EPN-V2

Norsk tegnspråk Programplan

Engelsk programnavn
Nowegian Sign Language
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Bachelorstudiet i norsk tegnspråk (180 studiepoeng) er et treårig utdanningsprogram med to alternative studieretninger. Studieretning tolking gir kvalifikasjon til stilling som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Studieretning tegnspråkdidaktikk forbereder studentene til veiledning, rådgivning og undervisning av voksne som skal lære norsk tegnspråk. Studenter som tas opp på programmet må kunne følge undervisning på norsk tegnspråk, og det er opptaksprøve for å komme inn på studiet.

Studentene på begge studieretningene går sammen det første året, og deles i mindre grupper i emnene som er studieretningsspesifikke. Fullført grad gir tittel Bachelor i norsk tegnspråk; på engelsk: Bachelor in Norwegian Sign Language.

Målgruppe

Målgruppen for bachelorprogrammet i norsk tegnspråk er personer som ønsker utdanning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel) eller ønsker å arbeide med undervisning og veiledning i og om norsk tegnspråk til voksne som skal lære tegnspråk. For å kunne gjennomføre studieretning tolking i bachelorprogrammet i norsk tegnspråk, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og godkjent opptaksprøve.

Søkere som kan dokumentere å ha fullført eksamen i 60 studiepoeng årsstudium i norsk tegnspråk med karakter C eller bedre i løpet av de siste tre år, kan fritas fra opptaksprøven. 

Søkere som har eksamen i faget norsk tegnspråk i videregående opplæring (jf. opplæringsloven § 3-9, dvs. «kan dokumentere videregående opplæring fra skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar») er fritatt fra opptaksprøven.

En godkjent opptaksprøve betyr at kandidaten innehar tilstrekkelige kommunikative ferdigheter i norsk tegnspråk til å ta del i studiets læringsaktiviteter.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
  • har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
  • har kunnskaper om oversettingsfaglige teorier, perspektiver og begreper
  • har kunnskaper om kommunikasjonsteori
  • har kunnskaper om yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
  • har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
  • har kjennskap til tolking mellom norsk tegnspråk og engelsk og skandinaviske talespråk (studieretning tolking)
  • har kunnskap om undervisning, veiledning og rådgivning i, om og på tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Ferdigheter

Kandidaten

  • er kompetent bruker av norsk tegnspråk
  • kan redegjøre for hva som kjennetegner norsk tegnspråk og tegnspråklige i Norge og internasjonalt
  • kan bruke ulike tolkemetoder og tolketeknikker (tolking mellom norsk og norsk tegnspråk, tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet) i ulike sammenhenger, og kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold (studieretning tolking)
  • behersker de ulike aktuelle tolketeknikkene som brukes av mennesker med døvblindhet, kan utføre hensiktsmessig beskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte (studieretning tolking)
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i norsk tegnspråk for voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
  • kan veilede i og om norsk tegnspråk til voksne innlærere av norsk tegnspråk som andrespråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper
  • kan gjøre rede for kompleksiteten i multimodal interaksjon og visuell kommunikasjon der tegnspråk inngår i samhandlingsrepertoaret
  • kan forklare grammatiske trekk ved norsk tegnspråk
  • har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte (studieretning tolking)
  • har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet, for å kunne undervise og gi rådgivning og veiledning til andrespråksinnlærere av norsk tegnspråk (studieretning tegnspråkdidaktikk)
  • kan demonstrere innsikt i bærekraft-, makt- og mangfoldsdiskusjoner knyttet til norsk tegnspråk som minoritetsspråk og tegnspråkliges posisjon i samfunnet

Innhold og oppbygging

Det første studieåret er felles for begge studieretningene, og består av en innføring i temaer knyttet til norsk tegnspråk og språklig samhandling, studier av tegnspråklige mennesker i norsk og internasjonalt perspektiv, språkholdninger og generelt arbeid med å utvikle egne ferdigheter i norsk tegnspråk. I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget fra første studieår og videreutvikle dette, i en av to ulike studieretninger; tolking eller tegnspråkdidaktikk. I det andre studieåret har studentene emnene språk og kommunikasjon samt etikk og profesjonskunnskap felles, og i det tredje året har studentene felles språk- og kommunikasjonsemner. Studentene på studieretning tolking får i andre studieår en innføring i tolking mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, samt skrivetolking. I tredje studieår går de videre med disse emnene, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, tolking til tegn som støtte for munnavlesning (TSS), yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt. Studentene på studieretning tegnspråkdidaktikk får i andre studieår en innføring i voksnes læring, andrespråkstilegnelse og -vurdering. I tredje studieår får de en fordypning i didaktikk for voksne, lingvistikk, døves transnasjonale nettverk, rådgiving og veiledning.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må alle emnene tilhørende hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Første studieår

I første studieår får studentene en innføring i språkvitenskap og språklig samhandling med vekt på tegnspråk. De blir kjent med ulike begreper og tilnærminger til å forstå døve, hørselshemmede, døvblinde og tegnspråklige. De skal opparbeide en bevissthet omkring holdninger og ideologier knyttet til tegnspråk og tegnspråklige og få verktøy som hjelper dem å utvikle egne ferdigheter i språklig kommunikasjon. Samtlige emner er felles for alle studenter.

