), dels innleveringer i form av prosjektarbeid, mappeeksamener, hjemmeeksamener eller annet som går fra noen dager eller uker til flere måneder.
I forbindelse med skriftlig eksamen under tilsyn skal det stå oppført på selve eksamensoppgaven hvilke eventuelle hjelpemidler som er tillatt. Alt som ikke går inn under dette, betraktes som ulovlige hjelpemidler. Det er tilstrekkelig at hjelpemidlene har vært tilgjengelig under eksamen - det er ikke avgjørende om studenten faktisk har benyttet/forsøkt å benytte seg av dem.
Ulovlige hjelpemidler kan være:
Studenten har plikt til å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt til den enkelte eksamen. I eksamenslokalet er det studentens ansvar å se til at bare tillatte hjelpemidler bringes med til anvist plass. Eksamensinspektørene foretar ikke kontroll av hjelpemidler i lokalet på vegne av studenter, og kandidater med ulovlige hjelpemidler rapporteres for mistanke om fusk.
Det betraktes også som fusk/forsøk på fusk å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen på områder utenfor selve eksamenslokalet, som for eksempel på toalettet, eller å være i kommunikasjon med medstudenter eller andre i eller utenfor eksamenslokalet mens eksamen pågår.
I eksamenssituasjoner der studentene kan bruke PC, kreves det at studentene utviser spesiell aktsomhet og følger de anvisninger som blir gitt.
Fusk i forbindelse med større oppgaver og hjemmeeksamen/mapper kan for eksempel være:
Det er viktig at studentene er trygge på hvordan de skal forholde seg for ikke å bli urettmessig mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Til tross for dette vil det kunne være tilfeller som befinner seg i en "gråsone", hvor det kan være nødvendig å skille mellom hva som skal betraktes som fusk/forsøk på fusk eller som en faglig umoden, svak eller uselvstendig besvarelse. Klagenemndas avgjørelser og praksis har imidlertid over år ført til at gråsonen framstår som mindre og reglene klarere. Alt dårlig kildearbeid kan ikke automatisk betraktes som fusk, og for å unngå forskjellsbehandling er det viktig at det utvikles skjønn og normer. Momenter som kan legges til grunn ved vurderingen av hvor alvorlig handlingen anses å være, kan være omfanget og måten den er utført på, oppgavens omfang og betydning, studentens studieår eller nivå og hvilke opplysninger/opplæring studenten har fått.
I saker som ikke vurderes som så alvorlige at de skal forelegges for klagenemnda, skal studenten få informasjon om manglene ved kildearbeidet og gis en skriftlig eller muntlig advarsel. Dette kan for eksempel gjelde i saker hvor kilder er oppført i litteraturlisten, men der det i selve teksten er mangler med hensyn til bruken av anførselstegn ved direkte sitat og/eller mangler ved henvisningene. Under forutsetning av at omfanget er lite og det er klart sannsynliggjort at studenten har gjort så godt hun/han kan og ikke har forsøkt å skjule noe eller fremstille andres arbeid som sitt eget, kan det være grunnlag for at studenten i stedet strykes eller det gis trekk i karakteren.
C. Fusk/forsøk på fusk - før og etter eksamen
Dette gjelder tilfeller hvor studenten før eksamen skaffer seg tilgang til eksamensoppgaven, eller hvor studenten forsøker/greier å endre sin besvarelse etter at eksamen er avholdt og før besvarelsen blir sendt til sensur.
Hvor grensen mellom forsøk på fusk og fullbyrdet handling trekkes, framgår av Ot.prp. nr. 40 (2001-2002). Det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk. Forsøk på fusk vil for eksempel foreligge i tilfeller hvor studenten før eksamen plasserer ulovlige hjelpemidler med sikte på at disse skal være tilgjengelige under eksamen, men blir oppdaget før eksamen begynner. Ved forsøk på fusk stilles det krav om fullbyrdelesforsett.
Noen eksamens- eller vurderingsformer både tillater og forutsetter samarbeid mellom studentene, mens andre forutsetter at et individuelt resultat framlegges. I forbindelse med innleveringer, hjemmeoppgaver/mapper skal det bl.a. framgå helt klart av den informasjonen som gis i forbindelse med den enkelte eksamen, om besvarelsen skal være individuell eller felles for flere personer/en gruppe.
Ved individuell hjemmeeksamen eller andre innleveringer som skal være individuelle, er visse former for samarbeid mellom studentene tillatt. Slikt samarbeid kan eksempelvis dreie seg om diskusjon av problemstillinger, tolkning av oppgavetekst, utveksling av ideer til litteratur/andre kilder. Eventuelle diskusjoner underveis i arbeidet kan også være aktuelt, men selve oppgaven/besvarelsen/arbeidet skal være utformet av den enkelte kandidat alene og avskrift eller kopiering er ikke tillatt.
Dersom to eller flere besvarelser i det alt vesentlige er svært like/identiske når det gjelder innhold og oppbygning, språk, faglige synspunkter, ev. misforståelser og feil, kildehenvisninger m.v., vil dette kunne være et uttrykk for et ikke tillatt samarbeid som kan bli betraktet som fusk/forsøk på fusk. Det er derfor svært viktig at studentene passer på og setter seg grundig inn i hvor grensene går for tillatt samarbeid ved den enkelte eksamen.
En fuskesak kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder, og det må derfor som alminnelig prinsipp kreves klare bevis for at fusk eller forsøk på fusk har foregått.