Første studieår består av følgende emner:

Tegnspråk og tegnspråking 1, TEGN1100 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og døve i samfunnet, TEGN1200 (15 studiepoeng), 1. semester

Tegnspråk og tegnspråking 2, TEGN1300 (15 studiepoeng), 2. semester

Språkholdninger og språkideologi, TEGN1400 (15 studiepoeng), 2. semester

Praksis 1. år TEGP1000 (0 studiepoeng), 1. semester

Andre og tredje studieår

Andre og tredje studieår bygger videre på kompetansegrunnlaget fra første studieår. Det tilbys to ulike studieretninger; tolking og tegnspråkdidaktikk. Studieretning tolking har som mål å gi kompetanse og ferdigheter i tolking mellom mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med døvblindhet. For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring som involverer talespråk. For disse arbeides det heller med tolking mellom norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon (f.eks. andre tegnspråk). Studieretning tegnspråkdidaktikk har som mål å gi innsikt i andrespråksinnlæring, -undervisning og -vurdering hos voksne. Gjennom fordypning i norsk tegnspråk, lingvistikk og tegnspråkliges nettverk skal studentene gjøres i stand til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og veiledning av voksne som lærer norsk tegnspråk.

Andre studieår:

Felles emner

Profesjonskunnskap og etikk i arbeid med språk, TEGN2300 (15 studiepoeng) 3. semester

Tegnspråklingvistikk, TEGN2400 (15 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tolking

Introduksjon til tegnspråktolking, TEGN2110, 15 studiepoeng, 3. semester

Videregående tegnspråktolking, TEGN2120 (10 studiepoeng), 4. semester

Introduksjon til skrivetolking, TEGN2130 (5 studiepoeng), 4. semester

Praksis 2. år, TEGP2100 (0 studiepoeng), 4. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Andrespråkslæring og tegnspråkundervisning for voksne, TEGN2210 (15 studiepoeng), 3. semester

Voksnes læring og læringskultur, TEGN2220 (15 studiepoeng) 4. semester

Praksis 2. år TEGP2200 (0 studiepoeng), 4. semester

Tredje studieår:

Felles emne

Bacheloroppgaven, TEGN3900 (15. studiepoeng), 5. semester

Studieretning tolking

Reflekterende praksis, TEGN3110 (15 studiepoeng), 5. semester

Tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, TEGN3120 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3101 (0 studiepoeng), 5. semester

Skrivetolking, TEGN3130 (10 studiepoeng), 6. semester

Tegnspråktolking, TEGN3140 (10 studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år, TEGP3102 (0 studiepoeng), 6. semester

Studieretning tegnspråkdidaktikk

Lingvistikk for tegnspråklærere, TEGN3210 (15. studiepoeng), 5. semester

International Connections and International Sign Among Deaf People, TEGN3220/INTS6000 (15 studiepoeng), 6. semester

Voksnes læring og flerspråklighet TEGN3230 (15. studiepoeng), 6. semester

Praksis, 3.år,TEGP3200 (0 studiepoeng), 6. semester

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

3. studieår

5. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk tegnspråk. Et omfattende egenarbeid utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår i et eget emne på 15 studiepoeng. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teori relevant for tegnspråk, tolking og/eller tegnspråkdidaktikk. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Praksisstudier

Studieretning tolking i bachelorprogrammet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, tre uker i andre studieår og ni uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester eller andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker.

Studieretning tegnspråkdidaktikk har 6 ukers veiledet og vurdert praksis, to uker andre studieår, og fire uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg praktisk erfaring med å veilede og undervise voksne andrespråksinnlærere. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksissted og veiledere utvikles studentens ferdigheter i andrespråksundervisning og -veiledning. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen. Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Signo, Statped eller andre som har organisert undervisning i norsk tegnspråk rettet mot voksne.

Deltakelse på Døves Kulturdager eller andre større arrangement med tegnspråklige er praksis 1. år for begge studieretninger. Fordi tolking er en profesjonsrettet utdanning, er praksisperioden for studieretning tolk lenger enn for studieretning tegnspråkdidaktikk, som ikke er en profesjonsutdanning.

Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær studiestedet/hjemmet.

Innhold og formålet med praksis er beskrevet i emneplanene for respektive praksisperioder.

Internasjonalisering

Studentene kan søke om å få tilbringe femte semester ved et utenlandsk lærested som OsloMet har utvekslingsavtale med, eller delta på emnet International Connections and International Sign. Dette emnet gis i sjette semester, og inngår i studieretningen for tegnspråkdidaktikk. Det kan også tas av studenter på studieretning tolking, men da i tillegg til de andre ordinære emnene i vårsemesteret. Det blir også lagt til rette for at utenlandske studenter kan komme til OsloMet på utveksling og følge emner som er relevante for dem.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav

De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med ansvarlig faglærer.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Krav om deltakelse

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

For emnet TEGN3220/INTS6000 International Connections and International Sign Among Deaf People, gjelder andre krav. Se emneplanen.

Vurdering og sensur

Se hver enkelt emneplan i studiet for informasjon om vurdering og sensur.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen skal, så langt det er mulig, arrangeres innen rimelig tid. Vanligvis vil ny og utsatt eksamen arrangeres innen 3 måneder.

Øvrig informasjon

Programplan fastsatt av Det utdanningsvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo 11. april 2005 Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget ved LUI 30. juni 2015. Revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 29. januar 2018. Redaksjonelle endringer foretatt 9. juni 2017 og 30. april 2018. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019. Redaksjonell endring foretatt 29. januar og 5. mars 2021. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021. Større revisjon med studieretninger godkjent i Utdanningsutvalget LUI 29. november 2021. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 5. desember 2022. Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2023. Redaksjonell endring foretatt 15.mars 2024.