Ulovlige hjelpemidler som oppdages i forbindelse med skriftlig eksamen under tilsyn skal inndras, og legges fram som bevis for klagenemnda.
Dokumentasjonen i saken må være så fyldig og nøyaktig som mulig og omfatte alle aktuelle dokumenter. Hva som er aktuelt, vil variere med eksamensform, fakta i saken og måten det er fusket på. Det vil minimum omfatte:
Når saker om mistanke om fusk/forsøk på fusk oppstår, er det viktig straks å
Det er viktig at behandling av fuskesaker prioriteres og behandles uten ugrunnet opphold.
I disse sakene er prinsippet om lik behandling av studenter i like saker viktig, og fakultetene må legge vekt på å utvikle godt skjønn og normer på sine områder slik at forskjellsbehandling unngås.
Alle saker der det foreligger begrunnet mistanke, skal utredes. I tvilstilfeller eller ved behov for bistand, kan klagenemndas sekretær kontaktes.
Fakultetet skal innkalle studenten til en samtale og gjøre oppmerksom på konsekvensene av å bli tatt for fusk og innhente studentens forklaring. Studenten skal gjøres kjent med mistanken og bakgrunnen for den, og orienteres om videre saksgang og rettigheter. På bakgrunn av det som foreligger av opplysninger, skal fakultetet utrede saken og gi sin vurdering, men ikke komme med forslag til vedtak. Det skal framgå av saken hvilke navngitte personer som har vært involvert, da disse senere eventuelt vil kunne bli benyttet som vitner.
Saken med alle vedlegg sendes med notat til Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling (Sek. AK) ved Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering (Avd. STU) for videre behandling. Studenten skal ha kopi av dette notatet med alle vedlegg.
Sek. AK, som er sekretariat for klagenemnda, utarbeider saksframlegg og legger saken fram for klagenemnda med forslag til vedtak.
Når det oppstår mistanke om fusk skal besvarelsene ordinært sensureres på vanlig måte.
Når det er reist mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal karakteren holdes tilbake og ikke kunngjøres. Hvis klagenemndas behandling resulterer i annullering av eksamen, oppheves sensuren. Kommer klagenemnda til at eksamen ikke skal annulleres, skal studenten få opplyst karakteren. Dersom klagenemnda kommer til at det ikke foreligger fusk og besvarelsen blir vurdert til ikke bestått, har studenten rett til ny eksamen, prøve eller studie-/arbeidskrav, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-5 fjerde ledd.
Den enkelte saksbehandler har taushetsplikt om at det foreligger mistanke om fusk eller forsøk på fusk, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd. Dette gjelder også sensorer, faglærere og andre ansatte som er i kontakt med slike saker.
Dokumenter i saker der det er mistanke om fusk/forsøk på fusk er unntatt fra offentlighet etter offentlighetsloven § 13 og forvaltningsloven § 13.
Adgangen til annullering etter fusk eller forsøk på fusk foreldes ikke, og vitnemål eller karakterutskrift som eventuelt er utstedt, pliktes tilbakelevert til institusjonen. Ved manglende tilbakelevering i rett tid, kan institusjonen kreve namsmannens hjelp til dette etter tvangsfullbyrdelsesloven, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 fjerde og femte ledd.
Klagenemnda fatter vedtak som førsteinstans i saker om mistanke om fusk eller forsøk på fusk. Finner klagenemnda at en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket eller forsøkt å fuske, gir universitetsloven §§ 4-7 og 4-8 disse sanksjonsmulighetene:
Sek. AK underretter studenten eller fullmektigen om tid og sted for klagenemndas behandling av saken.
Studenten og fullmektigen har rett til å møte under behandlingen i klagenemnda.
Sek. AK underretter studenten om klagenemndas vedtak, herunder begrunnelsen for dette og de konsekvenser vedtaket får for studenten. Studenten opplyses om klagerett, frist for å klage, hvem som er klageorgan og hvem klagen skal stiles til, jf. forvaltningsloven kap. V.
Vedtak om utestengning i klagenemnda iverksettes normalt straks det er truffet og fra det tidspunkt klagenemnda bestemmer. Vedtaket kan iverksettes også i tilfeller der studenten påklager vedtaket til Felles klagenemnd.
Sek. AK underretter fakultetet om vedtaket i klagenemnda. Fakultetet skal foreta de nødvendige registreringer i vurderingsprotokollen, mens Sek. AK registrerer vedtak om utestengning i Felles studentsystem (FS). Fakultetet skal påse at studenten ikke deltar på eksamen, undervisning eller er i praksis i utestengningsperioden, og sørge for kontakt og informasjon til studenten i forbindelse med gjenopptakelse av studiene når utestengningsperioden er over.
Sek. AK varsler de øvrige institusjonene under universitets- og høyskoleloven om klagenemndas vedtak om utestengning og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen.
Vedtak i institusjonens klagenemnd om annullering og utestengning, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 tredje ledd og § 4-8 fjerde ledd. Fra 1. april 2006 er Felles klagenemnd klageinstans.
Klage på vedtak fattet av klagenemnda sendes først til ny behandling i klagenemnda. Hvis klagenemnda opprettholder vedtaket, oversender Sek. AK klagen til Felles klagenemnd som fatter endelig vedtak i saken.
Dersom Felles klagenemnd stadfester klagenemndas vedtak, kan studenten bringe vedtak om utestengning inn for tingretten etter lov om universiteter og høyskoler § 4-11. Slikt søksmål mot høgskolen må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger. Høgskolen dekker omkostningene ved søksmål i en rettsinstans.